Stråling

Innhold:
 Radon bidrar mest til ioniserende strålingen på landsbasis
 Ultrafiolett stråling (UV)
 Elektromagnetiske felt fra kraftlinjer
 Elektromagnetisk stråling fra moderne kommunikasjon
 El-overfølsomhet
 Tar strålebekymring alvorlig

Mange ulike strålekilder
Alt liv på jorda er utsatt for naturlige strålekilder. Sola, gasser i atmosfæren, grunnen vi bor på og maten vi spiser sender ustanselig ut stråling av ulike slag.

I tillegg til naturlige stråling utsettes vi også for kunstige strålekilder som brukes til ulike formål. Eksempler er røntgenapparater, radioaktive isotoper, lasere, solarier, radaranlegg, radiosendere, lyskilder, mobiltelefoner, ulike "trådløsinnretninger" m.m.

Radioaktive kilder og røntgenutstyr sender ut stråling med høy energi (ioniserende stråling), mens andre kilder har lavere spesifikk energi (ikke ioniserende) som for eksempel UV-stråling fra naturlig sollys og solarier, høyfrekvente elektromagnetiske felt fra mikrobølgeovner, mobiltelefoner og radiosendere, lavfrekvente felt fra dataskjermer og ekstremt lavfrekvente felt fra kraftlinjer og elektriske apparater. Radioaktiv stråling og røntgen gir i likhet med UV-stråling helseeffekter som er godt dokumentert. For disse er det definerte grenser for eksponering og doser. Slik definert kunnskap om helsepåvirkning eksisterer ikke for alle former for stråling.

Forvaltnings- og tilsynsansvar
Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, og formidler kunnskap om forekomst, risiko og eventuelle negative helseeffekter av stråling og elektromagnetiske felt.  
 

Les mer om elektromagnetiske felt hos Statens strålevern 

Kommunens rolle
Kommunen skal medvirke til at eksponering for stråling og elektromagnetiske felt er forsvarlig. I saker hvor kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven eller helselovgivningen vil kommunen også vurdere om det er satt vilkår til eventuelle strålekilder slik at eksponeringer ligger innenfor akseptable risikonivåer.

En viktig oppgave både for nasjonale og lokale myndigheter er å bidra til at publikum får saklig informasjon som grunnlag for å treffe egne valg. God faktakunnskap kan bidra til å redusere eller fjerne ubegrunnet frykt. Det er derfor viktig at lokale fagmyndigheter er godt informert om faktiske forhold og bidrar til at sentrale myndigheters informasjon er tilpasset lokale forhold.

I hovedsak er det radon, med tillegg av annen naturlig forekommende stråling og nedfall etter Tsjernobylulykken som bidrar til ioniserende stråling på bakkenivå. På landsbasis bidrar radon med radondøtre mest til strålebelastningen fra den ioniserende strålingen, med 2/3 av den totale stråledosen til befolkningen.

Holdes radon utenfor utgjør dosen fra menneskeskapte kilder på landsbasis kun ca. halvparten av bidragene fra naturlige kilder. Kunstige kilder med ioniserende stråling utgjør således en moderat tilleggsbelastning. I Norden finner vi ofte høye radonkonsentrasjoner i boliger. Konsentrasjonene varierer imidlertid sterkt både på regionalt og lokalt nivå. De høyeste konsentrasjonene finner vi i områder med bergarter som alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter. De geologiske forholdene i Trondheim og omegn er imidlertid gunstige med tanke på radon.

Lave radonnivåer i Trondheim
Undersøkelser av radon i bygninger i Trondheim kommune basert på ca. 400 prøver vinteren 1996/97, har påvist lave konsentrasjoner med et gjennomsnittlige nivåer over året på 31 Bequerel pr. m³ luft (Bq/m³). Den Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger er 89 Bq/m³. Den høyeste målingen i Trondheim viste et årsgjennomsnitt på 123 Bq/m³.

Disse målingene ligger dermed under gjeldende grenseverdi for boliger på 200 Bq/m³ som årsgjennomsnitt, fastsatt av sentrale myndigheter. Selv om nivået generelt er lavt i Trondheim kan vi ikke utlukke at det finnes enkelte bygg som ligger over tiltaksgrensene. Strålevernet anbefaler i dag at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m³.

