Grenseverdier for luftkvalitet

 

SFT/Folkehelsa sine luftkvalitetskriterier, nye nasjonale

grenseverdier (forskrift) og EUs grenseverdier for luftkvalitet.

Alle tall unntatt CO er oppgitt i µg/m³ luft; grenseverdi for

CO er gitt i mg/m³ luft. 

Stoff	Midlingstid	SFT - luftkrit.	Ny forskrift	EU
Nitrogendioksid (NO2)	1 time	100	200 1) (18 pr. år)	200 1) (18 pr. år)
Nitrogendioksid (NO2)	1 år		40 1)	40 1)
Svevestøv (PM10)	1 døgn	35	50 2) (35 pr. år)   50 1) 4) (7 pr. år)	50 2) (35 pr. år)   50 1) 4) (7 pr. år)
Svevestøv (PM10)	1 år		40 2)	40 2) 20 1)
Svevestøv (PM2,5)	1 døgn	20
Svoveldioksid (SO2)	1 time		350 2) (24 pr. år)	350 2) (24 pr. år)
Svoveldioksid (SO2)	1 døgn		125 2) (3 pr. år)	125 2) (3 pr. år)
Benzen (C6H6)	1 år		5 1)	5
Karbonmonoksid (CO)	Maks. 8 timer		10 2)
Bly (Pb)	1 år		5 3)
Ozon (O3)	1 time	100
Ozon (O3)	8 timer	80		110

1) skal overholdes innen 1.1.2010

2) skal overholdes innen 1.1.2005

3) skal overholdes f.o.m. oktober 2002

4) innskjerping skal vurderes i 2004

 

SFTs luftkvalitetskriterier

Folkehelsa og SFT har utarbeidet anbefalte kriterier for luftkvalitet (revidert m.h.p. svevestøv, PM10 og PM2,5 i 1998), satt på basis av at eksponeringsnivåene må være 2-5 ganger høyere enn kriteriene før  helseeffekter kan forekomme. Overskridelser av disse kriteriene kan derfor ikke entydig tolkes som helseskadelige. Helseskader kan dog ikke utelukkes hos spesielt sårbare personer ved luftforurensningsnivåer under de anbefalte verdiene. Spesielt sårbare personer i denne sammenheng er eldre, barn og personer med luftveis-/lunge- og hjerte-lidelser. Luftkvalitetskriteriene er ikke juridisk bindende.

 

Ny forskrift

En ny Forskrift om lokal luftkvalitet trådte i kraft 4. oktober 2002. Den innebærer en kraftig skjerping av kravene til luftkvalitet som gjaldt i den forrige Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Den nye forskriften overfører et atskillig større ansvar på kommunene. Kommunene skal nå sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføring av målinger/ modellberegninger samt gjennomføring av tiltaksutredninger. Det er imidlertid eier av forurensende anlegg som er ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltaksutredninger/tiltak, og som skal dekke kostnadene ved de nødvendige tiltakene. Typiske, forurensende anlegg som kan falle inn under forskriften er veier, transportterminaler (havneanlegg, kaianlegg, bussterminaler, lastebilterminaler o.l.), industribedrifter, fyringsanlegg m.m.

Kravene i den nye forskriften innebærer en harmonisering med EUs regelverk for luftkvalitet.

Grenseverdiene i den nye forskriften gjelder fra 2005/2010 (se tabellen over).

 

EUs grenseverdier for luftkvalitet

Disse grenseverdiene er fundert på direktivene 96/62/EF, 99/30/EF og 2000/69/EF, og tar i hovedsak utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons anbefalte retningslinjer.