6-pack premium trøndersk årgangslitteratur- Skjerp smaken for klassikerne våre!

De 6 store i trøndersk litteratur

Lar det seg gjøre å definere og generalisere litteratur på den måten vi gjør det i denne overskrifta? Nei, det gjør det ikke. Men vi kan sirkle oss inn, og presisere at vi oppholder oss ved trønderske forfatterskap med tyngdepunkt før andre verdenskrig. I den perioden som i norsk litteraturhistorie kalles nyrealismen vokste det fram en hel liten skare med trønderske prosadiktere, som ettertida i ganske stor grad har hedret med fyldig plass og verdsatt omdømme i norsk litteraturhistorie. Seks navn skiller seg ut:

Peter Egge (1869-1959)
Johan Bojer (1872-1959)
Olav Duun (1876-1939)
Kristofer Uppdal (1878-1961)
Johan Falkberget (1879-1967)
Inge Krokann (1893-1962)

Den siste noe yngre enn de andre, men de overlapper hverandre på mange måter.  Den trønderske bakgrunnen  prega  forfatterskapene, og de var alle opptatt av etiske grunnregler, historiske linjer og tradisjon. Romanen er den dominerende uttrykksformen, bare Uppdal telles med som lyriker. Tre av dem (Egge, Falkberget og Bojer) brukte bokmålet, de øvrige skreiv på nynorsk. Egge var fra Trondheim, Bojer vokste opp i Rissa, Duun på Namdalskysten, Uppdal på Innherred, Falkberget var fra Røros og Krokann fra Oppdal. De fleste flytta fra Trøndelag i nokså ung alder! Bare Falkberget og Uppdal levde sine siste år i landsdelen, den siste bodde på Oppdal i alderdommen etter et omflakkende liv. Noen av forfatterne oppnådde stor suksess i Sentral-Europa, spesielt gjaldt det Bojer og Duun. 

Vi har nevnt at dette er betydelige navn, ikke bare i trøndersk, men også i den nasjonale skjønnlitterære tradisjonen. Da Gyldendal ga ut verket Norges nasjonallitteratur i 40 bind i 1967, ble fem av disse forfatterne tilgodesett med eget bind. Det var  ca. 30 reine forfatterbind, så de var altså godt inne på alle tiders ”norsk litteratur topp 30”. Kristofer Uppdal måtte nøye seg med å være representert i lyrikk-samlebind, og i temmelig beskjedent omfang.

Siden den gang har litteraturen gått videre. Nye forfattere har kommet og gått, nye smaksretninger og nye linjer i litteraturvitenskapen. De ferskeste forfatterne som var representert i verket fra 1967, er Tarjei Vesaas og Johan Borgen! Det sier seg sjøl at det er trangere på lista i dag enn det var da. Litteraturkritikken er blitt skarpere, og noen av ”våre” forfattere har tålt tidens tann dårligere enn andre. Dette gjelder både som folkelesning og som forskningsobjekter.

Da fylkesbibliotekene i Trøndelag inviterte publikum til kåring av ”Årtusenets trønderbok” i år 2000, vant Falkberget suverent (med Den fjerde nattevakt). Duun og Bojer hadde en hard kamp om andreplassen, langt foran det øvrige feltet. I denne konkurransen gjaldt det nok å ha lokal entusiasme i ryggen!

I boka Den norske litterære kanon 1900-1960 (Aschehoug 2007) opererer forfatterne med ei kresen liste på 16 essensielle forfatterskap fra perioden. Olav Duun, og nå også Kristofer Uppdal, er inne i varmen, Johan Falkberget ikke (til manges fortørnelse). Sistnevnte er i det minste nevnt i bokas drøftende tekst. Bojer, Egge og Krokann er det ingen spor av, så de har falt ut av det ypperste sjiktet. En litterær kanon er tillagt en autoritativ litterær kvalitet. De forfatterskapene som tilhører denne  kanonen vil etterlate seg et stort og merkbart hull hvis de plutselig forsvant, hevdes det.  I denne sammenhengen kommer flere av de tradisjonelt tungtveiende trønderforfatterskapene til kort, i følge denne ferske boka.

Hvis vi bruker ”Bibliografi over norsk litteraturforskning” (publiseres i Norsk Litterær Årbok hvert år) som litt lettvint barometer, vil vi se at det forskes på og skrives om Duun og Falkberget, nokså kontinuerlig. Kristofer Uppdal sitt forfatterskap er gjenstand for økende interesse. Mens det etter år 2000 er publisert lite om Inge Krokann og enda mindre om Peter Egge og Johan Bojer.  Egge og Bojer er definitivt ikke High Couture i det p.t. rådende norske litteraturvitenskaplige miljøet!

…. 

