Private forslag i 2010
Private forslag fra folkevalgte kan leveres i komiteer, råd og utvalg. Private forslag fremmes for bystyret i hht bystyrets reglement § 4.17
Private forslag fra bystyrerepresentanter skal være ledsaget av en skriftlig begrunnelse som belyser saksforholdet. Innstillinger til private forslag fremmet av bystyrekomiteene behandles som ordinære saker i bystyrets møte.
Følgende private forslag er levert til møte 18.11.2010:
Fra Kristian Dahlberg Hauge og Elin Marie Andreassen (FrP):
Innføring av fritt brukervalg i Trondheim
Dagsavisen skriver 10. september om brukerundersøkelsen i Oslo kommune som viser at et overveldende flertall av eldre i Oslo er fornøyd med hjemmehjelpen etter at fritt brukervalg ble innført. Erfaringer fra Stavanger viser det samme.
(”Hyller hjemmehjelpen i Oslo” http://www.dagsavisen.no/innenriks/article507412.ece)
(”Suksess for fritt brukervalg i hjemmetjenesten” http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1280977/Suksess_for_fritt_brukervalg_i_hjemmetjenesten.html
Den årlige brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten viser at 88% av brukerne i Oslo er fornøyd med hjelpen de får. Dette tallet har vært økende etter at fritt brukervalg ble innført. Brukerne er mest fornøyd med de ansattes omsorg for dem og at de blir behandlet med respekt og høflighet. Det er også mange flere brukere som er mer fornøyd med antallet hjelpere, muligheten til å påvirke hvilken hjelp de mottar og tidspunktet de skal få hjelp.
Brukere som mottar praktisk bistand fra private tjenesteleverandører er mer fornøyd på alle områder det ble spurt om enn de som mottar hjelp fra kommunen. Det er særlig muligheten til å påvirke deres tjeneste de private brukerne er mer fornøyd med. 79 prosent av alle brukerne som enten har kommunal eller privat hjelp er også fornøyd med at de kan velge eller bytte leverandør selv.
Byrådet i Oslo viser til at fritt brukervalg ikke bare gjør at private aktører kommer på banen, men at det også fører til at man organiserer den kommunale hjemmehjelpen på en bedre måte.
Dette samsvarer med erfaringene etter private drivere på to sykehjem i Trondheim – jfr. formannskapssak 112/04 hvor rådmannen beskriver funnene i ” Evauleringsrapport om konkurranseutsetting i pleie- og omsorgssektoren” fra Asplan Analyse:
”På bakgrunn av funnene i evalueringsrapporten og rådmannens erfaringer med privat kommersiell drift av sykehjemmene Moholt og Ranheim, mener rådmannen at konkurranseutsettingen av de nevnte sykehjemmene har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved alle sykehjemmene i Trondheim. (…)”
”Rådmannen mener at konkurranseutsettingen av de nevnte sykehjemmene har vært vellykket fordr den har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet ved alle sykehjemmene i Trondheim”
I Trondheim ble det vedtatt utredet og innført fritt brukervalg i 2002/03, men dette vedtaket ble opphevet etter at flertallet snudde ved valget 2003.
Privat hjemmehjelp er dermed i Trondheim et tilbud som må bekostes i sin helhet av dem som ønsker å velge bort kommunen som tjenesteleverandør. En prinsipiell motstand mot fritt brukervalg skaper dermed et klasseskille i eldreomsorgen, hvor lommeboken avgjør hvilken valgfrihet man får.
En god og verdig eldreomsorg må også anerkjenne den enkeltes rett til selv å ta egne valg.
Bystyret vedtar at det skal innføres fritt brukervalg i Trondheim.
Bystyret ber rådmannen forberede en ordning med fritt brukervalg innen hjemmehjelpstjenester. De gode erfaringene fra Oslo skal brukes i den praktiske utformingen av systemet.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Opprettelse av et eget brukerutvalg for barnevernet i Trondheim
Barnevernet i Trondheim er under "press" og har store utfordringer i hele tiltakskjeden for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
Omsorg og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar.
Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon.
Her kan og skal barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.
Jeg og Demokratene har over lang tid hevdet at den viktige resursen som besteforeldre, foreldre og barnevernsbarn innehar bør nyttes på en positiv måte for å bidra til et tryggere og bedre barnevern.
Demokratene mener derfor at et fremtidsrettet og konkret tiltak for å styrke "tilliten" til barnevernet i Trondheim - ville være å opprette et eget brukerutvalg for barnevernet i Trondheim kommune.
Forslag:
Bystyret ber rådmannen legge frem en egen sak til politisk behandling hvor man skal vurdere om også barnevernssektoren i kommunen skal ha et brukerutvalg.
Brukerutvalget skal ha som mål å øke tilliten til barnevernet som igjen kan gi tryggere og bedre barnevern.
Vedtatt sendt Oppvekstkomiteen
Følgende private forslag er levert til møte 26.08.2010:
Fra Elin Marie Andreassen (FrP):
Lotte-modellen i Trondheim
I Oslo kommune har man siden april/mai 2008, prøvd ut den såkalte Lotte-modellen ved Fagerborghjemmet. Her har man hatt omsorg, respekt og livsglede for eldre som fokusområder. Lotte-modellen har sin opprinnelse fra Danmark. I en evalueringsrapport fra AGENDA, vises det til at Fagerborghjemmet etter bare ett års utprøving, hadde lykkes med å gjøre endringer i driften. Rapporten viste at beboere og pårørende var de som var mest fornøyd med endringene, samtidig som også ansatte totalt sett var mer fornøyde etter at utprøving av Lotte-modellen ble iverksatt. Modellen er også blitt implementert ved flere sykehjem i Oslo kommune.
Noen av de tiltakene man har forsøkt, er omlegging av turnuser, slik at ansatte er mer tilgjengelige for beboerne, flere aktiviteter, valgfrihet i forhold til når man vil stå opp og legge seg, og større muligheter til å leve mer i tråd med det livet man levde før man flyttet inn på Fagerborghjemmet. Erfaringene fra Fagerborghjemmet har ført til at Oslo kommune nå ønsker å prøve ut modellen ved flere av kommunens sykehjem.
Forslagsstilleren er av den oppfatning at en modell som Lotte-modellen også kan gi positive bidrag til eldreomsorgen i Trondheim. En verdig omsorg for eldre, må også anerkjenne de eldres rett til å bestemme over sitt eget liv og sin egen hverdag. Samtidig kan en utvisking av institusjonspreget, bidra til at beboerne i større grad opplever det som å bo i eget hjem, selv når man har behov for heldøgns omsorg. Ved Fagerborghjemmet i Oslo har man blant annet byttet ut institusjonspregede uniformer og innført frokostbuffét, nettopp for å fjerne noe av institusjonspreget ved hjemmet.
Forslag til vedtak:
Bystyret ber rådmannen innhente opplysninger og erfaringer fra Oslo kommune, med sikte på å prøve ut Lotte-modellen ved et eller flere sykehjem i Trondheim kommune.
Bystyret ber Rådmannen jobbe for at en utprøving av Lotte-modellen ved et eller flere sykehjem, kan tas inn i budsjettet for 2011.
Vedtatt sendt Helse- og velferdskomiteen for innstilling til bystyret.
Fra Kristian Dahlberg Hauge og Morten Kokaas (FrP):
Endringer i kontrollkomiteens reglement – innkalling til åpne høringer
Kontrollkomiteen i Trondheims reglement vedrørende åpne høringer lyder som følger:
§ 11 Åpne høringer
Kontrollkomiteen kan avholde høringer innenfor sitt ansvarsområde. Med høring menes et møte i komiteen der den mottar muntlige forklaringer fra personer som er anmodet om å møte for å få belyst en spesiell sak eller saksområde. Høringene avholdes i henhold til reglement for bystyrekomiteene § 5.2, samt etter denne bestemmelsen.
En tredjedel av komitemedlemmene kan bestemme at det skal avholdes høring.
Høringen skal i utgangspunktet være åpen, men komiteen kan med vanlig flertall beslutte at hele eller deler av høringen skal være lukket. Komiteen kan bare motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører. Under en åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger som er underlagt taushetsplikt.
I dette aktuelle punktet fremkommer det at personer kan anmodes om å møte. I dette ligger det en eksisterende tolkning om at oppmøte er frivillig – både for eksterne aktører og for kommunens ansatte.
I Oslo kommunes reglement for kontrollkomiteen er tilsvarende ordlyd om høringer:
Kapittel 7 Høringer
Komiteens leder, nestleder eller et mindretall på tre kan hver for seg kreve at komiteen arrangerer høring om et bestemt tema.
Komiteen kan kalle inn medlemmer av byrådet, representanter for kommunens forvaltning og/eller invitere utenforstående personer/instanser til høring. Byrådet skal informeres dersom representanter for virksomheter under byrådets tilsynsansvar innkalles til komitehøringer.
Høringer kan holdes for åpne eller lukkede dører etter komiteens bestemmelse.
I forbindelse med høringer skal det ikke voteres eller trekkes konklusjoner. Komiteen avgjør i ordinært møte hvilke konklusjoner som skal trekkes og hvordan temaet fra høringen eventuelt skal følges opp.
Som man ser av ovennevnte tekst, gjør Oslo kommune et skille mellom interne og eksterne aktører som skal møte i høringer. Eksterne aktører inviteres mens ansatte og interne aktører innkalles.
Dette er å oppfatte som en møteplikt for ansatte og representanter for den kommunale forvaltningen, men eksterne aktører anmodes om å møte.
Med bakgrunn i pågående høring i Trondheim er det åpenbart nødvendig å stramme inn reglene for innkalling til høringer. Den denne bakgrunn fremmes følgende forslag om endring i kontrollkomiteens reglement for høringer:
Forslag:
Bystyret ber om at det foretas endringer i kontrollkomiteens reglement for høringer, slik at kommunens ansatte og eventuelle øvrige interne representanter kan innkalles med møteplikt for komiteen.
