Siste lokalnytt

April 2010

I disse dager er det 70 år siden krigen kom til Norge og til Trondheim. På Trondheim folkebibliotek børster vi støvet av et omdiskutert tidsdokument fra okkupasjonstida!


Trondheim og avisene på 1930-tallet

Trondheim er kjent for å ha vært en by med mange aviser. På 1930-tallet var det 5 dagsaviser som sloss om hegemoniet:

Adresseavisen (organ for Høyre) var eldste avisa i Trondheim. Den hadde en sterk posisjon fram til rundt 1920. Deretter gikk den kraftig tilbake. Rundt 1927 sto den i fare for å forsvinne, men refinansiering fikk den på fote igjen. Avisa hadde vært i fin vekst på 1930-tallet.

Dagsposten (fra 1877) var den dominerende byavisa mesteparten av 1930-tallet. Den var talsrør for Frisinnede Venstre/Frisinnede Folkeparti.

Nidaros (venstreavis) hadde si storhetstid på 1920-tallet. Oppslutninga fikk seg en knekk i forbindelse med striden rundt bynavnet i 1930-31.


Arbeider-Avisen (Arbeiderpartiet) var også ei stigende stjerne på 30- tallet. Den vant oppslutning etter hvert som sosialdemokratiet fikk sterkere kontroll med arbeiderklassen.

Ny Tid hadde blitt organ for Norges kommunistiske parti etter at kommunistene hadde flertallet i Arbeiderpartiet i Trondheim ved partisplittelsen i 1913. Avisa var byens største avis i årene rundt 1920. Men utover på 30-tallet sank populariteten, og den gikk inn i 1939. (Etter krigen var den på gata igjen, men kun for en kort periode).

De 4 førstnevnte avisene hadde alle et opplag rundt 10-15000 eksemplarer i 1940.

Trondheim og avisene 1940-45

Umiddelbart etter 9. april ble avisene oppsøkt av presseoffiserer fra okkupasjonsmakta. Det ble gitt noen veiledende instrukser om hvordan pressen skulle forholde seg, og det ble gjort klart at en ikke lenger kunne skrive hva som helst om den politiske situasjonen. Til å begynne med fungerte dette ganske vilkårlig, men lenger utpå sommeren kom sensuren inn i mer systematiske former. I tillegg til det som ikke kunne skrives, var det også store mengder stoff som avisene ble pålagt å trykke (politiske meddelelser).

De avisene som hadde markert seg med kritikk av Hitler og nazismen før krigen (Arbeider-Avisen og Nidaros) var naturlig nok dristigst i å utfordre den politiske nyordninga. Allerede i månedsskiftet august-september fikk Arbeider-Avisen ei ukes "arrest" (fikk ikke komme ut) pga. utfordrende innhold. Avisa fortsatte ufortrødent med si offensive linje (kritikk av NS og den tyske politikken i mer eller mindre skjult språk). Til slutt ble det for mye for okkupantene. 28. januar 1941 kom Arbeider-Avisen ut for siste gang under krigen. Den gjenoppsto først i mai 1945. Avisa sin uredde redaktør Harald Langhelle ble skutt av tyskerne i oktober 1942.

Nidaros sto også for ei obstruksjonslinje overfor de nye makthaverne, og fulgte ikke villig opp de påbudene som ble gitt. Resultatet ble at også denne avisa ble forbudt. Siste nummer av Nidaros under krigen kom den 17. april 1941.

Deretter hadde folk i Trondheim to ledende dagsaviser å velge mellom (ei mindre avis, Nasjonalbladet, var organ for Bondepartiet. Den hadde markert seg med tyskvennlige holdninger, og gikk inn i Adresseavisen i 1942).

Adresseavisen holdt det gående hele krigen igjennom. Avisa manøvrerte hårfint, men markerte mer passiv motstand mot pressesensuren og påbudene. I november 1941 ble redaktørene avsatt, og inn kom isteden Nasjonalbladets tyskvennlige redaktør Jac. Skylstad. Etter hvert fikk avisa et kraftig oppsving. Den opparbeidet seg et hegemoni som den tok med seg inn i etterkrigstida.

Dagsposten kom ut som vanlig de første månedene av okkupasjonen. Avisa hadde gitt uttrykk for pro-tyske holdninger i mellomkrigstida. Fra oktober 1940 ble avisa offisielt organ for Nasjonal Samling. Dermed var avisas skjebne beseglet. Siste nummer av Dagsposten kom samme dag som den tyske kapitulasjonen, 8. mai 1945. Nesten 70 års avishistorie var over.

