Historien
Brøset bærer på en historie med store lidelser. Nå skal området vise vei inn i framtiden.
Dagens Brøset tilhørte den gamle jordbrukskommunen Strinda. Her lå nabogårdene Angelltrøa, Reitgjerdet og Brøset.
Reitgjerdet-navnet knyttes til to dramatiske epoker innen norsk helsestell. Først tjente Reitgjerdet som sykehus for spedalske. Senere ble sykehuset behandlingssted for farlige sinnslidende menn.
Her er historien i korte trekk:
1861: Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske blir etablert på deler av eiendommene Reitgjerdet og Angelltrøa.
1880: Institusjonen får også en avdeling for lepra-pasienter (spedalske) med store psykiske problemer. Den norske legen Armauer Hansen hadde oppdaget leprabasillen i 1873. Han mente å kunne påvise at sykdommen var smittsom. Det førte til mer isolasjon av syke. Tallet på leprasyke falt etter hvert. Armauer Hansen har en vei oppkalt etter seg ved Brøset.
1920: Bare 19 spedalske er nå tilbake på Reitgjerdet. De flytter til den nærliggende Brøset gård.
1921: Reitgjerdet blir omgjort til psykiatrisk sykehus.
1923: De første pasientene skrives inn på Reitgjerdet etter Lov om Reitgjerdet asyl for særlig vanskelige og farlige sinnssyke.
1925: De siste leprapasientene forlater Brøset gård og overføres til et sykehus i Bergen.
1961: Kriminalasylet i Trondheim blir nedlagt og fangene flytter til Reitgjerdet sykehus, som hadde vokst gradvis gjennom mange år. Antall plasser når 260 på det meste, og det er stadig overbelegg.
1978: Ansatte på Reitgjerdet organiserer en rømning for å sette søkelyset på det de mener er uakseptabel behandling av syke mennesker. Det oppstår en opprivende debatt, særlig om tvangsbruk. Antall plasser bygges gradvis ned.
1987: Reitgjerdet sykehus legges ned som sentralinstitusjon i tråd med et vedtak i Stortinget noen år tidligere. Pasientene reiser til hjemfylkene sine. Regionale sikkerhetsavdelinger erstatter Reitgjerdet. En av disse ligger på Brøset.
Isolasjon og gårdsdrift inngikk som en del av pasientenes behandling helt fra etableringen av Reitgjerdet og Brøset som sykehusområde i landlige omgivelser på 1800-tallet.
Den monumentale hovedbygningen gjenspeiler datidens asylarkitektur. Et stort hageanlegg med trerekker og alleer omkranset sykehuset. Spor etter den gamle hagen finnes fortsatt.
Reitgjerdet med sine mange ansatte dannet et lite samfunn selvforsynt med en rekke tjenester. Her var det blant annet fyrbøter, maskinist, snekker, skredder, sjåfør og gartner i tilegg til en stor stab knyttet direkte til behandling av pasientene.
Gårdsdriften sto sentralt. Inne på området var det også gartneri og ei tid et lite steinbrudd der pasienter arbeidet. Det ser du på bildet under. (Foto: Strinda historielag).
Dagens Brøset sykehus er en del av St. Olavs Hospital. Avdelinga omfatter blant annet en sikkerhetsavdeling for pasienter som er for krevende eller farlige for fengselsvesenet eller andre sykehus.
Utbygging av en ny bydel forutsetter at sykehuset flytter.