Vedtatt sendt Kontrollkomiteen for innstilling til bystyret.
Fra Yngve Brox (H):
Kontrollkomiteen har som kjent kalt inn til høring om kraftfondsaken 30. august. En rekke aktører har takket nei til invitasjonen. Representanter for First Securities, som solgte produktene som er utgangspunktet for hele saken, har i mediene sagt at de ikke vil stille ”av hensyn til kunden”. De har videre uttrykt at definerer sine kontaktpersoner i kommunen som sin kunde, ikke kommunen som institusjon.
Trondheim kommune kjøper varer og tjenester av eksterne aktører for betydelige beløp hvert år. For kommunen er det svært viktig at våre kontrollorganer er sikret tilgang til informasjon fra leverandørene ved behov. Når leverandører av tjenester nekter å stille, slik First Securities har gjort i dette tilfellet, gjør de det vanskelig for kontrollkomiteen å utøve sin oppgave på vegne av bystyret.
Dette problemet kan løses for fremtiden ved å innarbeide et krav til eksterne leverandører i kommunens innkjøpsreglement om at de må plikter å bistå kommunens kontrollorganer dersom de ber om dette.
Forslag:
Rådmannen bes om å innarbeide en bestemmelse i kommunens innkjøpsreglement hvor det fremgår at eksterne leverandører til kommunen plikter å svare kommunerevisjonen, og å stille opp på forespørsel fra kontrollkomiteen.
Vedtatt sendt Finans- og næringskomiteen for innstilling til bystyret.
Fra Kristian Dahlberg Hauge og Terje Kulvik (FrP):
Dugnad for en renere by!
Trondheim har i lengre tid hatt en utfordring med forsøpling. Både sentrale byområder, fri- og naturområder og sentrale innfartsårer plages i stor grad med forsøpling. Dette er en utfordring Trondheim er nødt til løse.
I all i hovedsak vil en løsning på problemet måtte omhandle en holdningsendring hos folk flest. Problemer med økende forsøpling kan ikke alene løses gjennom kommunale bevilgninger og tiltak – hver enkelt av oss må bevisstgjøres sitt personlige ansvar for å holde byen ren og ryddig.
Det er derfor nødvendig med en rekke ulike tiltak som kan fungere både som forebyggende og reparerende tiltak. Ikke minst er det viktig at barn og unge bevisstgjøres gjennom tiltak i skolen.
Følgende tiltak skisseres som aktuelle innsatsfaktorer for en renere by:
- Årlige ryddeaksjoner – felles og koordinert ryddeaksjon på våren mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner
o Skoler anmodes om å rydde i sin skolekrets
o Idrettslag anmodes å rydde i nærområdet til sine anlegg, og eventuelt langs innfartsårer
o Næringsdrivende anmodes om å rydde rundt sine anlegg
o Kommunen stiller med utstyr og mannskap rundt i bydelene
- Stimulere næringslivet til å finansiere rydding og rengjøring av bestemte veistrekninger i byen (jfr. ”Adopt a highway” fra USA hvor næringslivsaktører påtar seg ryddeansvar langs bestemte innfartsårer - http://www.adoptahighway.com )
- Skilting ved innfartsårene til byen hvor det på flere språk opplyses om forbudet mot forsøpling og konsekvenser ved påtale.
- Vurdering av ny organisering av avfallshåndtering i Midtbyen. Aktuell løsning kan være å overføre bestillermyndighet fra kommunen til den nyopprettede sentrumsorganisasjonen (Gårdeiere/kommunen/næringsdrivende)
- Selvstendig vurdering av høyere gebyrsats for brudd på politivedtektenes bestemmelser om forsøpling
- Fastsette en overordnet visjon om at Trondheim skal være Norges reneste by!
Forslag:
Bystyret ber om at det legges fram en helhetlig sak med tiltak for å få i gang en fellesdugnad for en renere by. Saken skal inneholde vurdering av virkemidler som skissert over for å sikre et samarbeid mellom frivillige lag og organisasjoner, offentlige myndigheter og næringsliv for å oppnå en renere og triveligere by.
Vedtatt sendt Finans- og næringskomiteen for innstilling til bystyret.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Etablering av luftpumper i Trondheim
I Østersund i Sverige har man etablert luftpumper i sentrum som kan brukes for å fylle i luft på sykler, rullestoler og barnevogner.
Dette er et tilbud som er meget godt mottatt av Østersund sine innbyggere, og luftpumpene er etter selvsyn mye i bruk.
Trondheim har de siste årene blitt en meget stor miljøby hvor man legger opp til økt bruk av sykkel.
Det legges til rette for at flere kan bruke sykkel til sentrum ved å bygge sykkelveier.
