Kulturlandskap

Innhold:
Trondheims mangfold av kulturlandskap
Byutbygging og moderne driftsmetoder preger kulturlandskapet i Trondheim
Utbyggingspress og økonomiske og tekniske krav innen landbruket truer kulturlandskap
Utviklingen går i retning av et flatere og mer ensartet landskap
Ta vare på truede arter
Hvordan redde det mest verdifulle kulturlandskapet?

 

Omdisponering av jord- og skogareal	Rikt artsmangfold

Kulturlandskap defineres som det menneskeformede landskapet. Kulturlandskap er en nøkkel til forståelse av vår historie og naturavhengighet. Vår identitet henger nøye sammen med landskapets karakter og innhold.

Tilstand: Trondheims mangfold av kulturlandskap

Kommunens landarealer med ferskvann er på 342 km², fordelt slik:

Mye av kommunens landarealer er menneskepåvirket og kan således defineres som kulturlandskap.

Alléene er vakre og historiske landskapselementer som kan reduseres av trærnes alder, manglende vedlikehold og plantesykdommer. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Byutbyggingen med grønnstrukturen i sentrum, tettsteder, større anleggs- og utbyggingsområder og infrastrukturen er iøynefallende kulturlandskap i Trondheim. *

Trondheim preges også av det store åpne jordbrukslandskapet som er dominerende i lavlandet og som er en del av det flate landskapet som omgir bykjernen, tettstedene og utbyggingsområdene.

Et særtrekk for Trondheim er alle ravinedalene som skjærer seg ned i det flatere landskapet. Høyere i terrenget dominerer skogen med ensartet kulturskog av gran og større hogstflater.

Gammel kulturmark

Det er imidlertid det tradisjonelle jordbrukslandskapet,  arealer som er eldre beite- og slåttemarker med et rikt biologisk mangfold, ugjødsla og uten bruk av plantevernmidler, som mange tenker på når kulturlandskap benevnes.

Her finner vi ofte artsrike plantesamfunn. Mange planter er i ferd med å forsvinne og vi vil etter hvert få mer ensformede naturtyper. Dette pga. moderne driftsformer i landbruket. Mange av disse naturtypene er sterkt truet og bør bevares.

Innenfor markaområdene, bl.a Bymarka og Strindamarka med Jonsvatnet, er det en mosaikk av kulturlandskap, gran- og furuskog, myr, snaufjell og vann. Bildet viser kulturmark i Bymarka. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Registreringer og rapporter

Fylkesmannens rapport 5/96 - "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag - Sluttrapport for Sør-Trøndelag", viser 12 områder i Trondheim. Høstad på Byneset er vurdert som nasjonalt verneverdig.
Høstad på Byneset i Trondheim er klassifisert som "spesielt viktig kulturlandskap" i nasjonale registreringer.  Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Gjennom rapporten "Skjøtselsplan for kulturmark i Bymarka" , Trondheim, NTNU Vitenskapsmuseet - 2002, er 8 lokaliteter undersøkt.

I en rapport i "Botanisk serie 2006-3 " fra Vitenskapsmuseet, der  biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Midt-Norge kartlegges, er ett område i Trondheim registrert. I et prosjekt gjennom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag; "Oppfølging av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag" er 3 områder i Trondheim registrert.

Onsøyhåggån var den siste bebodde husmannsplassen på Byneset og i Trondheim. Plassen gir oss et godt inntrykk av levekårene som folk hadde som husmenn i tida fram til 1930. En kan lese mer hos Byneset historielag. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Konsekvenser: Byutbygging og moderne drift preger kulturlandskapet

Utbygging av byen, tettsteder og infrastruktur, mer intensivt drevet jord- og skogbruk og brakklegging av tidligere slåtte- og beitemarker har ført til store endringer i kulturlandskapet de siste 40 årene.

