Vannstandsregulering i Jonsvatnet

Nok drikkevann i Trondheim
Det er ingen fare med drikkevannsforsyningen til Trondheim, selv med fortsatt tørrvær framover. Sist det var en kritisk situasjon, var i 2001, da kommunen måtte søke om å få tappe ned Jonsvatnet under minimumsnivået definert av NVE. Det ble ikke nødvendig da det kom nedfør før minimum vannstand ble nådd.

Siden den gang har forsterkning av Vikelva gjort at det normale nivået i Jonsvatnet kan holdes høyere enn før. Fra om med 2005 tåles en tørkeperiode som er ca to måneder lenger enn tidligere.

NVE definerer høyeste og laveste tillatte vannstand
Kommunen regulerer vannstanden innenfor grensene NVE har definert ut fra to hensyn. For det ene må det kunne tåles store nedbørsmengder uten at det oppstår flomskader. Det tilsier at vannstanden under normale forhold ikke holdes for høy. Det andre hensynet som må tas er at befolkningen skal ha nok drikkevann.

Følgende vilkår gitt av NVE 6.1.1995 om vannstand i Jonsvatnet og Vikelva. Disse vannføringer kan fravikes hvis kommunens vannforsyningsbehov krever det:

Høyeste regulerte vannstand (HRV)	kote +150,13 m
Laveste regulerte vannstand (LRV) 1.nov-30.april	kote +148,13 m
Laveste regulerte vannstand (LRV) 1.mai-31.okt	kote +148,73 m
Minstevannføring i Vikelva fra Osen til Nydammen hele året	160 l/s
Minstevannføring i Vikelva fra Nydammen 1.mai-1.sept	160 l/s

Vikelva var tidligere særlig utsatt ved flom. Etter forsterkningsarbeider tåler den større vannmengder og normalnivået i Jonsvatnet kan derfor nå holdes 40 cm høyere enn før, uten at skaderisikoen ved store nedbørsmengder og snøsmellting er blitt større. Resultatet er at Trondheim og Malvik kommune ikke behøver å bekymre seg for vannforsyninga i like stor grad som før, og i dagens situasjon er det ingen grunn til bekymring.