Gjeldsprosjektplan-2006
Fra hjelp til selvhjelp – gjennom læring.
------------------------------------------------------------------------------
Da begrepet brukermedvirkning kom på 90-tallet ble det et sentralt virkemiddel for å bedre de offentlige tjenestene og et nyttig redskap for en bedre kvalitetssikring av tjenestene. Brukermedvirkning sikrer at tjenestene utføres etter brukernes behov og ønsker.
Men brukermedvirkning kan også ha en negativ side: Enkelte aktive brukere kan få særskilte rettigheter på bekostning av andre brukere. Men fordelene med brukermedvirkning er åpenbare og kommet for å bli.
Brukermedvirkning må imidlertid bli noe mer enn påvirkning. Brukeren må ikke bare kunne kreve, men aktivt delta ved selv å ta ansvar, bli i stand til å definere egne problemer. Det er viktig at brukeren finner fram til sine kanskje godt skjulte ressurser. Dermed kan brukerens fokus på alle de uløselige problemene sine avta.
Brukermedvirkningen må bli reell. Brukeren må med sin egen kunnskap og erfaring være aktiv i prosessen mot målet.
Folk flest bruker penger de føler de har. Det er ikke alltid samsvar mellom denne følelsen og pengene man reelt har. Det er stor forskjell. Mange lever på forskudd.
Dette er den viktigste enkeltårsak til økonomiske problemer (lettere betalingsvansker og tyngre gjeldsproblemer). Denne situasjonen resulterer ofte i økonomisk stress som kan føre til angst, irritasjon, depresjon, søvnløshet, lav selvrespekt osv. Mange får brev- og telefonskrekk.
Et symptom på at noe er galt er at tankene til stadighet kretser rundt penger.Økonomien tar kontroll over personen, i stedet for omvendt.Kredittgivere blir stadig mer utspekulert i sine måter å markedsføre sine produkter på.
Og det blir stadig flere som feildisponerer sin økonomi. Forbrukerrådet er bekymret for at stadig flere havner i gjeldsfella. I Trondheim med ca. 154.000 innbyggere var det i 2003 hele 872 begjæringer om fravikelse av bolig, derav 80 gjennomførte.
I Oslo hvor folketallet er ca. 550.000 var det i samme periode 5.919 begjæringer.I Sverige er det ca. 8.9 mill. innbyggere. Der var tallet på begjæringer om fravikelse i fjor 11.636. For hele Sverige!!
Riktignok er det nok flere årsaker til denne enorme forskjellen. Bl.a. forskjell i andel utleieboliger samt en større offentlig åpenhet rundt slike saker.
Men i vårt naboland har privatøkonomi vært undervist på lavere skoletrinn i mange år, til forskjell fra Norge. Der borte har noen skjønt at privatøkonomi er et fag absolutt alle mennesker kommer i befatning med, som økonomiske forbrukere som skal husholdere.
Derfor prøver de å gi slik kunnskap ”inn med morsmelka”. Den enkeltes kunnskap om privatøkonomiske sammenhenger er trolig generelt større.
Ved undervisning i enkle privatøkonomiske problemstillinger på AMB-kurs hvor deltagerne er spurt hvilke 2 kriterier som må være oppfylt for at hver enkelt skal ha økonomisk trygghet, gis stort sett bare til svar: ”nok penger”. Det er sjelden å høre noen legge til ”økonomisk bevissthet”. Dette er skremmende. Spesielt fordi mange blir overrasket over at ”nok penger” ikke er nok. Det merkes på sosialbudsjettet.
