Skog

Innhold:
Et aktivt skogbrukt har ført til mer ungskog
Halvparten av de rødlistede artene lever i skog
Samfunnet stiller krav til skogeieren
Negativ påvirkning kommer fra både mennesker og naturen
Overordnet plan for forvaltningen av markaområdene
Økologisk forvaltningsmodell i kommuneskogene

Interessekonflikter knyttet til arealbruk	Store og varierte områder

Skogene i Trondheim varierer fra lavtliggende kystnær storskog til kjølskog og snaufjell. Skogvegetasjonen er meget variert både på grunn av et svært kupert terreng med hellinger i alle retninger, klimapåvirkning og næringsforhold.

I markaplanen fra 2002 heter det  at kommuneskogene til enhver tid skal fungere som et eksempel på bærekraftig forvaltning av skog, både med hensyn til produktivitet, kvalitet, økologisk stabilitet, rekreasjon og biologisk mangfold. I Handlingsprogram for naturmiljøet fra 2006 heter det også at kommuneskogenes viktigste funksjon i dag er rekreasjon.
Foto: Trondheim kommune.

Skogområdene er veldig varierte og opplevelsesrike for friluftslivet. Skogen er også en betydelig økonomisk ressurs for skognæringen, med store områder med drivbar og produktiv skog. Utfordringen framover er både å sikre skogen som ressurs for næringen, å bevare det biologiske mangfoldet og å sikre skogen som opplevelsesressurs for friluftslivet. Det er derfor avgjørende at skogen drives etter skogøkologiske prinsipper.
Skogene i Trondheim varierer fra lavtliggende kystnær storskog til kjølskog og snaufjell. Bildene viser Almeskog i Leira naturreservat og eldre granplanting på Tillermoen.
Foto: Trondheim kommune

Tilstand: Et aktivt skogbruk har ført til mer ungskog

Skog dominerer landskapsbildet rundt byen. Kommunens areal er på 342 km². Skogarealet er 250.000 dekar (250 km²), hvorav ca. 122.000 daa regnes som produktiv skog, dvs. som økonomisk drivbar.

66 % av skogarealet i Trondheim er i privat eie, 21 % av arealet er kommunalt og 13 % er i statlig eie eller er statsallmenning (utmark som eies av staten). Det er ca. 380 skogeiere i kommunen med et gjennomsnittlig skog- og utmarksareal på ca. 250 dekar.

               
                    Kart: Fordeling av arealtyper i Trondheim kommune

Den største enkeltskogeieren er Trondheim kommune med over 40.000 dekar hvorav 36.000 dekar er innenfor markagrensa. Skogbruket i kommunen har vært aktivt i mange år, noe som har resultert i en forskyvning fra overveiende bare gammel skog til mer ungskog.

Hogst av bjørk og gran i markaområdene i Trondheim. Foto: Trondheim kommune

Utfordringen framover ligger i å utvikle en god balanse mellom ung, yngre og eldre skog. Dette innebærer en forskyvning fra ungskog til yngre produksjonsskog og derfra til eldre produksjonsskog. Andelen av eldre skog er fremdeles høy, ca. 44 %. Det er ønskelig både for friluftslivet og for å bevare det biologiske mangfoldet, at det er en såpass stor andel gammel skog i kommunen.         

Figur: Hogstklasser - andel av produktiv skog i kommunen
Andelen av eldre skog (hogstklasse IV og V) i kommunen er høy. Aktivt skogbruk har resultert i en forskyvning til mer ungskog (hogstklasse II). I framtida vil vi se en videre forskyvning slik at skogen får mer balansert alderssammensetning enn før.

Konsekvenser: Halvparten av de rødlistede artene lever i skog

Skogen er viktig for artsmangfoldet, og nesten halvparten av de rødlistede artene lever i skog. (En rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig reduksjon.)

Noen få hønsehauk holder til i kommunen, men flatehogst begrenser jakt- og hekkemuligheter.  Foto: Steinar Grønnesby

I etterkrigstiden og fram til i dag har det skjedd store endringer i skogutnyttingen. Skogbruksnæringen har utviklet seg fra å være en ekstensiv, arbeidskrevende næring til å bli intensiv, og høyt mekanisert. Flatehogst, skogplanting og stell av ungskog har vært hovedaktivitetene i skogbruket frem til i dag. Skogressursene utnyttes økonomisk først og fremst som råstoffkilde for sagbruks- og treforedlingsindustrien.