Radonnivå bør være så lavt som mulig i alle bygninger.
Regjeringen har i 2009 vedtatt ny strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge og vil arbeide for at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler ligger under gitte grenseverdier. Regjeringen vil bidra til å redusere radoneksponeringen i Norge så langt ned som praktisk mulig. Det vurderes derfor å senke gjeldene tiltaksgrenser. Nye forskrifter forventes i 2010. Statens strålevern har informasjon om aktuelle tiltak og målinger på sine temasider om radon.

Radioaktivitet i næringsmidler
Siden radioaktive stoffer fra Tsjernobyl-ulykken har lang oppholdstid i økosystemer, vil oppfølging og kontroll av næringsmidler, i særlig sopp, vilt og sau, fremdeles være nødvendig i mange år. Måleresultater viser at strålingen på bakkenivå i Trondheim er stabil og svært moderat. Nivået av radioaktivitet i næringsmidler, den såkalte "matkurven", overvåkes av Mattilsynet. Det er ingen ting som tyder på at befolkningen utsettes for farlige strålingsdoser via butikkjøpt mat.

 
Konsentrasjonene av radioaktive stoffer i fisk fra norske havområder er svært lave og det er ikke forbundet med helsefare å spise fisk. De som har et svært høyt forbruk av reinkjøtt eller andre matvarer som er fanget eller plukket i de mest utsatte områdene, bør imidlertid vurdere å følge kostholdsrådene fra Matportalen. Foto: Morguefile / Njål Pettersen

Normalt inntak av sopp, bær, vilt og fisk fra Sør-Trøndelag vil heller ikke medføre helsefarlige strålingsdoser. Den som har et høyt forbruk av vilt, ferskvannsfisk, sopp m.m fra de mest utsatte områdene, bør imidlertid vurdere å følge kostholdsråd fra Mattilsynet. Mer opplysninger finnes på nettsiden: Matportalen/Radioaktivitet.

UV-stråling både fra sola og solarier kan skade hud og øyne både på kort og lang sikt.

Hudkreft er den alvorligste langtidseffekten. Intens soling og gjentatte episoder med kraftig forbrenning, spesielt i barneårene, er en viktig faktor med tanke på utvikling av hudkreft senere i livet. Ondartet føflekksvulst, er en kreftform som øker i antall i Norge.

Den akutte effekten av sterk UV-stråling på hud er førstegrads solforbrenning. På øyne er hornhinnebetennelse (snøblindhet) den vanligste. Den minst farlige langtidseffekten av overdreven soling er en raskere aldring av huden.

UV-strålingens intensitet fra sola bestemmes blant annet av tykkelsen på ozonlaget. Når ozonlaget tynnes ut, blir jordens overflate utsatt for flere av de kortere bølgelengdene som kan skade levende organismer. UV- varsel og råd om soling finner man på nettsiden Luftkvalitet.info og på Strålevernets sider.

Hos Statens strålevern publiseres kart som viser dagens maksimale UV-indeks målt ved ni målestasjoner i det norske UV-nettverket. Fra en målestasjon i Trondheim hentes daglige verdier for vårt område. Det er også mulig å abonnere på UV-varslings e-post eller få informasjon via sms. Dette kan ordnes fra nettsiden uv.nilu.no.

Dagens generasjon unge vil bli utsatt for en livstids UV-dose som er omkring 30 prosent høyere enn noen tidligere generasjon.

Endring av solingsvaner kan begrense UV-skader
De nordiske strålevern- og helsemyndighetene har lenge advart personer under 18 år og personer med lys hud mot å bruke solsenger. I en ny felles anbefaling i 2009 vil de fire strålevernsmyndighetene i Norge, Sverige, Island og Finland nå tilrå at det innføres en aldersgrense på 18 år for bruk av solsenger.

Riskoen med UV-stråling og solarier kan reduseres ved å følge "solvettsregler". Endring av folks solingsvaner er derfor det viktigste tiltaket for å begrense risikoen for UV-skader. I tillegg til holdningsskapende arbeid om solingsvaner, vil aktivt tilsyn med solarier være viktig tiltak lokalt.

Statens strålevern godkjenner rør til solarier med hensyn til grenseverdier for UV-stråling, mens kommunen fører tilsyn med solariene på lokalt plan. Godkjenning av solrør baseres på at stråling fra rørene ikke skal avvike mye fra naturlig UV-stråling som mennesker er tilpasset. Krav som stilles av Statens strålevern framgår på deres nettsider om solarium. Norge har siden 1996 hatt et nasjonalt overvåkingsnettverk for UV-stråling fra naturlig sollys.

