Det "gamle" Jonsvannsskjønnet

Jonsvannsskjønnene fra 1960-tallet legger restriksjoner på eiendommer i nedbørsfeltet for å hindre forurensing til drikkevannet. Skjønnene gjelder Storvatnet og Kilvatnet, men ikke Litlvatnet. Den gang medførte tapping til Ranheim papirfabrikk at vannstrømmen gikk fra Storvatnet til Litlvatnet og ikke motsatt som i dag. Litlvatnet ble derfor ikke tatt med i Jonsvannsskjønnet.

For disse restriksjonene må Trondheim kommune yte årlige erstatningsutbetalinger så lenge vannet brukes som drikkevannskilde. Ingen grunneiere har gjennom skjønnene fått noen rettigheter utover det å motta en årlig pengesum.

I ettertid har deler av den alminnelige lovgivningen blitt strengere enn restriksjonene i Jonsvannsskjønnene. En ganske vanlig misforståelse er at den resterende del av eiendomsretten som ikke ble berørt av Jonsvannsskjønnene, har et varig vern mot senere rådighetsbegrensninger. Dette er ikke tilfelle. Noen grunneiere ble for eksempel ikke fratatt mulighet til å bruke motorbåt. Dette betyr imidlertid ikke at grunneier har et varig vern mot senere lovgivning som begrenser bruken (motorferdselloven). Det samme gjelder begrensinger etter plan- og bygningslov, forurensingslov, landbrukslovgivning osv.
 

Hvem tar i mot endringer med hensyn til utbetalinger?
Endringer med hensyn til utbetalinger tas i mot fra:

Trondheim Bydrift
v/ Per Kristian Aune
per-kristian.aune@trondheim.kommune.no