2007 har imidlertid vært et godt år for belysning av tunge trønderske forfatterskap. Her følger en kort statusrapport:

Trønderen: Født og oppvokst på Namdalskysten.
Eksil: Bodde fast i Vestfold fra 1908.
Lokalt preg på forfatterskapet: Sterkt.
Lokal affeksjon  (Namdalen): Sterk.

Ferskt om Olav Duun:

Heming Gujord: Olav Duun: Sjøtrønder. Forteller.  Aschehoug 2007.

Boka er den hittil mest omfattende framstillinga av livet til Olav Duun, og inneholder også gjennomgang av verkene til forfatteren. Gujord (f. 1968) er et ”ungt” innslag  i Duun- miljøet, og har vakt oppsikt med ganske friske utspill som rokker ved den gjengse oppfatninga av forfatterskapet. Han har ment at Duun utviste bristende skjønn i kulturkampen på 1930- tallet, og han stiller også spørsmål ved den tradisjonelle lesemåten av flere av verkene. Gujord har også (tilsynelatende) funnet på et nytt ord- ”sjøtrønder”-  for å finne en dekkende merkelapp til Duun og litteraturen hans.

Forpostfektingene til Gujord skapte atskillig debatt med høy temperatur, og boka fikk nesten større oppmerksomhet før den var ferdig enn det den har fått etter at den er kommet. Forfatteren har angivelig dempet noen av utsagnene sine, og slik kommet noe av kritikken i møte. Flere kritikere har gitt best karakter til den litterære gjennomgangen, mens ikke alle har likt den biografiske behandlinga.

I polemikken rundt Duun (forut for biografien) benytta Gujord nynorsk i stor grad, mens den ferdige boka er på bokmål. Dette er pysete av forlag og forfatter!

Sivert Fløttum: Olav Duun: Dikteren på Rambergfjellet. En biografi. Decennium 2003.

Dette er ei fyldig biografisk framstilling av livet til Duun, og særlig interessant var mye nytt materiale til belysning av Duun sine lære- og lærerår  i Trøndelag. Også denne utgivelsen fikk atskillig oppmerksomhet da den kom.  

Hva du bør lese av Duun: Juvikingar (1918) Første bindet av seks i krøniken om Juvikfolke. Det er sparsomt med opplysninger om de eldste juvikingane, og de første generasjonene blir derfor fikst og logisk belyst i form av sagn,rykter og muntlig overlevering. Deretter får du forhåpentligvis lyst til å lese hele serien, der beretninga breier seg ut. I de tre siste bindene er Odin hovedpersonen. Alternativ: Menneske og maktene (1938). Den siste boka Duun skreiv. Den skildrer et lite lokalsamfunn som rammes av en naturkatastrofe. Det har vært vanlig å lese dette som et bilde på tidas politiske situasjon i Europa. Gujord (se over) problematiserer dette. Les sjøl!

Trønderen: Født og oppvokst Rugeldalen/Røros.
Eksil: Bodde noen år på Østlandet (Oslo), men fra 1922 fast bopel Rugeldalen.
Lokalt preg på forfatterskapet: Sterkt.
Lokal affeksjon (Røros): Sterk. Aktiv Falkberget-Ring, se www.falkberget.no.

Ferskt om Johan Falkberget:

Sturle Kojen: Johan Falkberget: Forteller og stridsmann. Aschehoug 2007.

Det er gitt ut mange småbøker om personen og dikteren Johan Falkberget, men ikke mange som er så bredt anlagt som denne. Den faller sammen med hundreårsjubiléet for Falkberget sitt gjennombrudd som forfatter, med romanen ”Svarte fjelde” i 1907. Boka til Kojen er mer en tradisjonell biografi enn ei forfatterskapsbok, men de viktigste verkene blir gjennomgått på en økonomisk og ryddig måte. Her trekker han veksler på tidligere litteraturkritikk. Men dette er altså primært ei bok om livet til Johan Falkberget, og som sådan er den perspektivrik og velskrevet. Kojen er ”Falkberget-venn”, og han har derfor ikke hatt som mål å ”røske” i forfatteren og i den gjengse oppfatninga av ham. I våre dager er det blitt en floskel at en kan sitte hvor som helst i verden og samtidig være både iakttaker og deltaker i samfunnsdebatten. Det er bemerkelsesverdig i hvor stor grad Falkberget  klarte det samme, fra sin posisjon i fjellbygda!

Trønderen: Født og oppvokst på Oppdal. Bodde flere år i Nord-Trøndelag.
Eksil: Bodde i Oppland fra 1928.
Lokalt preg på forfatterskapet: Sterkt.
Lokal affeksjon (Oppdal): Moderat. (Statue i Oppdal sentrum).

Ferskt om Inge Krokann:

Helge Normann Nilsen: Tinder og avgrunner. Hovedlinjer i Inge Krokanns forfatterskap. (Eget forlag) 2007.

