Vanndirektivet

Vanndirektivet trådde i kraft desember 2000. Miljøverndepartementet har det nasjonale ansvaret for oppfølging av Vanndirektivet i Norge og ansvaret for koordinering av arbeidet er delegert til Direktoratet for naturforvaltning. I vannregion Trøndelag er Sør-Trøndelag fylkeskommune regional myndighet fra januar 2010. 

Hovedområdene det arbeides med er:

1. Karakterisering av alle vannforekomster. Dette omfatter grunnvannsforekomster i løsmasser og fjell, ferskvannsforekomster inkl. bekker, elver og innsjøer, og marint vann langs kysten ut til 1 nautisk mil utenfor den nasjonale grunnlinjen. Karakterisering av en vannforekomst omfatter i tillegg til en beskrivelse av alle relevante egenskaper og belastninger (f.eks. jordbruk, tettsteder, lokal forurensning), en vurdering av forekomstens tilstand og av risikoen for at forekomsten ikke kan oppnå en "god tilstand".
   
2. Overvåking av vannforekomster i henhold til forekomstens type og tilstand. Dette omfatter basisovervåking for opplysninger om tilstanden av en vannforekomst over lang tid, tiltaksovervåking for vurdering av effekter fra tiltak rettet mot utbedring, og problemkartlegging for avklaring av spesifikke belastningsaspekter.
3. Tiltak knyttet til en vannforekomst for å reversere trender som går i feil retning med hensyn til kvalitet eller kvantitet. Slike tiltak kan omfatte blant annet fjerning av kilder til forurensning, både lokalt eller lenger unna oppstrøms, eller justering av vannuttak for å redusere saltvannsintrusjon i en kystnær grunnvannsforekomst.
   
   
4. Koordinering av forvaltningsprosesser både i et helt vassdrag, i flere vassdrag (vannregion) og i internasjonal sammenheng der vannforekomster og vassdrag overskrider landegrenser