Virksomhetene i skognæringa i Trøndelag produserer for mer enn 5 milliarder kroner årlig. Skognæringa er Trøndelags største eksportnæring. Skognæringa er mer enn tre ganger større enn fiskeoppdrett. Lønnsomhetskrav kommer ofte i konflikt med iljøhensyn.
Foto: Trondheim kommune og Norske skog (bilde).

Tilveksten av tømmer er i dag større enn hogsten, men for flertallet av dyre- og planteartene som lever i skogen er det imidlertid ikke volumet av tømmer som er avgjørende, men i hvilken grad skogen opprettholder sin økologiske funksjon og kvalitet.

Med innføring av programmet Levende Skog og sertifisering av skogforvaltningen skal de økologiske funksjonene i skogen opprettholdes, restaureres og videreutvikles. Dette betyr at også hogstmetodene og valg av hogstområder må bestemmes ut fra hensyn til naturmiljøet. Foto: Steinar Grønnesby

Som nevnt ovenfor er økningen av ungskogsarealet en utfordring - både for friluftslivet og for det biologiske mangfoldet i skogen.

Drivkrefter: Samfunnet stiller krav til skogeieren

Samfunnet stiller krav til skogeieren om at tømmeret leveres til skogindustrien. Skogbruket skal være moderne og effektivt og dette kan gå utover det biologiske mangfoldet. Samtidig ser vi en generell samfunnsutvikling hvor det stadig stilles større krav til skogeieren om å forvalte skogene med hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold. Dagens forvaltnings- og driftsplaner for skogene er i det vesentligste utviklet for å sikre tømmerproduksjonen. Økologi og friluftsliv er for lite representert i forvaltningsplanene, med unntak av for kommuneskogene.

Skogene skal forvaltes både med tanke på friluftsliv og for å ivareta biologisk mangfold. Dette er utfordrende når skogeierne samtidig er avhengig av lønnsomhet i tømmerproduksjon. Bilde av en friluftsbarnehage på tur og en skoglekeplass i marka. Foto: Njål Pettersen / Einar Kongshaug

Påvirkning: Negativ påvirkning fra mennesker og natur

Skogene og skogens miljø påvirkes negativt av en rekke faktorer. Dagens trusler mot det biologiske mangfoldet i skogene og skogenes produktivitet i Trondheim er både menneskapte og naturlige.

Den største enkeltskogeieren er Trondheim kommune med over 40.000 dekar, hvorav 36.000 dekar er innenfor markagrensa.Kommunen driver et aktivt skogbruk.
Foto: Ole Johan Sætre / Tore Bjørnstad.

Menneskeskapt påvirkning:
• Skogsdrift der hele eller deler av skogbestanden hogges eller fjernes. Der skogsdrift fører til en betydelig oppdeling av hele skoglandskapet har det stor negativ virkning på en rekke organismer (fugler, vilt, insekter m.m.) og deres mulighet for å overleve og å utvikle levedyktige bestander.
• Friluftsliv der ferdselen blir så sterk at vegetasjonsdekket i betydelig grad blir redusert. Skader på skogbestanden ved tilfeldig vedhogst, barhyttebygging, avbrutte grener osv er typiske skader etter friluftslivet.
• Skogbranner pga turgjengeres bålbrenning.
• Forurensning fra lokal industri. Det dreier seg om nitrøse og svovelholdige gasser. I dag er utslipp fra bilmotorer den mest påfallende forurensningen i Trondheimskogene.
• Introduksjon av fremmede treslag som forynger seg og sprer seg lett er en utfordring i skogmiljøene.
• Tidligere grøfting av skogsmark og myrer har ført til og fører til endringer i de skogbiologiske forhold og påvirker dermed det naturlige skogsmiljøet.
• Ensidig verdisetting av de treslag som er industrielt salgbare har hatt og har betydelig virkning på bestandenes utvikling og på den naturlige sammensetningen av organismer i skogen. Det samme gjelder den ensidige bruken av lauvtrær til brennvirke.

Skogen er en viktig ressurs i klimasammenheng og potensialet for fornybart biobrensel er stort. Produksjon og uttak av lauvvtrær til brennvirke må skje i tråd med økologiske forvaltningsmåter.
Foto: Energigården - senter for bioenergi.