Bruk av ikke-godkjente rør i solarier er helseskadelig. Kommunens Miljøenhet driver
tilsyn og kontroll med solarier i Trondheim.

Effekter av elektromagnetiske felt i boliger nær høyspentanlegg ble utredet i 1995 og publisert i  NOU 1995: 20 Eletromagnetiske felt og helse. På grunnlag av denne utredningen utformet sentrale myndigheter en forsiktighetsstrategi.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i 2004 Statens strålevern vurdere om ny kunnskap på området ga grunnlag for å revurdere gjeldende forvaltningsstrategi. Konklusjonen fra  arbeidsgruppen som ble nedsatt var at kunnskapsstatus i dag er mer avklart enn tidligere.

Resultater fra omfattende forskning sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 µT. Den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav. Arbeidsgruppen anbefalte derfor ikke innføring av nye grenseverdier, men foreslo et eget utredningsprogram dersom nye anlegg medfører at boliger, skoler og barnehager kan bli utsatt for nivåer over 0,4 µT. Lenke til Rapport fra arbeidsgruppen.

På Statens strålevern sin side om høyspentanlegg finnes mye informasjon og materiale
for nedlasting, bl.a pdf-heftet "Bebyggelse nær høyspentanlegg".

Unngå ny følsom bebyggelse ved kraftlinjer
I St.prp.nr. 66 (2006) (side 61 - 65) har regjeringen gitt sin vurdering av denne rapporten (se over bildet) og gir blant annet følgende retningslinjer for videre forvaltning:

• Ved nyetablering av bygg, høyspentanlegg eller opprustning av slike anlegg bør en søke å unngå at bygg får magnetfelt over utredningsnivået på 0,4 µT. Høyere eksponering kan aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store.
• For nye hus ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggingstiltak.
• Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 µT) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfeltnivået. For mer informasjom om elektromagnetiske felt og helse se Statens strålevern.
  

Med de nasjonale retningslinjene som er gitt bør en unngå at ny følsom bebyggelse ved kraftlinjer over 0,4 µT, som barnehager, skoler og boliger. Kommunen kan regulere dette gjennom plan- og byggesaksbehandlingen.

Mobiltelefoner
Ut fra dagens kunnskap og internasjonalt anbefalte retningslinjer antar man at bruk av mobiltelefoner og andre trådløse telefoner ikke innebærer risiko for helseskade. Men det kan ikke utelukkes at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefonen likevel kan ha negative helseeffekter. Statens strålevern sier det er uklart hvorvidt barns anatomi og fysiologi gjør dem mer utsatt for mulige helseskader fra mobiltelefonbruk enn voksne. Strålevernet anbefaler derfor forsiktighet i barns mobilbruk. Undersøkelser utført av Telenor viser at nærmere 90 prosent av barn i 10-11-årsalderen nå har mobiltelefon.

Etiske aspekter, og det at barn har et langt liv foran seg, kan være begrunnelse for en forsiktighetsstrategi. Siden det ennå er uklart hvorvidt barn er mer utsatt for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon enn voksne anbefaler Strålevernet derfor forsiktighet.

Strålevernet har gitt følgende råd for å redusere eksponering:

Mobiltelefon – råd:
• bruk håndfriutstyr
• hold mobiltelefonen vekk fra kroppen under samtale
• sørg for å ha god dekning
• bruk sms

Plassering av basestasjoner i boligområder og nær skoler og barnehager kan medføre bekymring hos publikum. Dagens kunnskap tilsier at basestasjoner ikke representerer noen helserisiko for befolkningen, siden eksponeringen - selv for de som bor i nærheten - vil være langt lavere enn ICNIRPs anbefalte grenseverdier. Normalt vil strålingen fra basestasjoner ikke overstige 1-4 % av de anbefalte grenseverdiene. Ved personlig bruk av mobiltelefon blir man eksponert for radiofrekvente felt nær kroppen. (ICNIRP står for "International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection")

Eksponeringen ved bruk mobiltelefon er lavest ved god dekning nær basestasjon og sterkest når det er dårlig dekning. Eksponeringen fra mobiltelefonen er vesentlig sterkere enn fra basestasjonen. Dagens kunnskap tilsier likevel at normal bruk av mobiltelefon ikke innebærer noen risiko for helseskade.

Enkelte resultater fra laboratorieeksperimenter kan tyde på at svake elektromagnetiske felt kan ha virkninger på cellenivå og cellesystemer. Dette er biologiske effekter som ikke nødvendigvis har betydning for menneskers helse, men det kan ikke helt utelukkes at svake radiofrekvente felt fra mobiltelefonen kan ha negative helseeffekter.

