Lippes Arboretum (ved Helkanseter)

Lippes Arboretum ligger ved Tømmerdalsvegen (Gamle Bynesveg), ca 500 m øst for Lavollen i Bymarkas nordlige del, ca 5 km fra sentrum av Trondheim og like sør for Helkanseter speiderhytte. Høyden over havet er ca 240 m, og feltet er sør- og østlig eksponert.

Ordet "arboretum" kommer av det latinske ordet "arbor" som betyr tre. Et arboretum er således en samling trær og busker, ofte utenlandske.

Planleggingen av arboretet startet i -50-årene, og høsten 1961 ble det satt ut vel 2000 planter, fordelt på 38 forskjellige arter, i enkeltfelter på 15 x 15 m.

I årene 1963/64 ble det supplert med ca 1900 planter. Ansvarlig for dette arbeidet var daværende skogsjef Fredrik von der Lippe. Foruten plantene i de små feltene ble det satt ut ca 900 vestamerikansk hemlokk og ca 300 vrifuru øst og vest for hovedområdet.

I løpet av de årene som har gått siden von der Lippe plantet de første trærne, har enkelte arter dødd helt ut, mens de fleste har i et større eller mindre antall funnet seg svært godt til rette.

Mange trær har nådd en høyde på ca 6 - 8 m, og bærer rikelig med kongler.

Artene i arboretet er fordelt på 8 slekter:
Det kan være vanskelig å skille artene innenfor en slekt fra hverandre, men å skille mellom slektene er overkommelig for de fleste.

Edelgran har en svært regelmessig vekst med et tykt og læraktig bar. Konglene står rett opp, og de faller fra hverandre mens de ennå sitter på treet. Det er derfor liten hensikt å lete etter hele kongler på bakken. Nålene er ofte kamstilte og festet til greinen uten bladpute. Når de faller av, etterlater de runde arr.

Sypresser som blir plantet i Norge tilhører en annen slekt enn de ekte sypressene som bl.a. finnes ved Middelhavet. Baret er helt annerledes enn hos de fleste bartrær. Nålene eller bladene, er korte og skjellformete, ofte med gjennomskinnelige oljekjertler. Konglene er små og runde, oftest under 1 cm i diameter.

Lerk er det eneste av bartrærne i Norge som feller nålene om vinteren. Nålene er svært smale og myke og sitter som regel i dusker. Konglene kan bli sittende på trærne i ti år eller mer.

Gran er en slekt med ca 50 arter spredt på den nordlige halvkule. Nålenes nederste del danner bladputer som blir sittende igjen når resten av nålene faller av. De sitter enkeltvise på greinene. Konglene er hengende i moden tilstand, og baret er som regel ubehagelig å ta på, ofte stikkende.

Furu er den største av slektene med mer enn 100 arter. Nålene sitter vanligvis i bunter på 2, 3 eller 5. Furkonglene trenger to år på å bli modne. De varierer svært i størrelse og form (2-50 cm), men det vanligste er 4 - 5 cm.

Douglasgran som ikke er en gran, har bar som minner om edelgran med myke, smale nåler. Konglene er derimot svært karakteristiske med dypt tredelte og langt fremstikkende dekkskjell.

Hemlokk er nær beslektet med gran, men den har mye mykere og finere bar og kortere nåler. Konglene er småog nesten runde.

Tuja likner sypress og har skjellformete blad i flate skudd, men konglene er små og avlange med tynne kongleskjell.