Jeg finner det derfor naturlig å fremme et privat forslag som ber rådmannen se på muligheten til å etablere luftpumper på steder i Trondheim hvor brukere av slike luftpumper ferdes.
Dette kan være syklister, folk med barnevogner og rullestolbrukere.
Man kan gjerne i den videre utredning se på muligheten til å ha reklamefinansierte luftpumper som kan gjøre disse pumpene mest mulig selvfinansierende.
Forslag: Det bør i den videre utredning se på muligheten til at luftpumpene kan være reklamefinansierte, slik at prosjektet kan være mest mulig selvfinansierende. Vedtatt sendt Byutviklingskomiteen Fra Terje Justin Østhus og Elin Marie Andreassen (FrP): Flere syke- og pleiehjem rundt i Europa og i våre naboland, benytter seg av firbeinte venner som en del av den sosiale hverdagen for beboere og brukere. Hunder og katter bidrar til felles hygge, sosialisering og aktivisering av pleietrengende. Ifølge Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NODAT) har dyrene en positiv påvirkning på helsen vår. Leder av Norsk organisasjon for dyreassistert terapi, Ida Eliassen-Coker, har uttalt at ”Menneskers hvilepuls synker, og vi blir roligere når vi er sammen med dyr. De påvirker nivået vårt av oksytocin, et hormon som beroliger mennesker”. På NODATs egne nettsider kan vi lese at dyreassisterte aktiviteter (DAA), ikke behøver å styres av fagfolk. Arbeidet kan utføres av opplærte frivillige på skoler, sykehjem, sykehus, krisesentre, pleiehjem, rehabiliteringssentre etc. I Norge driver NODAT gratis kursing av mennesker som sammen med sine firbeinte venner vil utdanne seg som ”terapeuter”. DAA fører med seg mye positivt innen sosialisering, motivasjon og læring. I Sverige har helsemyndighetene høstet ros og oppmerksomhet for måten de greier å få ned sykefraværet på, blant annet ved bruk av husdyr i rehabiliteringen. I tillegg er det kjent at dyreeiere er også mindre utsatt for stress, samtidig som det å stelle dyr gjør oss mindre deprimert. Studier viser at hundeeiere også blir fortere friske etter hjerteinfarkt, skriver nettstedet. Mange eldre blir stimulert til å mestre sin hverdag bedre når det gjelder matlyst, bedre kommunikasjon og trivsel (www.duochjobbet.se). Det bør også nevnes at i forbindelse med Livsgledesykehjem i Trondheim, er tilrettelegging for kontakt med dyr et av kriteriene i sertifiseringsordningen for å bli Livsgledesykehjem. Forslag til vedtak: Bystyret er kjent med at det brukes kontakt med dyr som en del av prosjektet Livsgledesykehjem, og forutsetter at det trekkes inn erfaringer fra dette arbeidet. Bystyret oppfordrer til utstrakt bruk av frivillige, for å sikre et bredest mulig aktivitetstilbud. Vedtatt sendt Helse- og velferdskomiteen Fra Svein Otto Nilsen (DEM): Med de siste reguleringsplaner så er alt av fiskeindustri forsvunnet fra området og vi vil isteden få kontorplasser i området. Det hadde vært på sin plass at Nekolai Dahl burde fått en statue i området for å hedre den gamle norske industri. Nekolai Dahl hadde sin sentrale forretningsvirksomhet fra Brattøra nærmere bestemt ut fra kai 16 og 17. Nekolai Dahl var en betydelig mann som gjorde mye for fiskerienes fremme som det heter i begrunnelsen da Nekolai Dahl ble slått til Ridder av St. Olavs orden i 1936. Entra Eiendom har et meget stort ansvar for utbyggingen i området, og det er naturlig at en statue av Nekolai Dahl må legges inn i den videre planlegging av området og Entra bør være en viktig bidragsgiver. Det er naturlig at man også søker midler bl.a. fra Torstein Erboes gavefond som ble opprettet av Nekolai Dahls etterfølger. Forslag: Vedtatt sendt Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen Fra Harald Berg (FrP): Selv om krysset Søbstadveien/ Heimdalsveien v/ Bunnpris på Heimdal ble utvidet med to felt for noen år siden, så er det store problemer med trafikkflyten, også for syklister og gående. Ved henvendelser til næringsdrivende, bilister, drosjer, bussjåfører og andre trafikanter, er alle enige om at noe må gjøres med dette krysset. Det har allerede vært en tre til fire påkjørsler, fordi krysset er for uforutsigbart i forhold til trafikken. Det er ikke bare i rushtiden det er problemer, men også ved den ordinære trafikken, til og fra Heimdal. Forslag: Norge er et representativt demokrati der innbyggerne velger sine beslutningstakere gjennom valg på partier. Hver enkelt velger er dermed indirekte med på å bestemme utfallet av konkrete saker. Dette systemet har imidlertid sin svakhet ved at velgerne må stemme på partier som samlet sett best representerer deres meninger i viktige enkeltsaker, istedenfor at velgerne får anledning til ta stilling til