Det er utført en rekke forsøk ift helsefare fra mobiltelefoner, blant annet er rotter eksponert for stråling. Illustrasjonene er lånt fra heftet "Health and electromagnetic fields" fra EU-kommisjonen.

Trådløse datanettverk
Det er stadig mer vanlig å installere trådløse datanettverk i hjem, på kontoret og på skoler. Målinger foretatt rundt slike trådløse nettverk viser at den utstrålte effekten varierer fra noen få titalls milli-watt (mW) ved dataoverføring til et mye lavere nivå ved ”stand by”. Dette betyr at eksponeringsnivåene i lokaler der det benyttes trådløse datanettverk ligger langt lavere enn internasjonalt anbefalte grenseverdier. Forskningen så langt gir ikke holdepunkt for at de svake feltene fra dagens trådløse nettverk har skadelige helseeffekter.

På bakgrunn av at det er reist spørsmål om strålefare knyttet til bruk av trådløse datanettverk  har Post- og teletilsynet beregnet elektrisk feltstyrke for forskjellige frekvensbånd som benyttes i trådløse nettverk, og fra nettverkskortet i PC-en som også inneholder radiosender. Beregnet feltstyrke er deretter sammenlignet med gjeldende grenseverdier. Beregningene ligger på hjemmesidene til Post- og teletilsynet. Post- og teletilsynet oppsummerer disse resultatene med følgende konklusjoner:

• Det er bare nær overflaten (nærmere enn 10 cm) av basestasjonene (aksesspunktene) at beregnet feltstyrke blir høyere enn grenseverdien.
• Basestasjonene (aksesspunktene) i trådløse datanettverk er normalt plassert slik at feltstyrkenivået der folk oppholder seg er langt lavere enn grenseverdien.
• Bevisst plassering av basestasjonene (f. eks unngå plassering av basestasjoner på soverommet, nær hodeenden av senga), vil kunne bidra til vesentlig reduksjon av eksponeringen.
• Eksponeringen fra PC'en kan være større enn fra basestasjonen, men kan enkelt reduseres ved å plassere bærbare datamaskiner på bordet mens man arbeider.

Begrepet el-overfølsomhet brukes for å beskrive det ubehag og de symptomer enkelte opplever når de er nær kilder til elektromagnetiske felt. Enkelte personer erfarer helseplager i nærheten til elektrisk utstyr, og de elektromagnetiske feltene er antatt å være årsaken. Symptomene er hovedsakelig subjektive og kan ikke påvises objektivt. Det finnes heller ikke medisinske tester som kan påvise el-overfølsomhet. Det betyr imidlertid ikke at helseplagene er innbilte.

Vitenskapen har så langt ikke vært i stand til å forklare hvordan elektromagnetiske felt skal kunne påvirke organismen slik at det resulterer i de symptomer som el-overfølsomme opplever. Mangelen på en slik forklaring er alene ikke tilstrekkelig til å avvise at feltene har betydning. For mer info se nettsider hos Statens Strålevern. Foreningen for el-overfølsomme har egen hjemmeside

Helse- og omsorgsdepartementet ser alvorlig på at det i deler av befolkningen er stor bekymring knyttet til stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk. Det etableres derfor en ekspertgruppe som skal vurdere dagens forvaltningspraksis. Det er Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet som har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å etablere en tverrfaglig ekspertgruppe på området elektromagnetisk stråling. Gruppen opprettes på anbefaling fra Statens strålevern.

Den tverrfaglige ekspertgruppen skal oppsummere all kunnskap som finnes om eksponering for svake høyfrekvente felt. Ekspertgruppen skal også foreta en kunnskapsoppsummering av forvaltningspraksis i Norge og i andre land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Hensikten er å se nærmere på forvaltning og regelverk vedrørende elektromagnetisk stråling i forbindelse med plassering av mobilmaster, basestasjoner og trådløse nettverk.

Fortetting, endringer i livsstil og avhengighet av elektroniske produkter gjør at vi utsettes for mange typer stråling. I likhet med andre mulige helserisikoer er "føre var" et godt utgangspunkt i et helseperspektiv, dvs at man bør unngå stråling så godt man kan. Les mer om mobiltelefoner og trådløse kommunikasjon hos Statens strålevern. Foto: Morguefile/Trondheim kommune.