Naturområder og arealbruk

Innhold:
Stort mangfold av naturtyper
Utvikling i skogbruket
Beskyttelse av områder
Mange trusler mot naturtypene våre
Økt kunnskap
De største utfordringene gjelder områder som ikke er vernet
 

Utbygging og omdisponering	Stor variasjon i plante- og dyreliv

Biologisk mangfold omfatter alt mangfoldet av liv på jorden. Det er en fellesbetegnelse for variasjonen mellom individer innenfor hver art (genetisk variasjon), mellom arter og mellom økosystemer (naturtyper).

Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. I april 2009 lanserte Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lovforslaget om naturmangfoldloven.

Kommunen har en sentral rolle i å ta vare på mangfoldet av arter og økosystemer. Det er summen av biologisk mangfold lokalt som utgjør det biologiske mangfoldet nasjonalt og globalt. Gjennom sitt hovedansvar for arealdisponeringen, gjennom naturforvaltning og styring av næringsaktivitet, kan kommunen regulere bruk og vern av biologisk mangfold.

Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks ble innført som prydplanter. Dette er uønskede fremmede arter som er en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet bl.a fordi de vokser i store bestander og skaper skygge med sine store blader. Begge er ført opp på Norsk svarteliste. Foto: Eli Fremstad

Trondheim har stor variasjon i naturtyper og dyreliv som gjør at byen har store verdier og særtrekk i biologisk mangfold-sammenheng. Nærheten av verdifull natur er svært viktig for bybefolkningens naturopplevelse og helse. Presset på utmarksarealene, jordbruksarealene og de grønne arealene nær bebyggelsen er stort, og fysiske inngrep og endring i arealbruk utgjør derfor den største trusselen mot biologisk mangfold.

Almeskog i Leira naturreservat. Eldre granplanting på Tillermoen. Foto: Trondheim kommune

Med det spekteret av plante- og dyreliv, den variasjonen i landskapsutforming og det mangfoldet av friluftsmuligheter som finnes sommer som vinter i Trondheim, har vi store verdier å bevare.

Tilstand: Stort mangfold av naturtyper

I Trondheim kommune er landarealet med ferskvann på 342 km² og fordeler seg grovt sett slik figuren under viser. Ca 200 km2 av Trondheimsfjorden hører også til kommunen. Stiller vi sammen ferskvann (20 km²) og skog, myr og fjell (189 km²), ser vi at ca. 209 km² eller 61 prosent er utmarks-arealer. Over 60 prosent av landarealet ligger også under marin grense. Disse områdene er dermed rike på næringssalter og veldig produktive.

Naturvernområder
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag utarbeidet i 1999 en rapport med oversikt over viktige naturområder i Trondheim. Rapporten viser 50 ulike naturområder av nasjonal-, regional- og lokal verdi. Av disse er 8 områder vernet etter naturvernloven. Disse utgjør til sammen 7,2 km², eller ca. 2 % av arealet.

Markaområder
Innenfor de viktigste markaområdene, Bymarka og Strindamarka med Jonsvatnet, er det mange viktige naturtyper. Begge markaområdene har en mosaikk av kulturlandskap, gran- og furuskog, myr, snaufjell og vann.

Kulturmark i Bymarka. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Viktige elveløp
Nidelva har vært selve livsnerven og det mest profilerte element i bybildet fra byens opprinnelse og fram til i dag. Den former et sammenhengende grønt belte fra grensa mot Klæbu i sør til utløpet i fjorden i nord. Elva har stor betydning for fuglelivet og fungerer som et viktig oppholdsområde året rundt. I tillegg har Nidelva en av Nord-Europas mest unike laksestammer. Denne grøntkorridoren er en unik ressurs å ta vare på, men er fortsatt utsatt for sterkt utbyggingspress.

Nidelva, Tiller fiskeplass. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Den lakseførende Gaulas nederste 3 km ligger såvidt innenfor kommunegrensa. Elva og osen er svært viktige raste- og beiteområder for en rekke vann- og våtmarksfugler gjennom hele året. I Gaulosenkomplekset er 193 fuglearter observert.

Gaula. Motiver fra Midtre Osen mot Vassfjellet og mot Kuøra.

Les om vann og vassdrag i Trondheim.

Strandsonen
Omkring halvparten eller nærmere 70 km av den landlige kommunegrensen vender mot Trondheimsfjorden. Strandsonen fra Malvik grense til Gaulosen er viktig for allmennheten og for næringslivet som har mange bygninger og anlegg her. Havna er viktig for næringslivet, men er også en sentral plass for rekreasjon. Havna er viktig i biologisk sammenheng spesielt fordi dette er munningen av Nidelva.

Fjære- og grunntvannsområdene langs fjorden fungerer som svært viktige oppholdsområder for vann- og vadefugler. Mange områder er spesielt viktige som rasteplass for ender og vadere under trekket, som hekkeplass og som overvintringsområder for sjøfugl.

Ærfugl er vanlig langs kysten i kommunen. Den beiter bl.a på blåskjell. Arten er drastisk redusert i Trondheimsfjorden. Foto: Einar Kongshaug

I grensen mellom land og sjø, og de nære kystområder finnes ofte et rikt biologisk mangfold. Gradientene i miljøet kan være skarpe (dvs. overgangene i forhold som temperatur, saltholdighet, lys, tidevannspåvirkning, bunntyper, næringsstoffer og oksygenforhold) og det finnes mange habitattyper. Derfor utgjør ofte strandsonen og de nære kystområder verdifulle økosystem.

Konsekvenser: Utvikling i skogbruket

I strandsonen oppstår konflikter mellom landbruk, næring, bolig- og fritidsbebyggelse på den ene siden og interesser knyttet til allemannsretten og biologisk mangfold på den andre siden.