Trondheim folkebibliotek har oppbevart Dagsposten i innbundet format, nærmest komplett 1940-45. Å bla i disse avisene gir oss et godt tidsbilde fra Trondheim under okkupasjonen. Men vel å merke: Dette er altså ”nyorienteringa” og de tyskvennlige si historieformidling! Alt som smaker av motstand mot det nye regimet blir enten undertrykt eller omtalt i negative ordelag, og den overordna parolen i utenrikspolitikken er at ”Tyskland seirer på alle fronter!” Våren 2010 vil det være mulig å bla i de oppbevarte krigsårgangene av Dagsposten. De blir presentert i tilknytning til ”aviskroken” i 2. etasje på hodedbiblioteket!

                                 


Kort avishistorikk - Trondheim 1945-

Noen aviser (som Adresseavisen i Trondheim) fikk komme ut under krigen, mens mange andre (som Nidaros og Arbeider-Avisen) ble stoppa av tyskerne. De førstnevnte fikk en stor fordel i forhold til de som måtte innstille. Derfor ble det iverksatt et nasjonalt ”avisoppgjør” etter krigen. Tanken bak dette var at krigsavisene skulle betale en del av overskuddet til en felles ”pott”, som skulle komme de stansete avisene til gode. På landsbasis var Adresseavisen den avisa som måtte ut med desidert størst beløp til denne felleskassa (600000 kr. Det nest største beløpet gjaldt Bergens Tidende- 194000 kr.). Dette illustrerer godt hvor stor fordel det ble anslått  at Adresseavisen hadde hatt i avismarkedet i Trondheim i forhold til konkurrentene.

Adresseavisen har dominert avisbildet i Trondheim siden 1945. Etter 1996 har den vært i monopolsituasjon som dagsavis i byen.

Nidaros hadde tradisjoner tilbake til 1902, men måtte altså innstille i 1941. Etter krigen kom den imidlertid fort i gang igjen, og kom ut som dagsavis til og med 1956. Året etter opphørte den pga. sviktende inntekter. Men i 1959 kom avisa atter på banen, heretter med færre utgaver pr. uke. I 1989 forsvant avisnavnet Nidaros, men foretaket lanserte umiddelbart Trondheims-Avisa. Her ble det satsa friskt, og i 1990 var den på gata som søndagsavis, den første slike i Norge på 70 år. Tiltaket ble godt mottatt, men nokså umiddelbart var også flere større konkurrenter (deriblant Adresseavisen) ute med avis på søndag. Pionertiltaket ble med andre ord ”kvelt” av de større aktørene, og Trondheimsavisa forsvant for godt i desember 1990.

Arbeider-Avisen (Arbeider-Avisa fra 1946) kom også ut ganske umiddelbart etter at krigen var slutt. Den kom ut som dagsavis til november 1993. De gamle partiavisene var da stort sett historie, og nye eierstrukturer hadde overtatt avismediene. Avisa fortsatte med nytt navn: Avisa Trondheim. Under dette navnet fortsatte den som dagsavis til februar 1996, da det var slutt. I 2008 ble det (av fagbevegelsen i Trondheim) tatt initiativ til å gjenopprette et avisalternativ i byen, under navnet Arbeideravisa. Dette tiltaket strandet etter 28 ukentlige nr.

Ny Tid var ei tradisjonsrik trondheimsavis på ytterste venstre fløy. Som nevnt gikk den inn i 1939. Men etter krigsinnsatsen var kommunistene i medvind, og avisa kom i gang igjen som dagsavis i 1945. Men i mai 1947 var det atter slutt. (Men navnet Ny Tid gjenoppsto i 1975, da Sosialistisk Venstreparti sentralt starta opp sitt nyhetsblad. Avleggere av dette foretaket kommer fortsatt ut i 2010).

Fredsvåren 1945 kom det også ei ny dagsavis på markedet i Trondheim: Dagsavisa. Den hadde kristelig profil, og overtok en del av det tekniske utstyret etter Dagsposten. Dagsavisa gikk inn etter å ha fullført 10. årgang i 1954.

Noen kilder:

Wikipedia (Oppslag på avistitlene)

Hermann Hansen/Per Kristian Orset: Mellom linjene. Trondheimsavisene under krigen. 1985

Guri Hjeltnes: Avisoppgjøret etter 1945. 1990

Norske aviser 1763-1973. 1974. (Bibliografi).

Ansvarlig for denne siden: Einar Rædergård