- Miljøenheten
- Enhetens tjenester
- Miljørettet helsevern og miljøforurensning
- Landbruksforvaltning
- Naturforvaltning
- Informasjon og samfunnskontakt
- Grønn Barneby
- Byantikvaren
- Aktuelt
- Faktaark
- Trondheim kommunes Energisparepris
- Lovverket
- Om Miljøenheten og våre faggrupper
- Publikasjoner
- Miljøstatus i Trondheim
- Miljøinformasjonsloven
- Elbil
- Energispareprisen
- Hvem svarer på hva på miljøenheten?
- Miljøenhetens postkort
- Fairtradekommune
- Allemannsretten
- Motorferdsel i utmark og vassdrag
Grønlia på Lade - en spennende blomstereng!
| Bli med på slåttedugnad lørdag 27. og søndag 28. august! Kom og hils på dyrene fra Voll gård på søndagen. |
|---|
Utvalgt naturtype
Gamle slåttemarker er blant de mest artsrike naturtypene vi har her i Norge, men den er også blant de mest truede naturtypene, med gjengroing som den viktigste trusselfaktoren. Derfor har denne naturtypen fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Hva dette innebærer kan du lese mer om på Direktoratet for naturforvaltnings nettsider.
Hvorfor ta vare på Grønlia?
-
Ta vare på biologisk mangfold
Blomsterenga inneholder mange arter, i overkant av 90 karplantearter er registrert på Grønlia. Mange av disse artene er på tilbakegang her i landet. Før noen ildsjeler tok tak og begynte å slå enga på slutten av 90-tallet, hadde busker og trær begynt å spre seg innover enga. Mange av de karakteristiske slåttemarksarter er avhengige av god tilgang til lys. Om gjengroinga får fritt spill, blir disse lyskrevende arter fort utkonkurrert og det totale artsmangfoldet blir fattigere.
Grønlia har den største og mest varige forekomsten av storengkall (Rhinanthus angustifolius). Sammen med dunhavre (Avenula pubescens), gulmaure (Galium verum), rundskolm (Anthyllis vulneraria), marinøkkel (Botrychium lunaria) og vill-lauk (Allium oleraceum) er dette typiske arter for den vegetasjonstypen blomsterenga representerer.
-
Ta vare på historien
Engområdet er en rest av det gamle kulturlandskapet på Lade. Navnet Grønlia er knyttet til et tidligere landsted i Lade allé 25, opprinnelig husmannsplassen Ladevollen under Lade, bortfestet fra 1827. Tidlig på 1900-tallet ble området brukt som storfebeite under Tingsteinen gård. På gamle bilder ser en at hele området var nokså lysåpent, hvor deler av jordene ble brukt som åker, mens bakkene ble beitet og slått.
I 1941 ble området regulert til "Formål park og friområde (herunder kirkegård)", mens den nordre delen av åsen ble regulert til offentlig grøntområde i 1960. Sannsynligvis har det ikke vært noen form for tradisjonell drift eller skjøtsel etter dette.
-
Ta vare på det estetiske
Bakkene ligger like vest for Lade skole og er mye brukt av både skoleelever og naboer til friluftsaktiviteter. Blomsterenga er en av de få åpne engområdene som er igjen i området.
