Byutvikling og arealbruk

Innhold:

Trondheim  er Norges tredje største kommune med i underkant av 170.000 registrerte innbyggere. I 2008 ble Trondheim kåret til Norges modigste klimaby. Trondheim fikk Statens bymiljøpris 2008 for systematisk og langsiktig arbeid med miljøvennlig byutvikling. 

Miljøvernminister Erik Solheim overrekker Bymiljøprisen 2008 til Trondheim kommune. Ordfører Rita Ottervik og varaordfører Knut Fagerbakke er svært stolte over å få prisen. (Foto: Carl-Erik Eriksson)

Fortetting
Det er mange miljømessige gode grunner til at Trondheim i de siste årene har hatt som overordnet utbyggingsprinsipp å fortette byen. Ved å ”bygge byen innover” unngås å bygge ned dyrka mark og friluftsarealer, vi reduserer transport og dermed klimagassutslipp og skaper attraktive møteplasser og en mer pulserende by.

Hver fjerde innbygger i Trondheim er student eller ansatt på høgskole/universitet. Foto: Jørn Adde.

Med mer enn 30.000 studenter er byen i helt spesiell grad en student- og kunnskapsby. Hver fjerde innbygger er knyttet til universitet eller høgskole som ansatt eller student, noe som gjør at tilrettelegging for byens videre utvikling som kunnskapsby og som et flott sted å være student, er av uvurderlig betydning.

Trondheim er en stor landbrukskommune.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Trondheim er – i tillegg til å være landets tredje største by – også en betydelig landkommune. Dette gjenspeiles også i bosettingsstrukturen som varierer fra tett bystruktur via forstadsbebyggelse, grendesentre og mer grisgrendt bebyggelse.

De siste årene har folketallet for Trondheim kommune økt med om lag 3.000 innbyggere per år, og det er bygd i gjennomsnitt opp mot 2.000 boliger per år.

Det er økende folketall i Sør-Trøndelag fylke og i Trondheimsregionen.

Over 80 prosent av all boligbygging har blitt gjennomført som fortetting i eksisterende bystruktur. Fortettingsandelen er høyere enn for andre storbyområder i landet. 

Trondheim kommunes vekst i arealbruk fra 1915 til 2000.

Utfordringene for et bysamfunn i vekst er:

• Folketallet øker - hvordan bygge nok boliger?
• Hva skal bygges hvor, bl a for å redusere transport og tilrettelegge for kollektivtrafikk?  (Prinsipp om rett virksomhet på rett plass.)
• Hvordan bygge og samtidig sikre miljøet og byens grønne verdier? 
• Hvordan utnytte de veger, vann- og avløpsledninger som finnes?
• Hvordan kan befolkningen få best mulig service innenfor kommunens budsjettrammer?

Byens utvikling har gitt en bystruktur som gir forutsetningene for en fortettingspolitikk. I 1900 var byen i hovedsak konsentrert innenfor elveslyngen. I dag strekker den seg ut med bymessige områder fra Heimdal til Ranheim.

Vikåsen boligområde. Foto: Trondheim kommune 

Særlig i perioden 1960-85 spredde byen seg raskt utover ved at ubebygde områder ble tatt i bruk til nye drabantbyer som ble planlagt etter ideelle prinsipper. Dette har blitt gode boligområder med trygge oppvekstvilkår. I den samme perioden endret Midtbyen og andre sentrale områder seg, slik at mye av opprinnelig bosetting ble fortrengt til fordel for næringsvirksomhet. Og samtidig ønsket også mye av næringslivet seg ut til nye områder i utkantene av byen – med stor tro på bilen som transportmiddel.

Iladalen og Trondheim sentrum. Foto: Trondheim kommune

I dag er situasjonen endret. Fordi det ble ”hoppet over” mange lite utnyttede områder for å bygge nytt, er det store arealer som vi nå ønsker å ta i bruk for å fortette byen. Nå ”bygges byen innover”, og områder i randsonen til Midtbyen blir omformet. Nedre Elvehavn er ett av flere gode eksempler på at det skapes nye sentrale byområder. Midtbyen og andre etablerte sentrale byområder har igjen blitt mer attraktiv for bosetting,ikke bare for studenter og unge, men også for mange andre som ønsker et mer urbant levesett. 

Nedre Elvehavn. Foto: Trondheim kommune

Generalplan for 1965 var en typisk plan for å ”bygge byen utover”. Heimdalsbyen og universitetet på Dragvoll ble fastsatt i denne planen. I kommuneplanens arealdel 2001 (endelig vedtatt i 2004) ble prinsippet å ”bygge byen innover” lagt til grunn. Betydelige perifere utbyggingsarealer som tidligere var planlagt for utbygging, ble tilbakeført til landbruksområder. Fortettingsstrategien er videreført i rullering av arealdelen som ble vedtatt i september 2007.