Bergenser og litteraturprofessor Helge N. Nilsen har brukt mye energi på trønderske forfatterskap. Fra før står han bak arbeider om Kristian Kristiansen, Peter Egge og Johan Bojer (se under). Foreliggende bok om Krokann er den klart fyldigste. Nilsen er ikke noen biograf, men livet til Krokann blir ganske fyldig resymert. Det overveiende tyngdepunktet i teksten ligger i  en  grundig gjennomgang av forfatterskapet, både gjennom handlingsreferat og analyser. Nilsen gir for eksempel Dovresno-serien plass over 130 sider, så dette er dyp og detaljert behandling! Mange kvier seg for å gi seg i kast med Inge Krokann, bøkene hans går for å være krevende lesing. Gjennomgangene til Helge Nilsen vil garantert være god støttelitteratur for Krokann-lesere!

Trønderen: Født og oppvokst i Beitstad/Steinkjer og omegn.
Eksil: Omskiftelig liv, kom tilbake til Trøndelag (Oppdal) og levde sine siste år der.
Lokalt preg på forfatterskapet: Tilstede/flakkende.
Lokal affeksjon (Inntrøndelag): Moderat. (Venneforening, statue i Steinkjer). Og flott permanent Uppdal-utstilling på Steinkjer bibliotek, se også www.uppdal.no.

Ferskt om Kristofer Uppdal:

Arild Bye (litteraturviter og pressemann) fra Steinkjer skriver nå på den første virkelige biografien om Uppdal. Denne kan antakelig ventes i løpet av 2008.

Les mer i Trønder-Avisa!

Til så lenge kan anbefales

Kristofer Uppdal: Åt songa tå stjernom. Etterlatne dikt. Red. Jan Erik Vold. Aschehoug 2005.

Uppdal har en stigende kurs i den norske skjønnlitterære bevisstheten. Primært har han vært kjent for den monolittiske romansyklusen Dansen gjenom skuggeheimen, som skildrer framveksten av det moderne Norge i et arbeids- og arbeiderperspektiv. Men også lyrikeren Uppdal har sterke ambassadører, mange mener at diktene hans har universelt og tidløst format. Men også her (i enda større grad enn for prosaen) regnes han for å være krevende. I denne samlinga offentliggjøres for første gang ei stor mengde med dikt som hittil ikke har vært ansett som egna for et større publikum! Det er den utrettelige forkjemperen Jan Erik Vold som har brøyta fram dette utvalget, og i tillegg til litt hjelpetekst får vi også et meget interessant riss av livet til Uppdal.

Trønderen: Født i Orkdalen, vokste opp i Rissa.
Eksil: Lange utenlandsopphold, bosatt i Asker fra 1918.
Lokalt preg på forfatterskapet: Sterkt.
Lokal affeksjon (Rissa): Sterk.

Ferskest om Johan Bojer:

Helge Normann Nilsen: Den gylne tonen. En studie i Johan Bojers dikting. Rissa kommune 2004. 

Dette er den grundigste gjennomgangen av det skjønnlitterære forfatterskapet til Rissas store sønn. Boka gir en relativt fyldig oversikt over livet til dikteren, men i hovedsak består teksten av litterære/historiske analyser. Nilsen påviser sammenhengen mellom de dikteriske tekstene og opplevelser fra Bojer sin egen oppvekst.

Mennesker og landskap. 46 noveller, artikler og taler fra Bojersamlingen i Rissa bibliotek. Solfrid Rønning. Rissa kommune/Rissa bibliotek 2003.

Et utvalg Bojer-tekster, en del sjeldenheter og rariteter, fra den fyldige og forbilledlige samlinga som finnes ved folkebiblioteket i Rissa. Der de også har et eget Bojer-rom! Les mer om Bojer på Rissa biblioteks nettsider.

Trønderen: født og oppvokst i Trondheim
Eksil: Lange utenlandsopphold, bosatt i Kristiania fra 1897.
Lokalt preg på forfatterskapet: Sterkt.
Lokal affeksjon: Svak (men byens folkebibliotek adresseres til Peter Egges plass).

Ferskest om Peter Egge:

Helge Normann Nilsen: Temaer og historisk bakgrunn i Peter Egges trondheimsdiktning. Trondheim folkebibliotek 2002.

Peter Egge hadde en svær produksjon, og en stor del av de bøkene han skrev har handling og andre impulser fra Trondheim. Det er denne delen av forfatterskapet som Helge N. Nilsen tar for seg i denne boka. Han er spesielt opptatt av etiske problemstillinger i Egges litteratur, og ellers knytter han dikteruniverset opp mot reelle historiske begivenheter, bygninger, steder og personer i Trondheim by. Han går langt i det å identifisere hvem som har vært modeller for de enkelte (hoved)personene i fiksjonen!  Boka blir et interessant  bidrag til Trondheims historie, og er utstyrt med et nyttig register.

Ansvarlig for denne siden: Einar Rædergård.