Ved langvarige fravær som eleven eller foreldrene ikke selv er skyld i, kan fylkeskommunen eller kommunen ha plikt til å gi eleven opplæring et annet sted enn i skolen, for eksempel hjemme hos eleven eller på en institusjon dersom eleven oppholder seg der. Det følger imidlertid av opplæringsloven kap. 9a at skolene må tilpasse opplæringssituasjonen, også for syke eller funksjonshemmede, slik at elevene i størst mulig grad kan motta opplæring på skolen.
I NOU 1995:18 pekes det på at både kommunen og fylkeskommunen likevel kan bli forpliktet til å gi opplæring i hjemmet på grunn av elevens sykdom.
Utdanningsdirektoratet har imidlertid blitt gjort kjent med at barn og unge med langvarig sykdom, som tidligere hadde lengre opphold i institusjon, nå i økende grad får et behandlingstilbud mens de bor hjemme. Dette kan gjelde både innen psykiatri og for eksempel i perioder med kreftbehandling. I forhold til gjeldende regelverk kan det være skjønnsmessige vurderinger som avgjør hvorvidt den enkelte eleven skal regnes som innlagt i institusjon.
Forhold som kan utløse opplæringsplikt for fylkeskommunen er om den aktuelle eleven har vanskeligheter med å delta i det ordinære opplæringstilbudet på grunn av et pasientforhold til en helseinstitusjon etter opplæringsloven § 13-3a. Dersom det ikke oppnås enighet mellom fylkeskommunen og kommunen om hvem som skal følge opp den aktuelle eleven, kan Fylkesmannen gi pålegg om hvorvidt det er fylkeskommunen eller kommunen som er ansvarlig for opplæringen, jf opplæringsloven § 13-3a siste ledd. Det er imidlertid viktig at opplæringen settes i gang så snart som mulig, uansett om fylkeskommunen og kommunen er blitt enige om hvem som har ansvaret for opplæringen.
Les mer fra: Udir-10-2009 Rett og plikt til opplæring for beboere/pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner