Miljøenheten

Miljøenheten har et overordnet fagansvar for kommunens miljøpolitikk og skal fungere som en pådriver i arbeidet for å utvikle Trondheim som miljøby samt bidra til en positiv utvikling innen jord- og skogbruk i kommunen. Enheten skal gi miljøfaglige premisser for avfallspolitikk, energi- og klimapolitikk og lokal forurensningspolitikk, arealpolitikk, naturforvaltning og landbruk.

I tillegg har enheten ansvar for en rekke lovfestede saksbehandlings- og tilsynsoppgaver, både innenfor miljørettet helsevern, forurensning, landbruk og naturforvaltning. Miljøenheten også i en rekke sektorovergripende plan- og prosjektoppgaver.

Trondheim kommune og miljøenheten ble miljøsertifisert etter ISO 14001:2004-standarden i 2006. Miljøsertifikatet er fornyet hvert år siden med resertifisering i mai 2009. Gjennom dette styringsverktøyet følger at den enkelte enhet har miljøhandlingsplan som en del av sin lederavtale.

Miljøenheten har ansvar for at miljøtiltak iverksettes og følges opp i de enkelte enheter i kommunen, herunder også kompetanseutvikling på miljøområdet.

Miljøenheten har om lag 30 fast ansatte. Den er inndelt i fire faggrupper og en stabsfunksjon. Netto årsbudsjett i 2009 er 21,2 millioner.

Bymarka kan by på mange flotte naturopplevelser. Foto: Steinar Grønnesby

Miljøenhetens virksomhet har både direkte og indirekte miljøpåvirkning. Direkte miljøpåvirkning dreier seg om miljøkonsekvensene av enhetens egen aktivitet og drift. 

Kommunen er en betydelig miljø- og samfunnspåvirker. Den indirekte miljøpåvirkningen kommer fra Miljøenhetens samlede innsats innen forvaltning, overvåking, dokumentasjon, myndighetsutøvelse og holdningsskapende arbeidom følgende tema:

Miljø og utvikling:
Enheten skal arbeide for å utvikle Trondheim som miljøby med en bærekraftig forvaltning av ressursene:

Byen skal ha et miljø som fremmer innbyggernes helse og trivsel med ren jord, luft og vann. Trondheims grønne preg skal gi rammene for fysisk byutvikling. Trondheim skal ta vare på sine naturressurser med sikte på næringsmessig bruk, rekreasjon og naturopplevelser for alle. Trondheim skal ta vare på historiens spor og sitt historiske særpreg, en by preget både av respekt for fortiden og rom for nye arkitektur- og kulturuttrykk. Trondheim skal være i forkant innen miljøvennlig transport. Trondheim skal være ”motoren” i regionens utvikling.

Trondheim skal ha ha et miljø som fremmer innbyggernes helse. Venstre foto:Unni Ulltveit Høyre foto: Trondheim kommune.

Trondheim kommunes viktigste måldokument er Kommuneplanen.

Planen ble første gang vedtatt av Bystyret 20.02.2003. I møte 28.10.2004 vedtok Bystyret endring av planens strategidel 2001-2010 på noen sentrale punkter. Det nye politiske flertallet ønsket at kommunens overordnede mål- og strategidokument skulle være i overensstemmelse med vesentlige endringer i politikken.

Målsettingene i planen gjelder for kommunens samlede virksomhet, og er ikke fordelt på de enkelte enheter.

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.4 Miljø og utvikling
1.6 Langsiktige mål, a – c, f

Kommuneplanens del III - Kap 2. Det hele mennesket - et meningsfylt liv:
Mål 6: Øke befolkningens deltakelse i idrett og friluftsliv

Kommuneplanens del III - Kap 3. Byens utvikling - med bærekraft som rettesnor:
Mål 8: Trondheim – miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann
Mål 9: Bygge byen innover og samtidig sikre grønnstrukturen og det historiske bybildet
Mål 11: Alle bydeler har et allsidig boligtilbud og gode bomiljø (11. e)

Kommuneplanens del III - Kap 4. Næringsliv kompetanse og kreativitet skaper verdier
Mål 13: God forutsigbarhet for næringsutvikling i attraktive bydeler (13.f om Miljøsertifisering)

Kommuneplanens del III - Kap 7. Kommunen - en organisasjon i utvikling:
Mål 22: Kommunen utvikler nye samhandlingsformer
Mål 24: God beredskap ved krisesituasjoner

Enhetens miljøtiltak omfatter bl.a forvaltning av lovverk, innspill til og samarbeid med andre kommunale enheter, det øvrige bysamfunn, statlig forvaltning og forskningsmiljøer, holdningsskapende arbeid, miljøovervåking og mange ulike miljøprosjekter.

Innspill til nye arealplaner:
Enheten gjennomgår alle tilsendte reguleringsplaner m.v. og sammenholder de med nasjonale og kommunale målsettinger og regelverk innen ansvarsområdet. Dette gjelder støy, forurenset grunn (tidligere industri- og avfallsfyllinger m.v.), luftforurensning, stråling, ulykkesforebygging, friluftsliv, biologisk mangfold, energiforsyning (fjernvarme), landbruksnæring, jordvern, og lignende.

Enheten er ikke iverksetter eller tiltaksansvarlig og er avhengig av at andre følger opp de merknader som oversendes.

Godkjenning av skoler og barnehager:
Godkjenning og tilsyn av barns arbeidsmiljø i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

Nardo- og Byåsen skoler er lokale eksempler på at det offentliges innsats når det gjelder energivennlige bygg og gode arkitektoniske løsninger. Foto: Trondheim kommune

Overordnet avfallsplanlegging og arbeid med forurenset grunn:
Saksbehandling i forsøplingssaker (etter forurensningsloven). Saksbehandling i saker som gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider (etter forurensningsforskriften, kapittel 2).

Enheten leder arbeidet med å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for opprydding i havnebassenget i samarbeid med Trondheimsfjorden Interkommunale Havn. Prosjektet er delvis finansiert av Statens forurensningstilsyn. Arbeidet tar sikte på å stoppe aktive kilder til forurensning, undersøke og risikovurdere forurensede sedimenter og gjøre undersøkelser for ny vurdering av kostholdsråd.

Ren barnehagejord:
Enheten skal sørge for at prosjektet blir gjennomført i tråd med veilederne fra SFT med tanke på forurenset grunn og kantstokker av CCA- og/eller kreosotimpregnert trevirke. Miljøenheten er representert i styringsgruppa for opprydding, og deltar aktivt i prosessen for å kvalitetssikre arbeidet. Halvparten av eksisterende barnehager har behov for opprydding på lekeområdet sitt, og tiltakene skal være utført innen september 2010. I tillegg undersøkes alle nye barnehager, samt familiebarnehager som utvider til dobbel gruppe fortløpende i samsvar med veilederne fra SFT.

Forskning viser at 10% av alle barnehagebarn spiser mer enn 200 mg jord per dag.
I barnehager benyttes ofte jord til landskapsutforming. Det er viktig at det er dokumentert at jorda er ren før den kjøres inn i barnehagen.

Energi og klima:
Enheten arbeider med overordnet energi- og klimaplanlegging og har ansvaret for kommunens nye energi- og klimahandlingsplan. Miljøenheten deltar i arbeidet med å utvikle bydelen Brøset som et klimanøytralt område. Målsettingen er å etablere et sted hvor det enkleste er å leve miljøvennlig. Tett og bærekraftig boligutbygging med varierte boformer og boligtyper, miljøvennlig transport, gode avfallsløsninger og gode uterom for trivsel og helse.