Dette har skjedd gjennom:

• tap av jordbruksarealer og delvis skogarealer til utbyggingsformål
• tap av biologisk mangfold gjennom store driftsenheter og dyrking av monokulturer i jord- og skogbruket, og gjennom nedlegging av gamle beite- og slåttemarker

Befolkningsvekst, behov for næringsarealer og ønsker om byfortetting har endret tradisjonelle jordbruks- og kulturlandskap i kommunen. Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Omdisponering av LNF-områder
Gjennom kommuneplanarbeidet er det store jord- og skogbruksarealer som foreslås omdisponert de kommende år.

Kommuneplanens arealdel 2007-2018  omdisponerer arealer  i LNF-områder som Utleira, Torgård og Granås til nye boliger og næringer.

Mer informasjon finner du på Miljøstatus i Trondheim: Jordvern

Drivkrefter: Utbyggingspress og økonomiske og tekniske krav innen landbruket truer kulturlandskap

Indirekte styres utviklingen i stor grad av nasjonale føringer - administrative, økonomiske og juridiske føringer.

Befolkningsøkning fører til større behov for utbyggingsarealer. Det kalkuleres med en befolkningsøkning på mellom 1600 og 1700 individer/år i Trondheim det nærmeste 10-året. Jordbrukets kulturlandskap ligger mange steder tett opp til bebyggelse og utbyggingsområder og er under konstant press.

Økt levestandard fører også til større behov for arealer pr. innbygger - boareal, fellesareal og areal til infrastruktur.

Bruk av kjemikalier og gjødselstoffer i landbruket fører til forandring av plantesammensetningen i kulturlandskapet. Vi får fattigere plantesamfunn, og arter er truet. Se også Miljøstatus - Biologisk mangfold.

Lønnsomhetskrav i landbruket kan påvirke landskapet ved at det formes og tilrettelegges
for effektive maskiner. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten.

Økonomiske krav, konkurranseutsetting og større krav til lønnsomhet har ført til krav om rasjonalisering og effektivitet som stiller krav til større og mer effektive maskiner, som igjen krever større godt arronderte¹⁾ sammenhengende og drenerte arealer som ikke er for bratte. Teknologisk utvikling med utbygging av transportnett - veier, fly, jernbane, og større kraftforbruk med utbygging av kraftgater beslaglegger kulturlandskap.

(¹⁾ Arrondering er å runde av, rette ut grenser mellom eiendommer, eller gi et areal, særlig en jordbrukseiendom, formålstjenlig form.)

Påvirkning: Utviklingen går i retning av et flatere og mer ensartet landskap

Fjerntliggende forhold som langtransportert forurensning og klimaendringer gjennom global oppvarming påvirker i dag kulturlandskapet i liten grad. Dette er forhold som kan ha påvirkning på sikt. Dette gjelder spesielt global oppvarming.

Plan- og bygningsloven, tilskuddsordninger og den kommende naturmangfoldloven²⁾ vil være redskaper for å bevare ulike landskapselementer og kulturlandskap. 
^{2) Miljøverndepartementet har lagt frem nytt lovforslag for naturmangfoldloven,Ot.prp. nr. 52 (2008-2009)}

Landskapet er utsatt for dyptgående forandringer som følge av endringer i landbrukets driftsformer, annen arealbruk og utbygging. Gamle kulturmarker med høyt biologisk mangfold og kulturminner knyttet til disse, er nå sterkt truet.

Se også Miljøstatus - Jordbruk, Jordvern og kulturlandskap.

• Drenering av fuktig mark, våtmarksområder og bekker fører både til tørrlegging av marka, forandring av landskapsbilder og forandring av plantesammensetningen.
• Planering av arealer, gjenfylling av bekkedaler, utradering av åkerholmer, steingjerder og  kantsonevegetasjon fører til utflating av landskapet, større sammenhengende arealer og større arronderte og ensartede arealer. 
• Sprøytemidler fører til forandring i plantesammensettingen.
• Sterk gjødsling fører til forandring i plantesammensetningen.
• Høstpløying fører til erosjon av jordarealer og tap av produksjonsjord.
• Veier, turveier, jernbanelinjer og flyaktivitet gir et stadig press på arealene, som innskrenker og fragmenterer kulturlandskapsarealer.
• Behovet for arealer til bolig, næring og fellesarealer medfører press på arealene, som innskrenker og fragmenterer kulturlandskapsarealer.

