Forurenset grunn

Innhold:
 God kartlegging av forurenset grunn 
 Miljøgifter i organismer 
 Hindre spredning og ny forurensning 
 Grunnforurensning vårt eget ansvar 
Forsvarlig håndtering 
 Byutvikling gir opprydding 

  

Forurenset grunn angår mange
I Norge ble forurenset grunn satt på dagsordenen av miljøbevegelsen på slutten av 1980-tallet. Før den tid var det lite kunnskap om hva grunnforurensning kunne medføre. Dette førte til feildisponering av farlig avfall som flere steder har ført til forurensning i grunnen.

Forurenset grunn er jord og/eller fyllmasser som inneholder mer helse- eller miljøfarlige stoffer enn det som er naturlig. Noen steder er det lett å se eller lukte at grunnen er forurenset, mens andre steder er forurensningen usynlig.

Trondheim kommune har laget en egen Plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim: Status- og erfaringsrapport, samt en del veiledningsmateriale som finnes på kommunens nettside om "Forurenset grunn og sedimenter".

I tillegg til de kontinuerlige grunnundersøkelsene i forbindelse med utbygging i Trondheim kommune har omfanget av grunnforurensningen vært kartlagt i flere omganger:

• Overvåking av jordforurensning i Trondheim 1994-2004 (NGU, 2007)
• Forurenset grunn og sedimenter i Trondheim kommune: Datarapport. (NGU rapport 2000.115)
• Miljøtekniske grunnundersøkelser av Ladedalen deponi (NGU, 2005)
• Måling og vurdering av gassutlekking fra den nedlagte avfallsfyllingen i Fredlydalen (NGU, 2007)
• Kartlegging av barnehagejord i Trondheim (Trondheim kommune, 2008)
• Jordforurensning i 10 barnehager i Trondheim (NGU, 2008)

Utslipp fra menneskers hverdagsliv har hopet seg opp gjennom årene. Kildene til utslippene er biltrafikk, småindustri, ved- og oljefyring, bybranner, nedknusning av bygningsavfall og lignende.

Markeringene i aktsomhetskartet viser hvor Trondheim kommune har opplysninger som gir grunn til å tro at grunnen er forurenset.

Opplysningene er samlet i en database hos kommunen, og har gitt grunnlag for et aktsomhetskart over forurenset grunn og nedlagte deponi. Kartet er ment som et varselskilt: Skal du bygge eller grave i dette området må du sjekke om grunnen er forurenset. Statens forurensningstilsyn (SFT) har omtrent 40 av disse lokalitetene i sin database som hovedsakelig stammer fra en nasjonal kartlegging i 1990.

Konsekvenser for mennesker
Mennesker kommer i kontakt med forurenset grunn ved opptak gjennom hud, ved å puste inn støv og ved oralt opptak, blant annet ved å spise frukt og grønt som er dyrket i forurenset jord. Eksponering av miljøgifter fra grunnen kan være skadelige. For eksempel kan bly påvirke utviklingen av hjernen hos barn og enkelte PAH-forbindelser er kreftfremkallende. Konsekvensene av miljøgifter i en liten kropp i vekst og under utvikling er mye større enn for en fullvoksen menneskekropp. Derfor har Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeidet spesielle grenseverdier for jord i barnehager og på lekeplasser.

Mennesker kommer i kontakt med forurenset grunn ved opptak gjennom hud, ved å puste inn støv og ved oralt opptak, blant annet ved å spise frukt og grønt som er dyrket i forurenset jord.

Grenseverdiene viser hvilke konsentrasjoner av miljøgifter i jord som det er trygt for barn å bli eksponert for. I samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt har Trondheim kommune også laget grenseverdier for andre typer arealbruk (bolig/park, næring/kontor, industri).

Forskning viser at 10% av alle barnehagebarn spiser mer enn 200 mg jord per dag. I barnehager benyttes ofte jord til landskapsutforming. Det er viktig at det er dokumentert at jorda er ren før den kjøres inn i barnehagen.

Konsekvenser for planter og dyr og vannlevende organismer
Miljøgifter kan gjøre skade på planter og dyr som befinner seg på og i forurenset grunn. Dette blir regnet som en lokal effekt, men kan være alvorlig dersom det dreier seg om sårbare arter eller verdifullt naturmiljø. Vannlevende organismer og økosystemer i vann er veldig sårbare og konsekvensene kan bli store dersom forurensningen lekker ut i vassdrag som Nidelva og Trondheimsfjorden. For eksempel kan kobber hindre oksygenopptak hos fisk, og TBT kan gi hormonforstyrrelser hos snegl. PCB og andre stoffer oppkonsentreres i næringskjeden og kan blant annet føre til redusert reproduksjonsevne og kreft hos høyerestående arter som rovdyr og mennesker.
 

Spredning
Mennesker kan påvirke spredning av forurensning i og fra grunnen ved å bygge dreneringsveier eller avskjærende tetting. Bygging medfører ofte graving og dersom det ikke er kjent om grunnen er forurenset, kan overskuddsmasser bli feildisponert med fare for spredning. Byjordsmasser fra Trondheim ble brukt til utfylling av blant annet Brattøra og Nyhavna. I 2004 etablerte Trondheim kommune et eget deponi for inerte byjordsmasser på Tiller gamle grustak. Dette har redusert graden av feildisponering i kommunen.