Forskningsrådet har bevilget 16,8 millioner kroner til et forskningsprosjekt om effektivisering innen bioenergi og papirproduksjon. Forskning for mer miljøvennlig energiproduksjon er avgjørende for å møte fremtidens energibehov på bærekraftig vis. Dette innebærer at råstoffene til bioenergiproduskjonen også må fremstilles uten uheldig påvirkning på det biologiske mangfoldet i skogen. Foto: Energigården - senter for bioenergi.

Naturens egen påvirkning av skogen:
• Storm kan velte skog over enorme arealer i ett eller få store kast. Historien viser at det er de "menneskeskapte" skogene som er mest utsatt og at "naturskogene" 'tåler' mest storm. Et eksempel er stormen i 1992 som veltet 20.000 m³ tømmer i Bymarka.
• Snø i kombinasjon med sterk vind kan ha stor påvirkning. Trær brekkes og veltes.
• Skogbranner pga lynnedslag kan medføre at store skoger brenner og etterlater seg en tilsynelatende ørken. Skogmiljøet er lagt øde for en tid. Men det er også organismer som er avhengige av en brann for så å leve et kort liv og produsere frø som igjen spirer etter neste brann. Noe som igjen har innvirkning på dyrelivet.
• Vilt- og insektsskader, hjortevilt kan påføre skogen store skader dersom bestanden av elg, hjort eller rådyr blir for stor.

Målsettinger: Overordnet plan for forvaltningen av markaområdene

Av byens markaområder har kommuneskogene generelt og Trondheim bymark spesielt, en særstilling både skogbruksmessig og i forhold til friluftslivet. Her har det foregått aktiv skogkultur med planting i 130 år og vassdragene i marka har vært drikkevannskilde for byens befolkning. Etter hvert har betydningen som rekreasjonskilde blitt aller størst.

Målsettinger i kommuneplanen og markaplanen som berører skogsområdene er:

Markaplanen del 1 - Visjoner, mål, retningslinjer:
8.4 Forvaltning av skogen
8.4.1 Skogbruket generelt

Kommuneplanens del I - Visjoner og langsiktige mål:
1.4 Miljø og utvikling

Kommuneplanens del III - Kap 2. Det hele mennesket - et meningsfylt liv:
Mål 6: Øke befolkningens deltakelse i idrett og friluftsliv

Utfordringer og tiltak: Økologisk forvaltningsmodell i kommuneskogene

I kommuneskogene er det utviklet en forvaltningsmodell for drift og skjøtsel av skog som fokuserer på økologiske kriterier. Dette kombineres med skogskjøtselens muligheter til alternative driftsformer og graden av intensivitet i økonomisk utnytting av skogene. I skogbruket er forvaltning av skog etter landskapsøkologiske modeller avgjørende for skogenes funksjon som rekreasjonsområde og for å bevare det biologiske mangfoldet. Inndelingen i denne modellen er gradert fra skoger med ingen drift til skoger med meget intensiv drift.

Mange av våre truede arter finnes i gammelskog som det blir stadig mindre av gjennom det moderne, teknologiske og effektivitetspregede skogbruket.

Alle typer skogshøns finnes i kommunens markaområder (storfugl, orrfugl, jerpe og rype). Bildene viser orrhane i spillpositur og tiur med røyer på leik. 
Foto: Steinar Grønnesby

Med bakgrunn i kommunens forvaltningsmodel er kommuneskogene delt inn i fire elementer:

• Evighetsskogene: drives ikke på vanlig vis, inneholder vernearealer og ikke drivbar skog, fungerer som økologisk grunnmur. ( Se kart.)
• Gammelartsskogene: drives meget ekstensivt, inneholder spesialister av artene, utgjør sammen med Evighetsskogene nøkkelarealer for storfugl, hønsehauk og andre krevende arter.
• Høgbonitetsskogene: drives intensivt, noen viktige arealer som skal bevares og tas hensyn til under hogsten.
• Friluftsskogene: drives intensivt, skoger med generalister av artene, skogene tåler intensiv skogdrift og intensiv tilrettelegging for friluftsliv.

Edellauvskog og oreskog hører med i variasjonen av skogtyper i Trondheim kommune.
Foto: Trondheim kommune.