Målsettinger: Ta vare på truede arter

Norsk Rødliste 2006 er en oversikt over arter som vurderes å ha begrenset leve-
dyktighet i Norge over tid. 

St.meld nr. 58 (1996-97) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling sier at i kulturlandskapet så har vi ca 300 arter som regnes som truete eller sårbare, mens minst 600 regnes som hensynskrevende. Omkring 3 prosent av norske plantearter og ca 10 prosent av norske fuglearter regnes som truet på grunn av utviklingen i landbrukslandskapet. 

For å ta vare på disse artene må vi derfor opprettholde eller gjenopprette store nok sammenhengende arealer av dette landskapet.

Omdisponering av arealer kan virke negativt på det biologiske mangfoldet samtidig som viktige landskapstyper forsvinner. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Blant de mest relevante målene for kommunen er:

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.6 Langsiktige mål,  f
 
Kommuneplanens del III - Kap 2. Det hele mennesket - et meningsfylt liv:
Mål 6: Øke befolkningens deltakelse i idrett og friluftsliv, a-d

Utfordringer og tiltak: Hvordan redde det mest verdifulle kulturlandskapet?

Det er nødvendig med innsats på flere områder for å ta vare på det mest verdifulle kulturlandskapet. Dette er landskapsformer og landskapstrekk som er karakteristisk for Trondheim, og det er kulturlandskap med et rikt biologisk mangfold.

Området Elset – Onsøya – Haugen er et variert og spennende kulturlandskap. Her med utsikt ut over Trondheimsfjorden. Gårdstunet til høyre i bildet hører til Haugen. Foto: Trondheim kommune.

 Følgende tiltak er aktuelle:

• Ivareta hensynet til kulturlandskapet gjennom kommunale planprosesser. Spesielt vil Plan- og bygningsloven og kommende naturmangfoldloven være viktige verktøy. Det er nødvendig med en bevisst strategi for å bevare de viktige landskapstrekkene, kulturminner og biologisk mangfold.
• Benytte tilskuddsordninger - statlige, fylkeskommunale, kommunale, EU-midler m.fl. Spesielle hensyn krever ekstraordinære ressurser. Det er mange tilskuddsordninger som kan benyttes til formålet.
• Holdningsskapende arbeid. Det er viktig at de som har ansvaret for ulike deler av kulturlandskapet har den riktige forståelsen for verdiene, og bruker omtanke og ressurser på dette. I mange tilfeller er kunnskapen og holdningene viktigere for å ivareta kulturlandskapet enn ekstraordinære ressurser.
• Kartlegging og verdiklassifisering er viktig for å synliggjøre verdiene og for å fokusere på riktige skjøtselstiltak.
• Av konkrete skjøtselstiltak kan både tradisjonelle og nyere metoder benyttes. Eksempelvis kan det være riktig å fokusere på tradisjonelle bruksmåter som beitedyr og enkelt slåtteutstyr for spesielle plantesamfunn i eldre beite- og slåttemarker.
• Hindre forsøpling og visuell forsøpling av kulturlandskapet gjennom mellomlagring og bortsetting av produkter og utstyr.
• Hindre gjenfylling av bekker og ravinedaler og rydde opp i eksisterende fyllinger på slike steder.
• Omfattende rydding for å gjenskape kulturlandskap, biologisk mangfold og hindre avrenning og forurensning.
• Ryddeaksjoner og skjøtselstiltak gjennom organisasjoner, velforeninger og enkeltpersoner er aktuelt som supplement til grunneiernes og rettighetshaveres arbeid og plikter.
  

 
Beitende sauer i det bakkende kulturlandskapet mellom Haugen og Onsøyhåggån på Byneset. Foto: Trondheim kommune