Klima og energiplan for Trondheim- kortversjon

Mål for utslippskutt:

Utslippene av klimagasser i år 2020 skal være minst 25 prosent lavere enn i 1991. Målet for 2020 skal oppnås utelukkende ved hjelp av utslippsreduksjoner lokalt i Trondheim. Dette skiller seg fra nasjonal klimapolitikk hvor etablerte utslippsmål skal oppfylles gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak, inkludert binding av CO2 i skog, og tiltak i utlandet (kvotekjøp). Utslippene av klimagasser i 2050 skal være 70-90 prosent lavere enn i 1991.

 

Mål for energieffektivisering og konvertering i egne bygg:

Den kommunale bygningsmassen (unntatt kommunale boliger) skal gjennom målrettede tiltak og brukermedvirkning forbedre sin energieffektivitet med 10 prosent fra 2008 til 2012 (regnet som kWh/m2*år). Samtidig videreføres målet om 3 prosent årlig energieffektivisering i alle lederavtaler. Bruk av fyringsolje som grunnlast til oppvarming av kommunale skoler og sykehjem skal fases ut i løpet av 2009 (gjennomført). Bruk av fyringsolje som topplast til oppvarming av kommunale skoler og sykehjem skal vurderes faset ut innen 2020. Alle kommunale skoler og sykehjem skal ha vannbåren varme og benytte fjernvarme, varmepumper, bioenergi eller andre nye fornybare energikilder innen 2015 (forbehold for byggenes egnethet og økonomi).

 

Mål for energibruk i kommunen forøvrig:

Begrense veksten i energibruken i Trondheim slik at den stasjonære energibruken i 2020 ikke overstiger 4,5 TWh (prognosen for 2020 anslår en energibruk på 5,1 TWh). Fase ut bruk av fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming og kjøling av bygninger, anlegg og industri i Trondheim. Mål om å redusere bruk av fyringsolje i private husholdninger og i næringsbygg med 70 prosent i 2020 sammenlignet med framskrivingen for 2020.

 

Mål for energiforsyning og energiproduksjon:

Legge til rette for miljøvennlig fjernvarme, bioenergi eller annen ny fornybar energi i hele Trondheim. Redusere elektrisitetens andel av stasjonær energibruk. Mål om at 60 prosent av oppvarmingsbehovet i Trondheim i år 2020 skal dekkes med miljøvennlig fjernvarme eller andre nye fornybare energikilder (bioenergi, varmepumper med mer). (I 2008 stod fjernvarmen for 30 prosent av oppvarmingsbehovet i Trondheim.) Fase ut olje og redusere bruk av naturgass og elektrisitet som topplast i fjernvarmenettet.

 

Mål for holdningsskapende arbeid:

Hovedgrepene innenfor avfalls- og forbruksområdet bygger på Trondheim kommune sin kommunale plan for avfall og avfallsreduksjon fra november 2007 med oppfølgende prosesser. To sentrale hovedmål her er at veksten i avfallsmengder og farlig avfall spesielt skal bremses med de muligheter og virkemidler som kommunen disponerer. Avfallshåndteringen skal også bidra til god utnyttelse av verdiene i avfallet og føre til minst mulig utslipp av klimagasser og miljøfarlige stoffer. Målsetting om total gjenvinningsgrad på 90 prosent for privat husholdningsavfall i 2016 (minimum 40 prosent materialgjenvinning og ca 50 prosent energigjenvinning). Målsetting om 80 prosent kildesortering av bygningsavfall i 2016. Mål om at alle skoler og barnehager er miljøsertifisert etter Grønt flaggordningen innen utgangen av 2012.

 

Viktigste utslippskilder:

Utslippet av klimagasser i Trondheim var i 2008 på ca 464.000 tonn CO2-ekvivalenter (SSB/SFT 2010). De dominerende utslippskildene var transport (51 prosent), stasjonær energibruk (37 prosent), prosess/deponi (8 prosent), landbruk (4 prosent).

 

Viktigste tiltak:

Areal- og transportområdet:

Energi- og klimavennlig arealpolitikk med fokus på fortetting og lokalisering av rett virksomhet på rett sted. Restriktive virkemidler for å redusere bruk av privatbil samt etablering av et grønt innkrevingssystem. Kraftig styrking av kollektivtrafikken og de myke trafikantenes vilkår. Tiltak og tilrettelegging for å øke bruken av miljøbiler og miljøvennlige drivstoffer (lavutslippskjøretøy og biodrivstoff), både i egen virksomhet og i bysamfunnet.
   