Utviklingen i skogbruket ved store hogstflater, veibygginger og gjenplantinger for å skape monokulturer av gran er betenkelig ut fra å bevare spesielle naturtyper og det biologiske mangfoldet.

Noen få hønsehauk holder til i kommunen, men flatehogst begrenser jakt- og hekkemuligheter. Foto: Steinar Grønnesby

Mange av våre truede arter finnes i gammelskog som det blir stadig mindre av gjennom det moderne, teknologiske og effektivitetspregede skogbruket.

Alle typer skogshøns finnes i kommunens markaområder (storfugl, orrfugl, jerpe og rype). Bildene viser orrhane i spillpositur og tiur med røyer på leik. 
Foto: Steinar Grønnesby

Bymarka og Strindamarka er de mest brukte markaområdene til friluftsliv, rekreasjon og idrett. Dette medfører slitasjer og forstyrrelser. Det er bygd og vedlikeholdt et omfattende sti- og veinett for å hjelpe og lede disse aktivitetene. Utbyggingen er omfattende nok i enkelte områder, men stort sett vil dette sti- og veinettet lede ferdselen bort fra viktige områder i biologisk mangfoldsammenheng.

Les om friluftsliv i Trondheim.

Drivkrefter: Beskyttelse av områder

Utbyggingspresset er spesielt stort inn mot grønnstrukturen, i Nidelvkorridoren, i deler av strandsonen og i jordbruksområder som ligger inntil bebyggelse, nærings- og anleggsvirksomhet og veisystem.

Fortetting og økende behov for bolig- og næringsarealer skaper utbyggingspress mot grønt- og jordbruksområder. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Denne utviklingen fører til økt satsing på å kartlegge og beskytte de viktige områdene for plante og dyrelivet.

Påvirkning: Mange trusler mot naturtypene våre

I Trondheim er utbygging og omdisponering av arealer de viktigste truslene mot mangfoldet av naturtyper. Dagens intensive utnyttelse gjennom landbruket er også en trussel. I tillegg virker forurensning og motorferdsel negativt på det biologiske mangfoldet.

Perleugla er vanlig i Bymarka. Kråka som var sjelden på 50-tallet er tallrik i dag. Årsaker kan være større mattilgang (matavfall) og mindre jakt. Foto: Perleugle - Einar Kongshaug og kråke - Steinar Grønnnesby

I Nidelvkorridoren åpnet det et nytt vannkraftverk i oktober 2008, Leirfossene kraftverk. Det erstatter de to gamle kraftverkene Øvre og Nedre Leirfoss. Årlig produksjon øker med 30 % fra 150 GWh til 193 GWh  – med samme mengde vann.
Kraftverket ligger i fjell vest for Nidelva med inntak i det eksisterende bassenget ved Øvre Leirfoss. Vannet ledes i sjakt og tunnel ned til kraftstasjonen og videre gjennom en 1,5 km lang avløpstunnel. En minstevannføring på 10 m3/s mellom fossene er derfor pålagt for at bl.a. ørretbestanden skal lide minst mulig skade.

Kulturlandskap ved Elset. Foto: Trondheim kommune, Miljøenheten

Endringer i jordbruket har ført til at mye av de verdifulle gamle beite- og slåttemarkene gror igjen og dermed mister en stor del av artsmangfoldet. Krav til effektivitet i jordbruket fører til større enheter og rasjonelle driftsformer. Dyrking av monokulturer og bruk av kjemikalier og gjødselstoffer reduserer det biologiske mangfoldet.

Les om kulturlandskapet i Trondheim.

Målsettinger: Økt kunnskap

Områdene i strandsonen langs Trondheimsfjorden som ikke er nedbygd må beskyttes mot ytterligere utnyttelse gjennom forbudet i Plan- og Bygningsloven mot bygg og anlegg i 100-metersbeltet.

Et tiltak som også burde prioriteres videre er holdningsskapende arbeid blant politikere, skoleelever og befolkning generelt gjennom spredning av informasjon om biologisk mangfold.

Blant de mest relevante målene for kommunen er:

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.4 Miljø og utvikling
1.6 Langsiktige mål, c

Kommuneplanens del III - Kap 3. Byens utvikling - med bærekraft som rettesnor:
Mål 8: Trondheim – miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann
Mål 9: Bygge byen innover og samtidig sikre grønnstrukturen og det historiske bybildet, a

Utfordringer og tiltak: De største utfordringene gjelder områder som ikke er vernet

Den største forvaltningsmessige utfordringen kommunen har i biologisk mangfoldsammenheng gjelder de 98 prosent av landarealene som i dag ikke er vernet, strandsonen og den delen av Trondheimsfjorden som ligger innenfor kommunen.

Kommunen kan styre arealbruken gjennom sin myndighet etter Plan- og bygningsloven. Vi bør i større grad benytte virkemidler i denne loven for å sikre naturforvaltnings-interesser i kommunen. Svært viktige og verdifulle naturtyper kan vernes etter Plan- og bygningsloven gjennom at de blir avsatt som regulerte områder.

Vi har fått en oversikt over naturtypene i kommunen samt deres regionale og lokale verdi gjennom et omfattende registreringsarbeid. Dette kartleggingsarbeidet er en del av kartleggingen av biologisk mangfold alle kommuner skal gjennomføre. Denne registreringen og den påfølgende kontinuerlige overvåkingen av bl.a. naturtyper gjør at vi får et bedre grunnlag for kommunalt planarbeid.

Bekken i Lauglolia naturreservat. Et område med særegen flora og fauna som er viktig for flere arter edelløvskog. Foto: Steinar Grønnesby