Avløp og renseanlegg

Innhold:
 Avløpssystemet i Trondheim
 Miljøproblemer er knyttet til overløpsutslippverløpsdrift
 Overløpsdrift skaper uakseptable forhold
 Renseanlegg og fornyelse av avløpssystemet
 Forbedringer tar tid

Avløpssystemet er en viktig del av infrastrukturen i et moderne samfunn.
 
Følgende krav skal oppfylles:

-Sikker bortledning av alt avløpsvann uten risiko for tilbakeslag i kjellere etc.
-Unngå skadelige utslipp til vann og jord
-Unngå påslipp av miljøskadelige stoffer til avløpssystemet fra abonnentene

Byens innbyggere skal ha rene bekker, elver og ren fjord. Derfor renser Ladehammeren og Høvringen renseanlegg avløpsvann slik at utslipp til fjorden ikke er unødvendig belastende for vannkvaliteten. Resultat av rensingen skal være i henhold til myndighetenes krav og bestemmelser. Bilder fra brosjyren ."Avløpssystem-  Om miljøriktig oppsamling, transport og behandling av avløpsvann i Trondheim"

Avløpssystemet i Trondheim består av 1100 km med kommunale avløpsledninger, det vil si tur- retur Trondheim-Oslo. Det private nettet er enda lengre. Vann- og avløpsanleggene i Trondheim representerer en verdi på 8 milliarder kr.

Tilstanden på ledningsnettet er svært variabel og er mange steder preget av forfall slik at behovet for fornying av nettet er stort. Hvert år fornyes ca 6 km avløpsledninger. Fornyelsesplaner forutsetter en gjennomsnittlig levetid på ca. 100 år.

Ca 60 personer jobber innenfor avløpsområdet i Trondheim kommune.

Avløpsnettet skal håndtere rutinemessig drift samt perioder med mye nedbør eller andre vannmengder. Hvert år fornyes ca 6 km av kommunens samlede nett på ca 1100 km. Foto: Trondheim bydrift.

Noen abonnenter kan bli skadelidende ved at avløpsvann kommer tilbake i kjellere ved flom eller tilstoppinger i ledningsnettet. Regelmessig spyling av ledninger og fornyelse av dårlige rør, reduserer i stor grad disse ulempene.

Avløpsvannet føres fram til to store renseanlegg og to mindre som mottar avløpsvann fra befolkning, industri og lignende tilsvarende ca. 200.000 personer. Plassering av hovedanleggene er vist på kartet under.

Renseanleggene renser avløpsvannet og produserer slam. I renseanleggene kontrolleres utslippsvannet og slammet. Slam inneholder verdifulle næringsstoffer
og organiske materialer. Slammet blir varmebehandlet slik at det gjøres smittefritt og dårlig lukt blir redusert. Til slutt fjernes vann og resultatet blir et relativt tørt produkt.

Slammet kan brukes til jordforbedringsprodukter/gjødsling i landbruket eller som jordforbedring for eksempel på golfbaner.

Ladehammeren og Høvringen produserer ca. 8000 tonn slam hvert år. Ved slambehandlingen utvinnes store mengder biogass som brukes til oppvarming av anlegg og varmebehandling av slam.
 

Avløpsnettet bestod tidligere av et fellessystem, hvor spillvann og overvann ble ført i felles rør. Senere, rundt 1965, ble separatsystemet introdusert, hvor spillvann og overvann transporteres i separate rør. Overvannet ledes da til nærmeste bekk, elv eller fjord. I transportsystemet inngår 54 pumpestasjoner og ca. 100 regnvannsoverløp der nettet er utbygd etter fellessystemet.

Avløpsvann har en komplisert sammensetning. Innholdet består av organiske stoffer, næringsstoffer (fosfor og nitrogen), bakterier (hvor noen er  sykdomsfremkallende), sedimenterbart stoff som leire, sand og grus og miljøgifter
(tungmetaller) m.m.

Hvordan renseanleggene virker på Trondheimsfjorden er omtalt i et eget tema.

De største miljøproblemene er knyttet til overløpsutslipp på fellessystemet og feilkoblinger og utlekking på separatsystemet.

I de sentrale bydelene er store deler av avløpsnettet over 100 år gammelt. Tilstanden på nettet er svært variabel og er mange steder preget av forfall slik at behovet for sanering er stort. 

Hovedledninger for avløp i Trondheim.

Avløp fra de deler av byen som har et kommunalt avløpsnett utgjør ca 200.000 personekvivalenter (tilskudd fra befolkning, arbeidsplasser, skoler, industri etc). Avløpsnettet er i dag samlet ved hjelp av avskjærende ledninger og pumpestasjoner slik at 99 % av avløpsnettet er knyttet til renseanleggene.