politiske saker direkte. Det har til tross for manglende lovhjemler vært lang tradisjon i Norge for å gjennomføre lokale rådgivende folkeavstemninger, og det nylig blitt innført en prinsippbestemmelse i kommuneloven om rådgivende lokale folkeavstemninger og en hjemmel for innsamling av data om slike avstemninger, jf. Innst. O. nr. 61 (2008-2009) og Besl. O. nr. 74 (2008-2009): 39b. Lokale folkeavstemninger 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger. 2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger. Ifølge NRK 15.12.2009 er Møre og Romsdal det fylket i landet der det har blitt gjennomført flest lokale folkeavstemninger med totalt 114 folkeavstemninger på 39 år. Årsaken til det store antallet lokale folkeavstemninger er med all sannsynlighet konfliktlinjene i fylket knyttet til nynorsk og alkoholpolitikk. I Trondheim har det imidlertid ikke blitt avholdt lokale folkeavstemminger på mange tiår. Dette til tross for at det lokalt har blitt behandlet en rekke saker som kunne egnet seg godt for folkeavstemming. Eksempelvis innføring av bomring, økning av eiendomsskatt, fastsettelse av skjenketid, stenging av Torvet etc. Erfaringer med folkeavstemminger (både lokale og nasjonale) er det dette medfører et økt politisk engasjement hos innbyggerne. Økt bruk av lokale folkeavstemminger kan således være et virkemiddel for å øke den generelle interessen og engasjementet for politikk og politiske saker. Forslag: Bystyret ber om at rådmannen legger fram en sak med prinsipper for økt bruk av lokale folkeavstemminger – herunder prinsipper som skal tilrettelegge for at en fastsatt andel av de stemmeberettigede i kommunen skal kunne kreve en sak utlagt til folkeavstemming. Vedtatt sendt Finans- og næringskomiteen Følgende private forslag er levert til møte 28.01.2010. Det er et faktum at lav bemanning og sterkt tidspress er den viktigste årsaken til høyt sykefravær. 80 prosent av 1000 spurte i en undersøkelse mener at arbeidspresset er en vesentlig årsak til de høye norske fraværstallene. Dette viser at det ikke er sykelønnsordningen som er årsak til det høye sykefraværet. Det totale fraværet i for eksempel Trondheim kommune i 2007 var 10,1%. Nå er vi kommet til 2010 og sykefraværet er et meget stort problem i Trondheim. La oss nå se nøye på undersøkelsen som viser at lav bemanning gir høyere sykefravær. Privat forslag: Vedtatt sendt Finans- og næringskomiteen Det er nå på tide at Sjøfartsmuseet i Trondheim får nye lokaler. Museet har i snart 20 år ønsket seg større lokaler enn de man har i dag nedenfor Royal Garden. Jeg har flere ganger tatt opp denne saken politisk og etterspurte bl.a. for flere år siden muligheten til å legge museet til der Rockheim nå kommer. Det var økonomi som stoppet dette. Det må finnes en mulighet til å få etablert et skikkelig Sjøfartsmuseum i Fjordgata 32. Dette vil bli en unik plassering når man nå får etablert bro fra jernbanen til Brattøra og dette vil bli en naturlig trase` for tilreisende både fra tog og båt. Et Sjøfartsmuseum etter Antikvitetshuset Tordenskjold vil bli et naturlig besøk for tilreisende til byen. Jeg ser heller ingen grunn til at man kan få til et samarbeid med dagens drivere av brygga og Sjøfartsmuseet hvor man fremdeles kan ha et utsalg av brukte ting. Privat forslag: Bystyret ber uansett rådmannen legge frem en plan på muligheten til å få bygget opp et s tørre og bedre Sjøfartsmuseum enn det som man har muligheter til med dagens lokaliteter. Vedtatt sendt Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen
Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å etablere sykkelpumper på naturlige plasser i
Trondheim.
Slike sykkelpumper er i dag utplassert i Østersund i Sverige og er mye i bruk.
Følgende private forslag er levert til møte 22.04.2010.
Firbeinte i kommunens tjeneste
Bystyret ber Rådmannen gjennomføre de nødvendige tiltak, for å inkludere hunder/katter som en del av aktivitetstilbudet ved to av kommunens helse- og velferdssenter. Dette gjennomføres i første omgang som en prøveordning, med oppstart høsten 2010.
Følgende private forslag er levert til møte 25.03.2010.
Statue av Nekolai Dahl på Brattøra.
Fiskeindustrien og næringsmiddelindustrien har gjennom mange år vært krumtappen på Brattøra i Trondheim.
Nekolai Dahl med sykkel og hatt er det riktige monument.
Han fant opp en svært anvendig frysemetode for sil og fisk, og han bevirket at en betydelig eksport gikk fra Trondheim til sentrale deler av Europa i mellomkrigstida.
Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å få finansiert og etablert en statue av Nekolai Dahl i nærheten av kai 16 og 17 på Brattøra.
