Middeltemperaturen på Jorden har økt med 0,74 grader de siste hundre årene. FNs klimapanel venter at temperaturen vil stige med mellom 1,1 og 6,4 grader fra 1990 til 2100.
Det store spennet skyldes usikkerhet om hvor mye klimagasser vi kommer til å slippe ut, og usikkerhet om klimaets reaksjon.
Klimasystemet er komplisert. Blant annet spiller flere selvforsterkende effekter inn. Her er tre eksempler:
Forskerne frykter at klimaendringene skal nå såkalte vippepunkter. Det vil si at den globale oppvarmingen får en kraft som gjør at endringene ikke lar seg stoppe.
Norge er blant de landene som slipper billigst unna det forskerne sier skal komme. Vi får mer nedbør, særlig om vinteren på Vestlandet og i Nord-Norge. Det er også ventet flere stormer som gjør stor skade. De vil spesielt ramme kysten av Møre og Trøndelag.
Motsatt vil økte temperaturer være bra for matproduksjonen i Norge. Blant annet kan vi få mer fruktdyrking.
Men dramatiske følger i andre deler av verden vil også påvirke landet vårt. I Asia er det fryktet at titalls millioner mennesker må forlate hjemmene sine på grunn av havstigning og tropiske sykloner.
Tørke og flommer vil redusere matproduksjonen i fattige land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den globale oppvarmingen rammer både enkeltmennesker og verdensøkonomien, som vi er en del av. Endringene kan utløse nød, konflikter og tvinge store menneskemengder på flukt.
Brøset-prosjektet er ett av utallige tiltak for å tøyle klimaendringene. Det er også mye hver enkelt av oss kan gjøre selv, som for eksempel: Kjøre mindre bil, ta tog i stedet for fly, installere varmepumpe og bruke tetningslister i vinduene. Mulighetene er mange – og enkle.
Bildet viser parken nord for hovedbygget i vinterdrakt. Bygningen er dagens sykehus på Brøset.