Årsmelding 2001

Merkeåret for Trondheim Studentråd

Arbeidet med å danne Studentrådet startet sommeren 2000, og etter flere samtaler mellom studentene og kommunen kulminerte prosessen i et vedtak i bystyret 29. mars 2001. Fra og med denne dagen fikk Studentrådet et mandat å arbeide etter. De vesentligste punktene i mandatet er følgende:

· Trondheim Studentråd skal være et rådgivende høringsorgan opp mot formannskapet og bystyret i Trondheim kommune.
· Det skal være gjensidig kommunikasjon mellom kommunale beslutningsorganer og Trondheim Studentråd.
· Studentrådet kan gjennom rådmannen fremme saker for formannskapet og bystyret.

Mandatet gjør Studentrådet til et unikt samarbeidsorgan som bedrer hverdagen for studentene og fremmer Trondheim som studieby. De månedlige møtene kunngjøres i kommunens møteplan, og er åpne for alle interesserte.

Trondheim Studentråd består av åtte representanter med tilhørende vara.
Representanter for 2001 var:
· To representanter fra bystyret
Emil Raaen (Ap), leder
Monica Rolfsen (V)
· Leder for Velferdstinget i Trondheim
Roger Færestrand Beite, nestleder
· Leder for Studenttinget ved NTNU
Ivar Munch Clausen
· Leder for Studentparlamentet ved HiST
Fredrik Øvergaard (januar – juni)
Henriette Dyrø (juli – desember)
· Leder for Studentrådet ved DMMH
Martin Ottesen
· To representanter fra administrasjonen i kommunen
Anne Reinton
Anne Lise Nessæther

Bystyresekretariatet er sekretariat for rådet. I tillegg er konserndirektøren for Studentsamskipnaden i Trondheim fast observatør.
Etter en trang men vellykket fødsel, har Trondheim Studentråd brukt året til å lære å gå.
Dette førstefødte barn lærte raskt å krype, og har tross sin unge alder, lært å gå med svært få feiltrinn.
En slik vellykket oppvekst forutsetter imidlertid både omgivende trygghet og tildelt ansvar.

Trondheim kommune er den første kommunen i landet som har etablert et kommunalt Studentråd.

Prisen for å være pioner, er at man må lære å gå uten helt å vite hvordan føttene skal brukes. Studentrådets første år har dels vært preget av rådets ønske om å finne seg selv, sin funksjon og sine oppgaver – og dels ønsket om å få utrettet mye.
Etter en hormonfylt pubertet er Studentrådet nå blitt sikrere på seg selv – og ser nå
en hovedutfordring i å få kommunale enheter flest til å bruke denne, nå etter hvert så stødige,
gangeren.

For å sitere den eneste nummer 10, Gøran Sørloth; "Spæll mæ"

I året som er bak oss, har Studentrådet arbeidet med en rekke forskjellige enkeltsaker. Det har videre vært viktig for rådets medlemmer å bli kjent med de ulike organisasjoner som er representert i Studentrådet. Slik er vi blitt sikrere på hvilke oppgaver som ligger innenfor og utenfor rådets interessefelt.

Av viktige saker, ut over det rent konstitusjonelle, nevnes her saksframlegg om en kommunal ungdomsboligplan, div. statlige og kommunale tomtesalg, en framtidig, kommunal barnehagestruktur samt informasjonsarbeid.

Følgende nasjonale og regionale, politiske vedtak hatt stor betydning for studentene i Trondheim dette året; vedtaket om billigere kollektivtrafikk, vedtaket om studentenes rett til å folkeregistrere seg på studiestedet og vedtaket om endret studiefinansiering. Alle disse sakene har vært gjenstand for mye diskusjon i Studentrådet.

Den saken som har fått størst oppmerksomhet i rådet er studentenes nyvunne rettighet til å melde flytting til den kommunen som huser studiestedet. Noe av begrunnelsen for å opprette et kommunalt studentråd i Trondheim var å motvirke det demokratiske vakuum studentene levde i. Manglende medbestemmelsesrett skulle kompenseres med et kommunalt råd hvor studentene skulle møte lokale myndigheter. Med studentenes nyvunne rettighet til å folke-registrere seg på studiestedet faller denne begrunnelsen vekk. Men Studentrådet har likefullt sin eksistensberettigelse i en utdanningsby som Trondheim hvor studentmengden utgjør ca. 20 % av befolkningen.

Det er avgjørende for utviklingen av Trondheim at samarbeidet mellom vertskommunen og aktørene ved byens største arbeidsplass fungerer godt. Vi er gjensidig avhengig av hverandres suksess - og det er kommunens plikt å ta godt vare på byens hundre år gamle hjerte. Et godt samarbeid mellom kommune og utdanningsinstitusjoner vil bidra til den vitalitet og nyskaping som skal sikre byens posisjon som den ledende utdanningsbyen også i fremtiden.

Studentrådet er et felles talerør for studenter på de ulike studiestedene i byen.

Studentrådets arbeidsform bærer preg av medlemmenes gjennomsnittsalder og gir seg utslag i et ungdommelig pågangsmot i en munter ramme.

Jeg vil avslutningsvis takke inneværende års studentrådsrepresentanter for et konstruktivt og humørfylt samarbeid.

På vegne av Studenrådet

Emil Raaen
Leder og en glad laks