Det er et mål å avdekke forurensninger i grunnen ved prøvetaking av masser før gravestart. Dersom forurensninger oppdages underveis, må arbeidet stoppes inntil forurensningsgrad og disponeringssted er avklart.

Utslipp
Utslipp fra industrien kontrolleres av statlige myndigheter og ny renseteknologi gir mindre utslipp enn tidligere. Det er likevel en stor utfordring å hindre ny forurensning av grunnen da flere kommersielle produkter avgir stoffer til jorda som kan være helseskadelige, for eksempel murpuss og maling som ofte inneholder miljøgifter (PCB og tungmetaller). Produktkontroll er derfor et viktig virkemiddel for å forhindre framtidig grunnforurensning.

Opprydding
Opprydding på forurensede lokaliteter kan bli iverksatt fordi det er fare for helseskade eller spredning til sårbare biologiske samfunn. Kommunen krever at det blir ryddet opp når industritomter blir omdisponert til boliger, barnehager og annen følsom arealbruk. Eksempler på dette i Trondheim er prosjektene Ren barnehagejord og Renere havn og store utbyggingsprosjekter som Nedre Elvehavn og Ilsvika.

Alt vi mennesker trenger og bruker ender før eller siden opp som avfallsprodukter. På mange måter er forurenset grunn et uttrykk for at avfall er på avveie. Det kan være avløp som har gått i grunnen, fast avfall som er dumpet eller utslipp til luft som har falt ned på bakken.

I en gammel by som Trondheim startet feildisponeringen allerede i middelalderen. I det som arkeologene kaller kulturlaget finnes mye avfall fra menneskelig aktivitet. Trondheim har aldri vært noen utpreget industriby, men allerede i 1850-årene var det etablert mekanisk virksomhet i byen. Typisk for Trondheim var den flytende overgangen mellom handel, håndverk og småindustri. Virksomhetene var spredt inne i selve bykjernen mellom butikker, lagerbygg og boliger. I bydelen Bakklandet, som fra gammelt av var preget av håndverk, kom innslaget av småindustri til å bli markant. Disse aktivitetene har ført til lokal jordforurensning.

Deoni på Killingdal gruber sitt nedlagte oppredningsverk i Ilsvika. Her er det mye forurensning som siver ut i grunnen og i sjøen. 

Rundt utløpet av Ilabekken fikk man før århundreskiftet et tilløp til konsentrasjon av industriell virksomhet. Området har huset Killingdal Grubers oppredningsverk, Ila Stålindustri, Ilens Skibsverft, Trondhjems nagle- og spigerfabrik, kalsium-karbid-, sink-, ferrokrom- og ferrosilisium-smelteverk, Ila jernstøperi og sjøflyhavna. Andre punktutslipp kom bl.a. fra gassverket på Jarlheimsletta (Lademoen) og verftsindustrien på Nedre Elvehavn.

Det er fare for at helse- og miljømessig farlige kjemikalier kan spres fra steder med forurenset grunn. Det er viktig å håndtere dette på en miljømessig og samfunnsøkonomisk god måte.

Faggruppe for miljørettet helsevern kan bidra med å gi råd og veiledning angående hvilke områder som er potensielt forurenset, hvor det er behov for undersøkelser, risikovurdering og tiltak i forbindelse med forurenset grunn og sedimenter.

Målet for kommunens arbeid med forurenset grunn er beskrevet i Kommuneplanen – Del I Visjoner og langsiktige mål:

Trondheim skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel, med ren jord, luft og vann.

Dagens byutvikling med målsetting om fortetting gir flere byggeprosjekter. Dette gir gode muligheter til å stille krav om opprydding i forurenset grunn, men det gir også utfordringer. Forurensningsforskriftens kapittel 2 regulerer bygge- og gravearbeider i forurenset grunn og tydeliggjør tiltakshavers ansvar for å sikre forsvarlig håndtering av grunnen og overskuddsmasser. Kommunen skal gjennom sin behandling påse at kravene til tiltaksplan gitt i § 2-6 er oppfylt. I Trondheim er myndigheten delegert til Miljøsjefen.

Opprydding i forurenset grunn krever at tiltakshaver har fått godkjent en tiltaksplan der de redegjør for blant annet dokumentasjonsgrad og disponeringsløsninger.

Det å sørge for god informasjon om krav og veiledere gir en forutsigbar saksbehandling. Gode disponeringsløsninger er viktig for å unngå feildisponering. Det er også store utfordringer med forurenset grunn som lekker ut til havnebassenget, det å få kontroll på forurensede masser i forbindelse med grøftegraving og å sikre at plansaker på forurenset grunn blir fanget opp og behandlet riktig. For å komme i mål med disse utfordringene er det viktig med gode verktøy og rutiner for godt samarbeid innad i kommunen og utad med tiltakshavere og miljøkonsulenter.

Tiltak
Opprydding i forurenset grunn foregår ved å fjerne eller dekke til massene. Oppgravd forurenset masse som skal fjernes fra eiendommen skal deponeres på godkjent mottak. Forurenset masse som tillates å bli liggende på eiendommen skal renses eller isoleres med spunting og/eller tildekking med rene masser. Ved isolering er det viktig med videre overvåking slik at man kan være trygg på at forurensingen ikke spres og at mennesker, dyr og planter ikke utsettes for kontakt med forurensningen.

Ved oppryddingstiltak og mellomlagring av forurensede masser er det viktig å skjerme området slik at det ikke er tilgjengelig for alminnelig ferdsel.