Ibsenåret 2006 - Ibsen i alle kanaler
I år er det 100 år siden Henrik Ibsen (1828-1906) døde, og dette har vært ettertrykkelig markert. Vi er blitt minnet om at Ibsen antakelig er vår mest verdensberømte landsmann. Sjøl om teaterstykkene hans i stor grad utspiller seg i borgerlige salonger i siste halvpart av 1800-tallet, så er det tydelig at tekstene formidler grensesprengende og tidløst innhold. Henrik Ibsen er med andre ord en mann som ikke har fått hvile på sine eldre dager!
Jubiléumsåret 2006 har nok generert ekstra stor interesse. Men Ibsen behøver strengt talt ikke storslåtte hundreårsmarkeringer for å holdes levende. Det er et konstant, jevnt sig av nyoppsettinger av stykkene hans i de fleste verdenshjørner. Det påstås at Ibsen til eihver tid spilles på 140 teaterscener rundt om i verden! Men også bibliotekene etterfylles stadig med nyskrevet og nyprodusert materiale om Ibsen og om verkene hans. Her er en kort presentasjon av noe (men på langt nær alt!) Ibsen-nytt fra de seineste årene!
NB: For mange/de fleste titlene nevnt under, gjelder det at det er en fordel å være noenlunde kjent med Ibsens litterære landskap. De mest påtrengende tilfellene er markert med *.
 |
Ivo de Figueiredo: Henrik Ibsen. Mennesket.
Aschehoug 2006.
Første bind av to. Dette bindet følger Ibsen fra barndom og til det litterære gjennombruddet på 1860-tallet. Forfatteren er historiker, og ikke litteraturviter. Det preger denne framstillinga!
Boka i biblioteket
|
 |
*Hanne Andrea Kraugerud: Halvt avmektig i lenestolen. Tre historieløse essays om Ibsen. Gyldendal 2006.
I frisk tone, og med et visst kvinneperspektiv, snurrer forfatteren litt rundt med Ibsen! Hun vender bipersoner til hovedpersoner, og utroper stykkene hans som ”utsøkte utgangspunkt for innsiktsfulle betraktninger om dagsaktuelle problemstillinger”!
Boka i biblioteket
|
 |
*Anne Marie Rekdal: Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Univ.forl. 2004.
Ei pedagogisk oppskriftsbok som legger Ibsen til rette for undervisning i dagens skole. Nivået er ”videregående”, og læreren bør heller ikke være av det uskolerte slaget!
Boka i biblioteket
|
 |
Silje Hernæs Linhart: Henrik Ibsen. Biblioteksentralen 2006.
Utgitt i serien ”Les i skolen”. Ei førsteinnføring i Ibsens liv og litteratur, med vekt på noen utvalgte skuespill. Elever (og lærere!) på ungdomstrinnet er målgruppe.
Boka i biblioteket
|
 |
(*)Trond Jahr Larsen: Peer Gynt-koden.
Abstrakt forlag 2006.
”Kode”-bøker ligger til tida! I denne bringer forfatteren mye nytt materiale inn i forskninga rundt Peer Gynt, og spesielt vedrørende det egyptiske ”sidesporet” i 4. akt. Omfattende, oppsiktsvekkende og kontroversielt! Lesere bør kjenne Peer Gynt ganske godt!
Boka i biblioteket
|
 |
Nina Schartum Alnæs: Varulv om natten. Folketro og folkediktning hos Ibsen. Gyldendal 2003.
At Peer Gynt har stort tilsig fra sagn og annen folkediktning, er godt kjent. Men her påvises også mange slike elementer i de seinere, realistiske dramaene. Omfattende bok, men ikke avskrekkende krevende å lese!
Boka i biblioteket
|
 |
Niels Fredrik Dahl: Henrik og Emilie. Skuespill. Oktober 2006.
Stykket, som bl.a. vises på Nationaltheatret i høst, behandler Ibsens møte med den mye yngre Emilie Bardach, og om hvordan dette siden påvirket livene deres. Dikterisk tolking av autentisk materiale!
Boka i biblioteket
|
 |
*Torill Moi: Ibsens modernisme.
Pax 2006.
Ei ruvende bok! Forfatteren er p.t. litteraturprofessor i USA, og ønsker med boka å ”løfte Ibsen ut av det nasjonale og inn i en europeisk sammenheng”. Ibsen innenfor reisverket modernisme-idealisme-realisme. Ikke noen tekst for dummies!
Boka i biblioteket
|
 |
*Helge Rønning: Den umulige friheten. Henrik Ibsen og moderniteten. Gyldendal 2006.
Nok ei bok som strutter av Akademia! ”Moderniteten som problem”- her ligger lista for denne teksten, som kan leses av folk som har utbytte av Torill Moi (se over)!
Boka i biblioteket |
IBSEN FOR UNGDOM - dette er et tydelig satsningsfelt ifm. Ibsen 2006!:
 |
Stein Erik Lunde: Biografien om Henrik Ibsen. Alt eller intet. Gyldendal 2003.