Stasjonær energibruk:

Strengere energi- og miljøkrav ved nybygg og rehabilitering av kommunale bygg. Alle kommunale nybygg skal normalt bygges med lavenergistandard og andelen kommunale byggeprosjekter med passivhusstandard skal gradvis økes. Stille energikrav ved leie av bygg til kommunal virksomhet. Redusere energibruk i egen bygningsmasse gjennom enøktiltak, optimal drift og styring av tekniske anlegg samt brukermedvirkning.

Kommunen skal i forhold til egne bygg ligge i front i forhold til løsninger med god materialutnyttelse og miljøvennlige byggematerialer. Fortsette omlegging til vannbåren oppvarming i kommunale bygg samt tilknytning/bruk av fjernvarme, bioenergi eller andre nye fornybare energikilder. Utrede og gjennomføre tiltak for redusert energibruk knyttet til vegbelysning. Offensiv forvaltningspraksis gjennom kompetanseoppbygging i egen organisasjon, aktiv bruk av lovverket og samarbeid med utbyggere. Utvikle en fordelspakke for utbyggere som strekker seg lengre enn tekniske forskrifter. Brøset-prosjektet (framtidig "klimanøytral" bydel) som et pilotprosjekt som danner skole for klima- og miljøvennlig byutvikling. En helhetlig tilnærming hvor det legges vekt på de samlede klimagassutslippene uavhengig av hvor de finner sted. Med andre ord også legge vekt på forbruk/livsstil og hva vi som kommune kan gjøre for å gjøre det enklere å leve miljø- og klimavennlig. Bidra til redusert energibruk i eksisterende bygningsmasse i bysamfunnet, for eksempel gjennom pågående prosjekter som Eco-City og Trondheim SmartCity.
 

Avfall og forbruk:

Gjennomføre tiltak for avfallsreduksjon i egen virksomhet (gjennom miljøledelse og lederavtaler, miljøkrav ved innkjøp med mer). Bidra med støtte og faglige råd i forhold til miljøsertifisering av små- og mellomstore bedrifter (miljøfyrtårn). Holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge i regi av Grønn Barneby. Vurdere å sortere ut våtorganisk avfall fra husholdningene med tanke på produksjon av biogass til drivstoff-formål. Vurdere tiltak for å øke oppsamling og utnytting av deponigass til energiformål.
 
Klimatilpasning:

Trondheim kommune skal innen 2015 ha kartlagt sin sårbarhet for menneskeskapte klimaendringer med hovedfokus på "naturlig sårbarhet" som havstigning, ekstremnedbør, flom og skred, og iverksatt tiltak for å møte disse utfordringene.

 

Igangsatte energi- og klimatiltak/budsjettvedtak:

Energi- og klimahandlingsplanen har en høy detaljeringsgrad hva gjelder beskrivelse av konkrete tiltak, hvem som er ansvarlig for gjennomføring og når tiltakene skal iverksettes. En rekke av tiltakene i energi- og klimahandligsplanen er allerede igangsatt eller under planlegging/utredning.

Om planen:

Planperiode: Planperioden er 2010-2020, med årlig evaluering av tiltakene i planen (som fremlegges for Bystyret). Trondheim kommune sin første energi- og klimahandlingsplan ble vedtatt i 2001.

Planstatus: Temaplan. Skal være førende for andre planer i Trondheim kommune. Årlig evaluering av tiltakene i planen.

Samarbeid andre kommuner: Framtidens byer, Grønne energikommuner, Trondheimsregionen, Trøndelagsrådet, SØT-samarbeidet (Sundsvall-Østersund-Trondheim).

 
Grønne energikommuner

Trondheim kommune deltar i prosjektet Grønne energikommuner. Prosjektet ble etablert av regjeringen i 2007, i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS). Det består av 21 kommuner og en fylkeskommune fordelt på fem nettverk, ett i Nord-Norge, ett i Midt-Norge, ett i Østerdalen, ett på Hadeland m/Oppland fylke og ett rundt Oslofjorden. Målet med prosjektet er at kommunene skal satse på energieffektivisering, fornybar energi og redusere klimagassutslippene.

 
Grønne energikommuner forventes å:

    * Forankre energi- og klimasatsingen i overordnede planer og styringssystem
    * Utarbeide energi- og klimaplan
    * Fastsette konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp
    * Iverksette konkrete tiltak innen energi- og klimaarbeid, og måle effekten av tiltakene
    * Formidle sine erfaringer gjennom læringsnettverkene i Livskraftige energikommuner

Framtidens byer

Trondheim kommune deltar i Framtidens byer, et samarbeidsprogram mellom utvalgte kommuner og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Hovedmålet for utviklingsarbeidet er å redusere de samlete klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer.

Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp,sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samarbeidsprogrammet startet i juni 2008.

 

Les mer om Trondheims deltakelse i Framtidens byer her