Fortettingspolitikken utfordrer de grønne områdene, både som visuelle grønne deler av byen, i forhold til biologisk mangfold, og ikke minst i forhold til arealenes bruk til rekreasjon og lek. Derfor har kommuneplanens arealdel klare kjøreregler for de viktigste grønne områdene i byen, angitt som ”fremtidig grønnstruktur”. For disse områdene kreves det at det før eventuell utbygging skal utarbeides ny reguleringsplan, og at denne skal ha hovedfokus på at de grønne verdiene ivaretas.

Bynært jordbruk og friområde på Havstein. Foto: Njål Pettersen

Fortetting øker bruken av de gjenværende grønne områdene, og derfor er det et viktig prinsipp at slike prosjekt bidrar til å foredle og istandsette og forsterke de gjenværende grøntarealene for mer intensiv bruk. Fortetting gir kvalitet.

Boligfeltet Akka bakka som rommer et sameie og et borettslag på Utleir Østre.
Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Fortetting krever at plasskrevende virksomheter flytter ut av sentrum for å frigjøre arealene til boliger og mer besøksintensiv næringsvirksomhet. Plasskrevende virksomheter må da kunne tilbys en ny lokalisering, primært i tilknytning til byområdet. Næringslivet ønsker ikke å flytte lengre enn nødvendig. Det vil også være dårlig miljøpolitikk på grunn av økte transportavstander. Dette er bakgrunnen for at Trondheim kommune foreslår områdene på Torgård som nødvendige næringsarealer, til tross for at dette nå er brakt inn til mekling i forhold til landbruksmyndighetene.

Fra Tiller/Torgårdområdet. Foto Trondheim kommune, Miljøenheten.

I valget mellom ulike miljømål mener kommunen at gevinstene ved fortettingspoltikken, i forhold til redusert transport, og dermed reduserte klimagassutslipp, står så høyt at jordverninteressene i dette konkrete eksemplet må vike.

Generell velstandsøkning har ført med seg større krav til bygninger, bedre og flere transportmidler og økt forbruk. Konsekvensene for utbyggingsprosjekter har vært større boligflater og næringsarealer pr. person, bedre tilgjengelighet til større deler av byen, større grad av arbeidspendling og høyere krav til komfort.

Kommuneplanens arealdel, Miljøpakke for transport (LINK) og samarbeidet i Framtidens byer er viktige grep for å sikre en miljøvennlig byutvikling. Ny Energi- og klimaplan for Trondheim kommune behandles politisk høsten 2009.

Bystyret vedtok ved behandlingen av Langsiktige strategier for byutviklingen fram mot 2030 at arealveksten må begrenses og at dagens bebygde områder må utnyttes bedre. Randsonen rundt Midtbyen framheves som nøkkelområde. At vi bor tettere, bidrar til mindre forbruk av energi til oppvarming og reduserer det totale transportbehovet.

En større andel av transporten vil kunne foregå kollektivt eller ved gang og sykkel. Et godt kollektivtilbud bidrar til at alle gis mulighet til å dekke sine behov for tjenester og service. Det er også nødvendig for å ivareta bomiljø og trafikksikkerhet. Redusert bilbasert transport er nødvendig for å nå målet om ren luft. Økt botetthet er også en fordel for alle grupper som har begrensninger i forflyttingsmulighet, herunder også funksjonshemmede.

Tilrettelegging for sykling: sykkelfelt på Stavnebroa og sykkelparkering på sentralstasjonen. Foto: Trondheim kommune

Byen i samvirke med regionen:

Det er i dag et felles bo- og arbeidsplassområde i Trondheimsregionen med inntil ca en times reisetid, som omfatter kommunene fra Stjørdal i nordøst til Orkdal i vest samt til Midtre Gauldal mot sør. Disse kommunene har gått sammen om en interkommunal arealplan (IKAP) for dette området som skal gi forpliktende retningslinjer for kommuneplanene i de respektive kommunene. Forslag skal foreligge ved årsskiftet 2009/10. Hovedhensikten er å tilrettelegge tilstrekkelig næringsareal for regionen ut fra en samlet regional vurdering, samtidig som det skal etableres en felles boligpolitikk. Det legges stor vekt på et bærekraftig og konkurransedylktig utbyggingsmønster, hvor reduksjon av transport og klimautslipp er et overordnet mål. Se www.trondheim.kommune.no/ikap