Det søkes om midler fra bl.a. Torstein Erboes gavefond.
Følgende private forslag er levert til møte 18.02.2010.
LYSREGULERING I KRYSSET SØBSTADVEIEN/ HEIMDALSVEIEN V/ BUNNPRIS
”Bystyret vedtar å etablere lysregulering i krysset Søbstadveien/ Heimdalsveien v/ Bunnpris”.
Vedtatt sendt Byutviklingskomiteen
Fra Kristian Dahlberg Hauge (FrP):
Økt bruk av lokale folkeavstemminger
Bystyret ønsker at flere politiske saker i Trondheim saker skal avgjøres gjennom folkeavstemminger.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Lav bemanning gir høyere sykefravær
Tiltross for sterk fokus på sykefravær i organisasjonen var det for 2008 en økning på ca 0,5%.
Rådmannen sa i sin økonomiplan at man både bør videreføre og sette i gang nye tiltak i 2009 for å få redusert sykefraværet i Trondheim kommune.
Rådmannen hadde et beskjedent mål i 2009 at sykefraværet skulle ned på samme nivå som for 2005 ( 9.7%). Dette er heller ikke mulig.
Jeg tror ikke det er forskjellig i andre kommuner rundt i landet.
Det er fullt mulig å gå inn på enkelte områder i kommunen hvor sykefraværet er ekstra høyt.
Her kan man øke bemanningen vesentlig.
Det er absolutt verd forsøket og la oss begynne med helsesektoren med området hjemmesykepleie og sykehjem.
Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å øke bemanningen i en prøveperiode på noen få områder i kommunen hvor sykefraværet er meget høyt.
Man vil da se om det er riktig som undersøkelsen viser at lav bemanning gir høyere sykefravær.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Sjøfartsmuseet inn i Tordenskjoldbrygga
Ser i Adresseavisen 7.januar 2010 at Tordenskjoldbrygga i Fjordgata skal selges.
Bystyret ber rådmannen vurdere muligheten til at Sjøfartsmuseet i Trondheim kan flytte inn i Tordenskjoldbrygga Fjord gt. 32.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Etablering av luftpumper i Trondheim
I Østersund i Sverige har man etablert luftpumper i sentrum som kan brukes for å fylle i luft på sykler, rullestoler og barnevogner.
Trondheim har de siste årene blitt en meget stor miljøby hvor man legger opp til økt bruk av sykkel.
Det legges til rette for at flere kan bruke sykkel til sentrum ved å bygge sykkelveier.
Jeg finner det derfor naturlig å fremme et privat forslag som ber rådmannen se på muligheten til å etablere luftpumper på steder i Trondheim hvor brukere av slike luftpumper ferdes.
Dette kan være syklister, folk med barnevogner og rullestolbrukere.
Man kan gjerne i den videre utredning se på muligheten til å ha reklamefinansierte luftpumper som kan gjøre disse pumpene mest mulig selvfinansierende.
Forslag:
Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å etablere sykkelpumper på naturlige plasser i Trondheim.
Slike sykkelpumper er i dag utplassert i Østersund i Sverige og er mye i bruk.
Det bør i den videre utredning se på muligheten til at luftpumpene kan være reklamefinansierte, slik at prosjektet kan være mest mulig selvfinansierende.
Vedtatt sendt Byutviklingskomiteen
Følgende private forslag er levert til møte 22.04.2010.
Fra Terje Justin Østhus og Elin Marie Andreassen (FrP):
Firbeinte i kommunens tjeneste
Flere syke- og pleiehjem rundt i Europa og i våre naboland, benytter seg av firbeinte venner som en del av den sosiale hverdagen for beboere og brukere. Hunder og katter bidrar til felles hygge, sosialisering og aktivisering av pleietrengende.
Ifølge Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NODAT) har dyrene en positiv påvirkning på helsen vår. Leder av Norsk organisasjon for dyreassistert terapi, Ida Eliassen-Coker, har uttalt at ”Menneskers hvilepuls synker, og vi blir roligere når vi er sammen med dyr. De påvirker nivået vårt av oksytocin, et hormon som beroliger mennesker”.
På NODATs egne nettsider kan vi lese at dyreassisterte aktiviteter (DAA), ikke behøver å styres av fagfolk. Arbeidet kan utføres av opplærte frivillige på skoler, sykehjem, sykehus, krisesentre, pleiehjem, rehabiliteringssentre etc. I Norge driver NODAT gratis kursing av mennesker som sammen med sine firbeinte venner vil utdanne seg som ”terapeuter”. DAA fører med seg mye positivt innen sosialisering, motivasjon og læring.
I Sverige har helsemyndighetene høstet ros og oppmerksomhet for måten de greier å få ned sykefraværet på, blant annet ved bruk av husdyr i rehabiliteringen. I tillegg er det kjent at dyreeiere er også mindre utsatt for stress, samtidig som det å stelle dyr gjør oss mindre deprimert. Studier viser at hundeeiere også blir fortere friske etter hjerteinfarkt, skriver nettstedet. Mange eldre blir stimulert til å mestre sin hverdag bedre når det gjelder matlyst, bedre kommunikasjon og trivsel (www.duochjobbet.se).
