Mikrobiologisk undersøkelse av drikkevann
| 1. Kimtall 22°C (bør ikke overskride 100/ml) |
|
Kimtall vil vesentlig omfatte mikrober som stammer fra jord og slam eventulet også mikrosopp. Disse mikrobene har vanligvis ikke helsemessig betydning, men kan påvirke vannets lukt og smak. Høyt kimtall indikerer at vannet inneholder mye organisk materiale og kan skyldes f.eks. råtnende plantedeler, groing i rør /sisterner, tilsig av gjødsel o.l. En opprensking med fjerning av slam, eller rengjøring av tanker o.l. kan hjelpe. Vann fra nye borebrønner har ofte høyt kimtall bakterier, men dette reduseres oftest etter en tid. |
| 2. Koliforme bakterier (skal være 0 bakterier/100 ml vann) |
| Koliforme bakterier skal ikke påvises i prøve på 100 ml drikkevann. Dette er en gruppe bakterier som er vanlig i tarm hos mennesker og dyr, men kan forekomme ellers i naturen. De er sjelden sykdomsfremkallende. Vann med koliforme bakterier behøver derfor ikke være noen helserisiko, men forekomst av koliforme bakterier er tegn på at vannet kan ha tilsig fra kloakk, do eller naturgjødsel. Hvis slik forurensning finnes, er det også mulighet for smittespredning gjennom vann, og forholdene må bedres. |
| 3. E. coli (skal være 0 bakterier/100 ml vann) |
| E. coli skal ikke påvises i en prøve på 100 ml drikkevann. E. coli i vannet betyr en sikker forurensning fra avføring, enten det er fra dyr eller mennesker. Når E. coli påvises er sannsunligheten større for tilstedeværelse av smittestoff for eksempel campylobacter. |
| 4. Intestinale enterokokker (skal være 0 bakterier/100 ml vann) |
|
Intestinale enterokokker skal ikke påvises i en prøve på 100 ml drikkevann. Funn av intestinale enterokokker betyr en sikker forurensning fra avføring, enten det er fra dyr eller mennesker. Intestinale enterokokker har lengre overlevelsestid i vann enn koliforme bakterier. Dvs. indikerer forurensning som kan være av noen eldre dato sammenlignet med koliforme bakterier |
| 5. Clostridium perfringens, inkl. sporer (skal være 0 bakterier/100 ml vann) |
|
Clostridium perfringens skal ikke påvises i en prøve på 100 ml drikkevann. I små mengder er ikke C. perfringens i seg selv en helsemessig viktig parameter, men er en indikator for sykdomsfremkallende mikroorganismer med lang overlevelsestid utenfor tarmen (med spesielt fokus på virus og parasitter). Ved funn av C. perfringens krever drikkevannsforskriften derfor at det igangsettes utvidete undersøkelser for å avklare om det foreligger mulig helsefare. |
