Gunn Irene og Frodes vei til å bli fosterhjem

 

Fra nysgjerrighet til realitet. Gunn Irene og Frode gikk veien om Pride

Frode og Gunn Irene er begge to 43 år og bor i Trondheim. Hjemme hos dem bor også datteren til Gunn Irene på 18 år og katten Eros. Frode er drosjeeier, og trener et guttelag fotball 9 år på fritiden. Han liker også å spille squash sammen med arbeidskollegaer. Gunn Irene er også selvstendig næringsdrivende, og driver en liten butikk. På fritiden liker hun å svømme og trene. Frode og Gunn Irene er veldig glad i å reise, og kjøpte i fjor ei hytte utenfor Trondheim som de gleder seg til å bruke i sommer.

 

PRIDE er et kompetansebasert opplæringsprogram som forbereder, utvikler og støtter blivende fosterhjem. Det kan tenkes som et ”prøverom” hvor de som er interessert i å bli fosterforeldre kan få et innblikk i hva oppgaven innebærer.

Kurset har et variert innhold og består av 10 samlinger à tre timer. PRIDE-opplæringen baseres på fem ferdighetsområder som er sentrale i alle samlingene. Teori blir formidlet både av kurslederne og ved selvstudie. Kurset inneholder også blant annet øvelser og gruppediskusjoner. Under kurset utarbeider kursdeltakerne en egen ”Livsbok”. Gjennom ”Livsboka” må deltakerne tenke gjennom hva de selv har opplevd  og erfart hittil i livet. De må også reflektere over følgende spørsmål: Er disse erfaringene til hjelp eller hinder for å gi god omsorg til barn? Dette blir nøye diskutert i løpet av fire hjemmebesøk. I nest siste samling arrangeres det en paneldebatt hvor deltakerne kan invitere med familiemedlemmer som vil bli for eksempel: ”fostersøsken”, ”fosterbesteforeldre”, ”fostertante” og så videre. Her får alle anledning til å stille spørsmål.

Hva er deres motivasjon for å bli fosterforeldre?
Gunn Irene og Frode kan ikke få egne barn. De sendte inn en adopsjonssøknad, men de var ikke gift på det tidspunktet og i tillegg var Trondheim kommune forsinket i behandlingen av søknader. De bestemte seg derfor for å skrinlegge tanken på adopsjon. Gunn Irene kjenner en fosterfamilie og begynte å leke med tanken på å bli fostermor. Hele prosessen startet da hun en regnfull dag plukket med seg en liten brosjyre om fosterhjem fra et stand som stod i Heimdal sentrum. Gunn Irene nevnte tanken om fosterhjem til Frode som var veldig positiv. Hun snakket mer med fostermoren hun kjente og sjekket ut litt om fosterhjem på nettet. De fant ut at dette var noe de ville gå videre på, og gikk i januar 2007 på et informasjonsmøte i regi av Omsorgsenheten for barn og unge.

Etter møtet var de enda mer sikre på at dette var noe for dem, og da de ble spurt om de var interessert i å gå på PRIDE-kurs følte de seg privilegert og takket ja. 

Hvilke forventninger hadde dere til kurset?
Frode:” Det var fremmed mark for oss, og vi var veldig spente på hva høsten skulle bringe.” De var også veldig spente på de andre kursdeltakerne. Gunn Irene: ”Jeg ble så lettet da jeg kom inn i rommet å fikk se at det var andre par der på vår alder”.

På forhånd visste de noe om innholdet i kurset. De visste at kurset inneholdt blant annet rollespill og gruppeøvelser. Livsboka hadde de hørt om, men de tenkte ikke da at det skulle bli så mye arbeid.  De visste om rammene, men ikke om hvilke tema de skulle igjennom.

Gunn Irene:  ” jeg hadde en forestilling om at vi skulle gå gjennom barns utvikling alderstrinn for alderstrinn. Det ble ikke helt sånn, men etter første samling tenkte jeg ikke noe mer på det”. Frode og Gunn Irene gikk inn med åpent sinn, og gledet seg til å gå på kurset.

Hvordan opplevdes det å gå et slikt kurs ?
Frode og Gunn Irene opplevde det som positivt at kurset gikk over lengre tid. En helg i måneden passet fint, og de følte ikke at det tok mye av deres tid. Det var også passe tid mellom hjemmebesøkene. Tiden i mellom fikk de brukt til å bearbeide samlingene. De gledet seg mellom hver helg til å se ”gjengen” igjen. Det var også fint å få kontakt med andre som var i samme situasjon, og som man kan sende en e-post eller ta en telefon til. Teorien som kurslederne presenterte var forståelig, men det var litt tyngre å lese teorien under selvstudie. Gunn Irene og Frode føler de sitter igjen med mye ny kunnskap.

Hvordan var det å jobbe med ”Livsboka” ?
Frode: ” Litt skremt etter første helgen. Det var veldig stor arbeidsmengde, og jeg visste ikke helt hva kurslederne forventet. Arbeidet med Livsboka var veldig lærerik, og på samme tid tøft fordi du blir nødt til å gå i dybde på ting.”  Frode føler at han har blitt flinkere til å sette ord på følelser, og ble bedre kjent med seg selv. Han måtte reflektere over spørsmål som man ikke tenker over i det daglige.

