Innhold: Fordeling på reisemidler
Trafikken påvirker mennesker og miljø
Bedre kollektivnett og lavere utslipp
Virkemidler for miljøvennlig og effektiv persontransport
|
|
|
|---|---|
|
Varetransporten i |
Trondheim har |
Transport er en konsekvens av et fungerende samfunn, og er nødvendig for å ivareta daglige behov for befolkning og næringsliv. Utbygging av transportsystemet er et viktig virkemiddel for å binde sammen en region, for å bedre vilkårene for næringslivet og for befolkningens muligheter til å delta i yrkesliv, skolegang, kunst, kultur, idrett og friluftsliv. Samtidig setter byens natur- og kulturmiljø grenser for omfang av og typer transport.
Nye samferdselsløsninger forandrer byen - tunnelen ved Steinberget.
Foto: Njål Pettersen juni 2009
Trondheim kommune har i en årrekke arbeidet med å samordne areal- og transportplanleggingen. Kommuneplanens arealdel gir føringer for en arealpolitikk der ny utbygging primært skjer som fortetting, rett virksomhet på rett sted i forhold til transportomfang, og basert på en restriktiv parkeringspolitikk.
Utfordringen i areal- og transportpolitikken blir å ivareta prinsippene over tid, og foreta en fortetting med kvalitet som ikke skaper nye trafikk- og miljøproblemer. Det er også viktig med en samordning med nabokommunenes arealpolitikk. Planprogram for interkommunal arealplan for Trondheimsregionen ble fastsatt i desember 2008.
|
Tilstand: Fordeling på reisemidler |
Bilen står for det største transportarbeidet i Trondheim, og ca 58 % av alle reiser utføres med bil. Sykkelandelen i Trondheim er ca 12 % og dermed høyest blant norske storbyer.
Bedre gang- og sykkeltilbud er en miljømålsetting for Trondheim. Sykkelandelen i Trondheim er ca 12 % av alle reiser og dermed høyest blant norske storbyer. Foto: Einar Kongshaug
Kollektivtrafikken utgjør ca 11 % av totaltrafikken, men har en betydelig viktigere rolle når det gjelder skole- og arbeidsreiser, trafikk til/fra sentrum og lange reiser.
Gråkallbanens historie startet allerede i 1924 men trikken i Trondheim er omstridt. I dag frakter den ca. 800.000 passasjerer årlig mellom St. Olavs gt. i sentrum og Lian i Bymarka. Foto: Trondheim kommune.
Effektiv næringstransport er viktige for næringslivets konkurranseevne og verdiskaping. Totalt fraktes det ca 9 mill. tonn gods årlig til og fra Trondheim. Biltrafikk frakter ca 52 %, jernbane 34 % og båt ca 14 %. Dagens terminaler er primært lokalisert på Brattøra/Nyhavna, samt Sluppen, Heggstadmoen og Sandmoen. Varedistribusjonen internt i Trondheim har særlige utfordringer i Midtbyen, med mangelfulle leveringsforhold. Det er registrert lav utnyttelsesgrad på distribusjonsbilene.
|
Påvirkning: Trafikken påvirker mennesker og miljø |
Trondheim har korte transportavstander og stort sett korte reisetider med bil innenfor hele byområdet. Det er også relativt lite transportareal, og relativt lavt energiforbruk til transport i Trondheim sammenlignet med andre byer.
Framkommeligheten på vegnettet i Trondheim er stort sett god det meste av dagen. Det er primært på innfartsårene til Midtbyen og noen enkeltstrekninger det er forsinkelser i rushtidene.
Når det gjelder klimapåvirkning, står vegtrafikken for ca 41% av Trondheims totale CO2-utslipp. Slike tall kan variere med beregningsmåten.
Trafikkulykker:
I 5-årsperioden fra 2001 til 2005 er det i snitt registrert 283 personskadeulykker med 384 skadde eller drepte hvert år. Selv om antall drepte er redusert (ligger på 1-2 pr år), har personskadeulykkene gått i feil retning i denne perioden.
Ulykkesbildet for Midtbyen skiller seg ut med en større andel fotgjengerulykker, som ofte har høy alvorlighetsgrad.