Boka i biblioteket |
 |
Siri Senje: De unge hos Ibsen. Åtte unge skjebner fra Henrik Ibsens verden.
Gyldendal 2006.
Boka i biblioteket |
Boka til Lunde er ei tradisjonell innføring i biografi og forfatterskap, og kan leses av alle som står på nokså bar Ibsen-bakke. Figueiredo (som også skriver 2-binds Ibsen-biografi, se over!) bruker Ibsen-tekst for å belyse dagsaktuelle temaer og dilemmaer. Er vi så frie, vellykka og uavhengige som vi gjerne ønsker å tro? Et av tilfellene han bruker for å undersøke dette, er glamourmodell/fyllekjører Aylar! Senje tar for seg de yngste hoved/bipersonene i Ibsens dramatikk, og belyser deres skjebner. En artig idé, også for eldre lesere! Meyer lar Ibsen stå ned fra sokkelen sin (i Bergen), og slipper han løs i dagens gatebilde. Her konfronteres han med vår tids ungdom og moderne teknologi, og han kjenner igjen flere av sine egne litterære personer. Boka til Wold kalles en ”biografisk roman”. Den er gitt ut på Lettlest Forlag. Språket er meget konsist og greit å lese, mens innholdet likevel er noe å strekke seg etter. Mon tro om hun ikke lykkes ganske godt i å komme tett innpå ”gåten” Ibsen? Noen tradisjonell biografi er ikke denne boka. Men den kan likevel anbefales for enhver, som en introduksjon til mannen og litteraturen!
Kristian Smidt: Silent creditors. Henrik Ibsen’s Debt to English Literature.
Aschehoug 2004.
Boka i biblioteket
Chengzhou He: Henrik Ibsen and Modern Chinese Drama.
Unipub 2004.
Boka i biblioteket
Martin Nag: Om Henrik Ibsen og arbeiderbevegelsen : Og om russiske nedslag i Ibsens diktning.
Falken forlag 2006.
Boka i biblioteket
Tre utgivelser som illustrerer Ibsens universelle ståsted. De to første er på engelsk, og den første handler om påvirkninger fra engelsk litteratur i Ibsens forfatterskap. I den andre slås det fast at knapt noen annen utenlandsk forfatter har hatt så mye å si for litteraturen i det moderne Kina, som Ibsen. Og Martin Nag trekker linjer mellom Ibsen, sosialismen og den samtidige russiske litteraturen.
Robert Ferguson: Ibsen på film/Ibsen on screen. Norsk filminstitutt 2006.
I anledning Ibsen-året har denne nyttige og interessante oversikten kommet ut. Ferguson (som tidligere har gitt ut både Ibsen- og Hamsun-studier) registrerer 58 forskjellige filmer som bygger på Ibsen-tekst. Et dukkehjem leder med hele 12 produksjoner!
Boka i biblioteket
Ibsen-året har også avstedkommet en egen dokumentarfilm på dvd:
Udødelige Ibsen!/Immortal Ibsen! Norsk filminstitutt 2006.
Erling Borgen står bak denne filmen, som presenterer Ibsen gjennom historisk og samtidig materiale. Det er bl.a. eksempler fra Ibsen-oppsettinger på fire kontinenter.
Filmen i biblioteket
I denne forbindelsen kan vi plusse på med at Ibsens dramatikk stadig blir mer tilgjengelig i lyd- og bildeformat. NRK sine fjernsyns-/og radioteaterproduksjoner blir nå frigitt for allmenn bruk, og også annen filmatisering av Ibsen blir lettere å få fatt i. For en oversikt over hva som finnes på lyd- og bildefronten:
Filmer i biblioteket
Lydbøker i biblioteket
Så glemmer vi heller ikke på tampen alle utgavene av Ibsens egne tekster. Disse kommer omtrent kontinuerlig i nye utgaver. I anledning Ibsen-året 2006 er det satt i gang utgivelse av
Henrik Ibsens skrifter. Aschehoug 2005- .
Verket vil ferdig bestå av 15 bind med Ibsens tekster, og 15 kommentarbind. Verket karakteriseres som ”et av de største humaniora-prosjekter i Norge noen gang”. Kulturrådet spytter inn 1 million kr. årlig (2005-2008) i dette verket. –Ikke snaut, og sier vel nok om hvor sterk posisjon Ibsen har, hundre år etter sin død.
Normale lesere vil antakelig klare seg med langt mindre ekstravagante utgaver. En bruker å regne at Henrik Ibsen skrev 25 skuespill. Da kan det være et passende prosjekt å lese ett (eller to) av dem pr. år. Når det er gjort, kan vi straks begynne å belage oss på år 2028. Da er det 200 år siden Ibsen ble født- og det kommer vel heller ikke til å gå upåakta hen?!
|
