Vi kan alle oppleve å ha det vanskelig. Ofte klarer vi selv og ved hjelp av andre i det nærmeste nettverket vårt å finne ut av det og få det bedre. Dette er en del av det å være menneske og en del av det å være i et sosialt fellesskap. Noen ganger ser problemene ut til å lime seg fast til oss. Problemene blir da ofte ”smittsomme”. De kan da spre seg til andre områder i livet og til andre mennesker. Når det blir slik, kan vi alle miste troen på at livet kan bli bedre. Da har problemet tatt kontrollen og får oss til å tenke og handle slik at livet bare blir verre for oss selv og andre rundt oss. Slik er det både for voksne og ungdommer. Da blir det vanskelig å overvinne problemet alene. Vi begynner kanskje å tro at problemet er oss selv eller er noen andre. Det er vanlig at vi begynner å fordele skyld: ”Du går ikke på skolen fordi du er lat”, ”Du bryr deg ikke om barna dine”, ”Du slår fordi du hater eller er slem”, ”Det er min skyld at pappa drikker”, ”Det er min skyld at mamma er lei seg”.
Vi i Nettverksteamet har møtt mange ungdommer og voksne som har det slik. Vi har erfart at både problemene i seg selv og løsningene på dem oftest finnes mellom mennesker. Vår erfaring er at når problemene er blitt store og preger hele familier kan det være nyttig å snakke med andre som ikke er ”smittet” av problemet. Vi ønsker derfor å samarbeide med ungdom og deres familie og nettverk, og å bidra til å sette ord på problemene og lete etter løsninger. Vår rolle kan være å bidra til ny forståelse av vanskene. Ungdom inviterer de som kan ha kunnskap om vanskene, de som er ”smittet” av problemet og de som kan ha ressurser til å finne løsninger. Noen inviterer bare den nærmeste familien, mens andre inviterer både slekt, venner og betydningsfulle andre. Nettverksteamet har ansvaret for at disse møtene skal oppleves som nyttige