Gunn Irene: ” Jeg føler det er lettere å svare på spørsmål på papir enn muntlig. Jeg måtte legge fra meg boken i perioder for å tenke og føle. Det ble følelsesmessig tøft av og til.”

Begge to følte seg litt roligere etter at kurslederne sa at det finnes ingen fasitsvar, og det var også betryggende å vite at ”Livsboka” bare blir lest av de to kurslederne.Spesielt fant de arbeidet med genogram og tap som lærerikt. De føler de lettere kan sette seg inn i barnets følelser, og de føler seg styrket av å jobbe med vanskelige temaer. De tror at ”Livsboka” kunne vært fint for alle og en hver. Gunn Irene og Frode føler de har kommet tettere sammen, og har fått en felles forståelse fordi de har vært gjennom noe sammen som par.

Hva fikk dere mest utbytte av?
Frode og Gunn Irene synes det er vanskelig å peke på noe spesielt. De føler at de har fått litt læring om alt, men at rollespillene var noe som satt stort preg. Gjennom rollespillene fikk de føle det på kroppen, og satt følelser på spesielle situasjoner. De føler seg generelt sterkere som menneske, og de har fått en innsikt i kunnskap som ikke er åpen for alle. De ville aldri ha vært foruten dette kurset.

Hva var mest utfordrende?
Gunn Irene: ”For meg var det å jobbe med Livsboka det vanskeligste, men på en måte gjorde det veldig godt. Alle har erfaringer på godt og vondt”

Prosessen med å finne ut hvilke ferdigheter de var gode på og ikke, var utfordrende for de som par. De ble bevisste på hverandre sine egenskaper, og oppdaget etter hvert at de utfylte hverandre bra. Gunn Irene husker spesielt en øvelse hvor hun i rollen som biologiske mor skulle skrive et brev til den fosterfamilien hvor barnet ”hennes” bodde. Gunn Irene syntes det var utfordrende, men skjønte da hvor viktig det er å har et godt samarbeid med biologisk familie. Hun fikk gjennom denne øvelsen satt seg inn i den biologiske familien sitt ståsted. Gunn Irene føler kurset innehold mange slike ”aha-opplevelser.”

Er det noe som kunne vært annerledes på kurset?
Slik som kurskveldene var delt opp denne gangen synes de begge to at det ble litt dårlig tid på å jobbe med første del av ”Livsboka”. Det ble en stor arbeidsmengde på kort tid. Et annet ønske ville vært å ha den avsluttende paneldebatten på et tidligere tidspunkt, slik at man fikk involvert nettverket underveis i kurset. Ellers synes de begge to at kurset har et fint opplegg, og pausene ga litt tid til sosialt samvær. De føler at kurset inneholder mye alvor, men samtidig er det rom for masse humor. De opplevde en fin kjemi med gruppa og kurslederne.

Hvilke forventninger har dere til barneverntjenesten?
Begge to føler det er betryggende å vite at man har et apparat bak seg, og at det blir viktig å bruke det. De er veldig spendte på oppfølgeren siden det er en person de skal ha mye med å gjøre. De ser for seg at det kan bli utfordrene hvis det blir samarbeidsproblemer, men de kommer til å ta ting som det kommer. Vanskelig å vite om sånne ting på forhånd.

Hvordan ser dere på å ta i mot fosterbarn nå?
Frode  og Gunn Irene føler seg trygge på å ta utfordringen med å være fosterforeldre. De er sikre på at de vil mestre oppgaven. De føler seg så klar at de kunne ha tatt i mot en plassering i dag.

Er det nødvendig med PRIDE-kurs ?
Gunn Irene og Frode: ”Absolutt, ville aldri vært foruten det”  De mener alle og en hver har godt av å gå et slikt kurs. De mener det er viktig å sette seg inn i andre sitt ståsted for å være i stand til å få en forståelse av andre sine følelser og situasjoner.

Er PRIDE-kurset  noe å grue seg til?  
Gunn Irene og Frode: ”Nei, man må huske på at alle som begynner er i samme båt. Alle er der av samme grunn. Det anbefales, og vi er kjempe stolte av å fått vært med på kurset”

Hvordan var det å jobbe i gruppe?
De opplevde det å jobbe i gruppe som mer lærerikt enn vanskelig. De følte det var et godt klima innad i gruppa, og mye bruk av humor gjorde stemmingen god. De følte det ikke var noe problem å utlevere seg, siden alle var i samme situasjon.

Har dere mer elle mindre lyst til å bli fosterforeldre?
Frode og Gunn Irene følte seg mer sikker på at dette var noe de ønsket jo lengre de kom inn i kurset. Kurset har gjort at de føler seg sikrere på at de har det som skal til, og er kjempe motiverte for å ta i mot et fosterbarn.

Har dere noen råd til de som lurer på om de skal bli fosterforeldre?
Frode og Gunn Irene: ”Ikke vær redd for å ta kontakt med barnevernstjenesten i din kommune for å stille spørsmål du lurer på. Gå på informasjonsmøter og PRIDE-kurs. Det er ingen forpliktelser”.