Trondheim er en av tretten norske byer i samarbeidet ”Framtidens byer” som gjennom sine handlingsprogram vil redusere klimasgassutslippene med 35% innen 2030 og 24% innen 2020. Det vil si at de overoppfyller Klimaforliket. Enheten arbeider med et eget prosjekt på miljøvennlige kjøretøy og drivstoff og kommunen har anskaffet 27 elektriske tjenestebiler.

I forbindelse med at formannskapet i 2007 vedtok ulike tiltak for å redusere
utslippene fra kommunal egenkjøring, ble det kjøpt inn elbiler til kommunen. Foto: Trondheim kommune

Landbruk:
Landbruksforvaltninga følger opp miljøkravene til landbruket gjennom lovverk og tilskuddsordninger. Lokale tiltaksstrategier følges opp i tilskuddsordningenes  spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Lokal luftvalitet og luftforurensning:
Miljøenheten er lokal luftforurensningsmyndighet. Ihht forurensningsforskriftens kapittel om lokal luftkvalitet gjennomføres det kontinuerlige målinger av flere komponenter på flere steder i kommunen. Måleresultatene rapporteres årlig. Resultatene er tilgjengelige på www.luftkvalitet.info. Deler av kommunen er først og fremst forurenset av svevestøv og NO2.

Nivåene av svevestøv på Elgeseter overvåkes helkontinuerlig hele året, som ledd i et stort måleprogram for lokal luftkvalitet i Trondheim, bestående av totalt 4 stasjoner. Målrettede tiltak har vært medvirkende til en halvering av svevestøvnivåene siden år 2000.

Det er gjennomført flest tiltak for å redusere svevestøvnivået. De viktigste tiltakene er innføring av piggdekkgebyr og holdningsskapende arbeid for overgang til piggfrie vinterdekk, renhold og støvdemping på hovedvegnettet, vasking av strøsand, fyringskampanjer, krav til anleggsvirksomheten, mv. Det er gjennomført en tiltaksutredning for svevestøv. Innen utgangen av 2009 vil det også gjennomføres en utredning for nitrogendioksid (NO2).

Naturforvaltning og biologisk mangfold:
Miljøenheten arbeider med kartlegging av biologisk mangfold og bistår ift hvordan en tar hensyn til biologisk mangfold i planlegging, anleggsvirksomhet og ulike akitiviteter. Naturforvaltning omfatter også vilt- og fiskeforvaltning samt motorisert ferdsel i utmark og vassdrag.

Elgen er vanlig i Trondheim. Den kan skape glede, men også utfordringer i nærmiljøer og i trafikken. Foto: Venstre bilde: Einar Kongshaug, Høyre bilde Steinar Grønnesby.

Friluftsliv:
Gjennom forvaltning av friluftsloven arbeider vi for å verne om friluftslivets naturgrunnlag og sikre almennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen. Vi tilbyr saksbehandling og hjelp i saker som går på naturgrunnlaget for friluftsliv og regulering av friluftslivsaktiviteter og allemannsretten.

Høstemning ved Kvistingen i Bymarka. Foto: Einar Kongshaug

Vannovervåking:
Miljøenheten har tilsynsoppgaver ift drikkevannskvaliteten i kommunen, og fører også tilsyn med helsemessige miljøfaktorer i forbindelse med avløpsvann til vann, elver/bekker og fjord. Vi foretar overvåking av vannressursene og resultatene blir årlig rapportert i Miljøenhetens rapportserie: Vannovervåking i Trondheim kommune.

Vannforurensning:
Vannkvaliteten i Nidelva har gradvis blitt bedre i løpet av de siste 10-15 årene som følge av utbedringer på avløpsnettet. God vannkvalitet måles i tørrværsperioder, men fremdeles er utslipp av kloakk via overløp i forbindelse med store nedbørsmengder eller snøsmelting en utfordring fra Stavne og ned mot utløp i fjorden.  