Det bør også nevnes at i forbindelse med Livsgledesykehjem i Trondheim, er tilrettelegging for kontakt med dyr et av kriteriene i sertifiseringsordningen for å bli Livsgledesykehjem.
Forslag til vedtak:
Bystyret ber Rådmannen gjennomføre de nødvendige tiltak, for å inkludere hunder/katter som en del av aktivitetstilbudet ved to av kommunens helse- og velferdssenter. Dette gjennomføres i første omgang som en prøveordning, med oppstart høsten 2010.
Bystyret er kjent med at det brukes kontakt med dyr som en del av prosjektet Livsgledesykehjem, og forutsetter at det trekkes inn erfaringer fra dette arbeidet.
Bystyret oppfordrer til utstrakt bruk av frivillige, for å sikre et bredest mulig aktivitetstilbud.
Vedtatt sendt Helse- og velferdskomiteen
Følgende private forslag er levert til møte 25.03.2010.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Statue av Nekolai Dahl på Brattøra.
Fiskeindustrien og næringsmiddelindustrien har gjennom mange år vært krumtappen på Brattøra i Trondheim.
Med de siste reguleringsplaner så er alt av fiskeindustri forsvunnet fra området og vi vil isteden få kontorplasser i området.
Det hadde vært på sin plass at Nekolai Dahl burde fått en statue i området for å hedre den gamle norske industri.
Nekolai Dahl med sykkel og hatt er det riktige monument.
Nekolai Dahl hadde sin sentrale forretningsvirksomhet fra Brattøra nærmere bestemt ut fra kai 16 og 17.
Nekolai Dahl var en betydelig mann som gjorde mye for fiskerienes fremme som det heter i begrunnelsen da Nekolai Dahl ble slått til Ridder av St. Olavs orden i 1936.
Han fant opp en svært anvendig frysemetode for sil og fisk, og han bevirket at en betydelig eksport gikk fra Trondheim til sentrale deler av Europa i mellomkrigstida.
Entra Eiendom har et meget stort ansvar for utbyggingen i området, og det er naturlig at en statue av Nekolai Dahl må legges inn i den videre planlegging av området og Entra bør være en viktig bidragsgiver.
Det er naturlig at man også søker midler bl.a. fra Torstein Erboes gavefond som ble opprettet av Nekolai Dahls etterfølger.
Forslag:
Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å få finansiert og etablert en statue av Nekolai Dahl i nærheten av kai 16 og 17 på Brattøra.
Det søkes om midler fra bl.a. Torstein Erboes gavefond.
Vedtatt sendt Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen
Følgende private forslag er levert til møte 18.02.2010.
Fra Harald Berg (FrP):
LYSREGULERING I KRYSSET SØBSTADVEIEN/ HEIMDALSVEIEN V/ BUNNPRIS
Selv om krysset Søbstadveien/ Heimdalsveien v/ Bunnpris på Heimdal ble utvidet med to felt for noen år siden, så er det store problemer med trafikkflyten, også for syklister og gående.
Ved henvendelser til næringsdrivende, bilister, drosjer, bussjåfører og andre trafikanter, er alle enige om at noe må gjøres med dette krysset. Det har allerede vært en tre til fire påkjørsler, fordi krysset er for uforutsigbart i forhold til trafikken.
Det er ikke bare i rushtiden det er problemer, men også ved den ordinære trafikken, til og fra Heimdal.
Forslag:
”Bystyret vedtar å etablere lysregulering i krysset Søbstadveien/ Heimdalsveien v/ Bunnpris”.
Vedtatt sendt Byutviklingskomiteen
Fra Kristian Dahlberg Hauge (FrP):
Økt bruk av lokale folkeavstemminger
Norge er et representativt demokrati der innbyggerne velger sine beslutningstakere gjennom valg på partier. Hver enkelt velger er dermed indirekte med på å bestemme utfallet av konkrete saker. Dette systemet har imidlertid sin svakhet ved at velgerne må stemme på partier som samlet sett best representerer deres meninger i viktige enkeltsaker, istedenfor at velgerne får anledning til ta stilling til politiske saker direkte.
Det har til tross for manglende lovhjemler vært lang tradisjon i Norge for å gjennomføre lokale rådgivende folkeavstemninger, og det nylig blitt innført en prinsippbestemmelse i kommuneloven om rådgivende lokale folkeavstemninger og en hjemmel for innsamling av data om slike avstemninger, jf. Innst. O. nr. 61 (2008-2009) og Besl. O. nr. 74 (2008-2009):
39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
2. Kommunene og fylkeskommunene plikter å rapportere de opplysninger som departementet finner er nødvendig for å offentliggjøre informasjon om lokale folkeavstemninger.