Nærmere oversikter over ulykkesbildet finnes i Trafikksikkerhetsplan for Trondheim 2008-11.
|
Målsettinger: Bedre kollektivnett og lavere utslipp |
Miljøpakken for transport har 10 konkrete mål som forutsettes løpende evaluert:
1. CO2-utslippene fra transport skal reduseres med minst 20 % i Trondheim innen 2018 i forhold til 2008-nivå.
2. Andelen som reiser med miljøvennlig transport (gang-, sykkel- og kollektivtrafikk) skal øke til 50 % av alle turer innen 2018 (fra 42 % i 2008). Andelen reiser med privatbil skal reduseres til 50 % innen 2018 (fra dagens 58 %), og en vesentlig del av bilreisene skal foretas med biler med lavt utslipp.
I "Miljøpakke for transport er det en målsetting å øke andelen reiser med miljøvennlig transport og å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Foto: Trondheim kommune.
3. Trondheim skal ha på plass et helhetlig gang- og sykkelveinett inntil 800 millioner kroner som styrker byens posisjon som Norges fremste sykkelby innen 2018.
4. Framkommeligheten for kollektivtrafikken skal bedres. Gjennomsnittshastigheten skal øke med 25 % innen 2010 i de sentrale byområdene. Innen 2018 skal hastigheten økes med 15 % på øvrige deler av hele stamrutenettet og hastigheten skal øke ytterligere i de sentrale byområder.
5. Det lokale bymiljøet skal bedres betydelig. Alle miljøkrav knyttet til lokalt bymiljø skal ivaretas minst i henhold til nasjonale forskrifter.
6. Trondheims skal sette inn ekstratiltak mot støy. Antall personer som er plaget av trafikkstøy i Trondheim skal være redusert med 15 % i 2018 i forhold til 2007.
7. Byutviklingspolitikken med vekt på fortetting skal fortsette. 80 % av tilveksten av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning. 60 % av tilveksten av arbeidsintensive arbeidsplasser skal komme innenfor ”Kollektivbuen”. Det er et langsiktig mål at arealkrevende og ikke arbeidsintensiv næring må flyttes ut av pressområder.
8. De direkte klimagassutslippene fra transport i Trondheim kommunes egen virksomhet skal reduseres med 40 %.
9. Trondheim kommune skal jobbe hardt for at det private næringslivet, offentlige myndigheter og virksomheter, kollektivtilbydere og drosjenæringen gjennomfører tiltak med tilsvarende ambisiøse mål om utslippsreduksjon.
Det arbeides for å redusere antallet trafikkulykker i Trondheim. Kommunen har vedtatt en egen Trafikksikkerhetsplan for Trondheim, 2008-11. Foto: Morguefile
10. Antall trafikkulykker skal reduseres med minst 20 % i forhold til perioden 2000-2005. Nullvisjonen er overordnet rettesnor for arbeidet med trafikksikkerhet.
|
Utfordringer og tiltak: Virkemidler for miljøvennlig og effektiv persontransport |
I Trondheim benyttes en rekke tiltak og virkemidler for å bedre balansen mellom ulike transportformer og redusere miljøulempene knyttet til transport:
1. Forbedring av alternative og mer miljøvennlige transporttilbud
2. Avbøtende tiltak som begrenser biltrafikkens ulemper
I Trondheim er det svært mange barn og unge som er avhengig av trygge
skoleveier i hverdagen. Foto: Trondheim kommune, motiv fra Munkvoll på Byåsen.
3. Regulerende virkemidler for å styre eller begrense biltrafikk
4. Økonomiske virkemidler
5 km nye kollektivfelt ble etablert sommeren 2008 (vist med blått på kartet under). Dette er et viktig tiltak for å påvirke kollektivtransportens konkurransedyktighet.
Den samlede innsatsen innenfor transportpolitikken er oppsummert i transportplan for Trondheim 2006-2015 (vedtatt i bystyret 07.02.09)
For Midtbyen er transport- og miljøtiltak vedtatt gjennom gatebruksplanen (vedtatt 14.06.07).
Samlet virkemiddelbruk er nå planlagt finansiert gjennom Trondheims Miljøpakke for transport (vedtatt i bystyret 24.04.08).
Trafikksikkerhetsplan 2008-11
Gatebruksplan for Midtbyen
Transportplan for Trondheim 2006-2015
Miljøpakke for transport
Samferdselsdepartementets
oversikt over lover og forskrifter
innen samferdselssektoren
Nasjonal transportplan 2010-19
Kommuneplanens arealdel
Sykkel i Trondheim
Byutvikling og arealbruk
Støy
Luft
Byplankontoret, Trafikkplanlegging
Samferdselsdepartementet
Miljøverndepartementet
Nasjonal transportplan
Vegamot
Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Syklistenes landsforening
Gråkallbanen
Team Trafikk
Trafikanten Midt-Norge
Transport i by
Miljøstatus i Norge : Leksikon