Forsvunnet avløpsvann betyr forurensning
På vegen fram til renseanleggene forsvinner noe av forurensningene som finnes i avløpsvannet. Det skaper forurensingsproblemer i bekker, elver og i sjøen.
De viktigste årsakene er utette rør og kummer, regnvannsoverløpene i fellessystemet og feilkoblinger i separatsystemet. Tiltak på nettet har som en hovedmålsetting å redusere disse tapene. Tapet er beregnet å være i størrelsesorden 7% i et gjennomsnittsår.

Avløpsvann på avveie kan gi forurensningsproblemer. Bildene viser Søra som er et de mest belastede vassdragene i Trondheim kommune. Foto: Steinar Grønnesby

Nidelva, bekker og nærmiljø
Vannkvaliteten i bekkene er variabel, men har blitt stadig bedre på grunn av utbedringer på avløpssystemet. Det gjennomføres et omfattende overvåkningsprogram for å finne feil som kan forurense bekkene.

Mange bekker var tidligere lagt i rør. Kommunen gjenåpner nå flere bekker i nærmiljøene fordi vannkvaliteten har blitt god. Vannkvaliteten i Nidelva under tørrvær er i dag meget god.

Bilder: Avløpsnettet er under konstant fornyelse. Slam fra renseanlegg kan brukes til gjødsel og jordforbedring. At vannkvaliteten stadig blir bedre i elver og bekker ser man ved at sjøørreten er kommet tilbake. Dette gjelder f,eks i Ilabekkvasdraget som er gjenåpnet.  Les mer på vann og vassdrag. Foto: Trondheim kommune.

Badevannet overvåkes på 21 badeplasser i kommunen. Kvaliteten er nå  nesten uten unntak, målt til å være utmerket. Foto: Trondheim kommune.
 

Ladehammeren renseanlegg var ferdig i 1992. Et omfattende arbeid med bygging av nye hovedledninger i Midtbyen og Møllenberg, med fjerning av utslippene til Nidelva og Kanalen, var ferdig i 1996. Full avløpssanering i Ila var ferdig i 2006 og dermed var det siste store direkteutslippet fjernet. I dag er over 99% av tettbebyggelsen tilknyttet renseanlegg med godkjente utslipp.

 Ladehammeren renseanlegg var ferdig i 1992.

Alle har et ansvar -ikke bare kommunen
Når vi vet at avløpsvannet til slutt skal tilbake til naturen, er det viktig at vi ikke tømmer kjemikalier eller farlig avfall i avløpssystemet. Du kan også bidra ved å ikke kaste bind, bleier, bomullspinner eller medisinrester i vasken eller toalettet.

Kommunen ønsker at innbyggerne skal få oppleve rene badestrender, attraktive elver og bekker hvor folk kan fiske og vakre turdrag hvor bekker er en naturlig del av området.

Alle utslippene som tidligere gikk ut i bekker og elver er nå samlet og ført til renseanleggene. Dette arbeidet tok nesten 40 år. Vannkvaliteten har i denne tiden blitt betydelig bedre. Dette gjelder spesielt i havneområdene, Nidelva og kanalen. Utfordringene i dag er å bedre vannkvaliteten ytterligere. Dette gjelder spesielt bekkene.

Høvringen renseanlegg behandler avløpsvann fra 2/3 deler av Trondheim. Dette omfatter både sentrum og sør- og vestlige bydeler. Foto fra brosjyren: Høvringen Avløpsrenseanlegg, Trondheim kommune.

Høvringen renseanlegg er et moderne behandlingsanlegg for avløpsvann fra Trondheim Anlegget ble først satt i drift i 1978 med rister og sandfang. I 1988 ble det montert 1,5 mm siler. Utbyggingen av et nytt og moderne anlegg startet våren 1999. Byggetrinn 1 med finrister og nytt sand- og fettfang samt dyputslipp ble satt i drift i april 2001. Administrasjonsbygget ble tatt i bruk høsten 2003. Primærrensing i sedimenteringsbassenger og slambehandling ble satt i drift våren 2004. Utbyggingen av det nye anlegget har kostet 320 mill. kr.

Rensegraden ved kommunens renseanlegg har vært omstridt. Dette er nærmere omtalt i temaet Trondheimsfjorden.

Tilstanden på ledningsnettet er svært variabel og er mange steder preget av forfall slik at behovet for fornying av nettet er stort. Hvert år fornyes ca 6 km avløpsledninger. Foto: Trondheim kommune.