Om stråling og helseeffekter

Stråling kan deles inn i følgende kategorier med noen påfølgende eksempler:

Radioaktive kilder (radon, cesium fra Tsjernobyl)

UV-stråling (naturlig sollys, solarier)

Høyfrekvente elektromagnetiske felt (mobiltelefoner, mikrobølgeovner, radiosendere)

Lavfrekvente felt (dataskjermer)

Ekstremt lavfrekvente felt (kraftlinjer, elektriske apparater)

Radioaktiv stråling og UV-stråling har utvetydige og godt dokumenterte helseeffekter med definerte grenser for eksponering og doser. Et så veldefinert bilde eksisterer ikke når det gjelder påvirkning fra andre former for stråling. Vi utsettes imidlertid for elektromagnetisk stråling fra en lang rekke kilder. Dette faktum har medført økende fokus på eventuelle negative helseeffekter av slik stråling.

Nasjonalt og lokalt er det lagt opp til en forsiktighetsstrategi når det gjelder elektromagnetisk stråling (ikke radioaktivitet og UV), ved at det søkes å redusere elektromagnetisk påvirkning der dette ikke gir vesentlige andre ulemper.

Butikk-kjøpt mat eller normalt inntak av sopp, vilt eller bær fra Sør-Trøndelag vil pr. i dag ikke medføre helsefarlige strålingsdoser.

Det er i dag vanskelig å angi noen spesifikk risiko for helseskader fra mobiltelefoner, dataskjermer etc. Forskning antyder at stråling ved bruk av mobiltelefon kan medføre stress og hodeplager. Folkehelsa anbefaler bruk av handsfree-sett for folk som opplever plager.

Det er ikke påvist økt risiko for svangerskapskomplikasjoner eller andre negative helseeffekter på grunn av stråling fra dataskjermer.

Når det gjelder kraftledninger har Norges Vassdrags- og Energidirektorat fastsatt forbud mot bygging nærmere enn 16-20 meter for større kraftledninger. Dette kravet er imidlertid snarere en sikkerhetssone med tanke på linjebrudd, brann etc., heller enn med tanke på fare for helseskadelig stråling.