Søra er et de mest belastede vassdragene i Trondheim kommune.
Foto: Steinar Grønnesby

Flere urbane bekker sliter med å oppnå stabil bakteriologisk vannkvalitet. Forbedringstiltak på avløpsnettet har gitt merkbar reduksjon i forurensningsbelastningen de senere årene. Etter gjenåpning i 2006/2007 framstår Ilabekken med god og stabil vannkvalitet. Sjøørreten har kommet tilbake og egenproduksjon er i gang.

Figuren viser reduksjonen av tarmbakterieinnhodet  (tbk) i Grilstadbekken målt i perioden mellom 2000 og 2008. Figuren viser en markert bedring som respons på tiltak i avløpsnettet.

 Figuren viser innholdet av tarmbakterier (tkb) i Ilabekken målt mellom 2006 og 2008.
Et markert skille i vannkvaliteten sees høsten 2006 etter sanering av kloakk
og påslipp av friskt vann fra markaområdene.
  ________________________________________

Miljøstyring:
Enheten ble selv miljøsertifisert i henhold til ISO 14001:2004 fra september 2006. Den også har et interninformasjonsansvar for gjennomføring av kommunens sentrale ISO 14001:2004 -sertifisering. I tillegg har enheten prosjektlederansvar for Grønn Barneby med Grønt Flagg-sertifiseringer.

Miljøfyrtårn:
Miljøenheten er sertifisør for Miljøfyrtårnordningen.Utviklingen fra 2001 og fram til mai 2009 for sertifiserte bedrifter fremgår av tabellen nedenfor:

En rekke bedrifter i Trondheim er blitt Miljøfyrtårnsertifisert av Miljøenheten. Bildet er fra overrekkelse av sertifikater på Rådhuset Trondheim. Foto: Carl Erik Eriksson

Grønn barneby og Grønt flagg:
Miljøenheten har prosjektlederansvar for Grønn Barneby med Grønt Flagg-sertifiseringer. Grønn barnebu arbeider med å inspirere, motivere og støtte skoler og barnehager, slik at barn og unge selv ønsker å delta i miljøarbeidet i Trondheim.

Utviklingen fra 2003 til mai 2009 for sertifiserte barnehager og skoler framgår av tabellen nedenfor:

Intern miljøtiltaksplan 2009:
Miljøenheten har sin egen miljøtiltaksplan for å ivareta miljøhensyn i egen intern virksomhet og drift. Blant tiltakene i planen er avfallsreduksjon, energisparing og miljøeffektiv transport.

Enheten skal redusere sitt papirforbruk, bruke mindre energi og minske forurensende transport, til- og fra jobb, i jobb og på tjenestereiser. Bruk av kollektivtransport skal prioriteres og være regelen, i den grad det er praktisk mulig.

Miljøinformasjon:
Miljøenhetens informasjonsarbeid omfattter både ekstern miljøinformasjon og intern miljøinformasjon for kommunens enheter. Det siste omfatter bl.a en "Miljøkokebok" på kommunens Intranett.

Enheten arbeider for å oppfylle Miljøinformasjonsloven gjennom Miljøstatus i Trondheim. Det formidles ulike typer informasjon gjennom faktaark, annet informasjonsmateriell og mange ulike miljøprosjekter.
 

Blant Miljøenhetens utfordringer er å legge til rette for at det er mulig å velge og å leve miljøvennlig i Trondheim og ta globale miljø- og klimahensyn. Dette omfatter en hel rekke aspekter som gode avfallsløsninger/avfallsreduksjon, lokale energi- og klimatiltak, ren luft, forbedringer innen kollektivtransporten, miljøvennlige kjøretøy og drivstoff og reduserende miljøbelastninger i landbruket.

En utfordring for Trondheim er forvalte og ivareta miljøhensyn samtidig som byen vokser med over 3000 innbyggere hvert år. Dette gjøres bl.a ved at miljøhensyn tas inn som en premiss i kommunens arbeid med planlegging og utvikling av byen.