Ifølge NRK 15.12.2009 er Møre og Romsdal det fylket i landet der det har blitt gjennomført flest lokale folkeavstemninger med totalt 114 folkeavstemninger på 39 år. Årsaken til det store antallet lokale folkeavstemninger er med all sannsynlighet konfliktlinjene i fylket knyttet til nynorsk og alkoholpolitikk.
I Trondheim har det imidlertid ikke blitt avholdt lokale folkeavstemminger på mange tiår. Dette til tross for at det lokalt har blitt behandlet en rekke saker som kunne egnet seg godt for folkeavstemming. Eksempelvis innføring av bomring, økning av eiendomsskatt, fastsettelse av skjenketid, stenging av Torvet etc.
Erfaringer med folkeavstemminger (både lokale og nasjonale) er det dette medfører et økt politisk engasjement hos innbyggerne. Økt bruk av lokale folkeavstemminger kan således være et virkemiddel for å øke den generelle interessen og engasjementet for politikk og politiske saker.
Forslag:
Bystyret ønsker at flere politiske saker i Trondheim saker skal avgjøres gjennom folkeavstemminger.
Bystyret ber om at rådmannen legger fram en sak med prinsipper for økt bruk av lokale folkeavstemminger – herunder prinsipper som skal tilrettelegge for at en fastsatt andel av de stemmeberettigede i kommunen skal kunne kreve en sak utlagt til folkeavstemming.
Vedtatt sendt Finans- og næringskomiteen
Følgende private forslag er levert til møte 28.01.2010.
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Lav bemanning gir høyere sykefravær
Det er et faktum at lav bemanning og sterkt tidspress er den viktigste årsaken til høyt sykefravær.
80 prosent av 1000 spurte i en undersøkelse mener at arbeidspresset er en vesentlig årsak til de høye norske fraværstallene.
Dette viser at det ikke er sykelønnsordningen som er årsak til det høye sykefraværet.
Det totale fraværet i for eksempel Trondheim kommune i 2007 var 10,1%.
Tiltross for sterk fokus på sykefravær i organisasjonen var det for 2008 en økning på ca 0,5%.
Rådmannen sa i sin økonomiplan at man både bør videreføre og sette i gang nye tiltak i 2009 for å få redusert sykefraværet i Trondheim kommune.
Rådmannen hadde et beskjedent mål i 2009 at sykefraværet skulle ned på samme nivå som for 2005 ( 9.7%). Dette er heller ikke mulig.
Nå er vi kommet til 2010 og sykefraværet er et meget stort problem i Trondheim.
Jeg tror ikke det er forskjellig i andre kommuner rundt i landet.
La oss nå se nøye på undersøkelsen som viser at lav bemanning gir høyere sykefravær.
Det er fullt mulig å gå inn på enkelte områder i kommunen hvor sykefraværet er ekstra høyt.
Her kan man øke bemanningen vesentlig.
Det er absolutt verd forsøket og la oss begynne med helsesektoren med området hjemmesykepleie og sykehjem.
Privat forslag:
Bystyret ber rådmannen se på muligheten til å øke bemanningen i en prøveperiode på noen få områder i kommunen hvor sykefraværet er meget høyt.
Man vil da se om det er riktig som undersøkelsen viser at lav bemanning gir høyere sykefravær.
Vedtatt sendt Finans- og næringskomiteen
Fra Svein Otto Nilsen (DEM):
Sjøfartsmuseet inn i Tordenskjoldbrygga
Ser i Adresseavisen 7.januar 2010 at Tordenskjoldbrygga i Fjordgata skal selges.
Det er nå på tide at Sjøfartsmuseet i Trondheim får nye lokaler.
Museet har i snart 20 år ønsket seg større lokaler enn de man har i dag nedenfor Royal Garden.
Jeg har flere ganger tatt opp denne saken politisk og etterspurte bl.a. for flere år siden muligheten til å legge museet til der Rockheim nå kommer.
Det var økonomi som stoppet dette.
Det må finnes en mulighet til å få etablert et skikkelig Sjøfartsmuseum i Fjordgata 32.
Dette vil bli en unik plassering når man nå får etablert bro fra jernbanen til Brattøra og dette vil bli en naturlig trase` for tilreisende både fra tog og båt.
Et Sjøfartsmuseum etter Antikvitetshuset Tordenskjold vil bli et naturlig besøk for tilreisende til byen.
Jeg ser heller ingen grunn til at man kan få til et samarbeid med dagens drivere av brygga og Sjøfartsmuseet hvor man fremdeles kan ha et utsalg av brukte ting.
Privat forslag:
Bystyret ber rådmannen vurdere muligheten til at Sjøfartsmuseet i Trondheim kan flytte inn i Tordenskjoldbrygga Fjord gt. 32.
Bystyret ber uansett rådmannen legge frem en plan på muligheten til å få bygget opp et s tørre og bedre Sjøfartsmuseum enn det som man har muligheter til med dagens lokaliteter.
Vedtatt sendt Kultur-, idrett- og friluftslivskomiteen
