Vannforsyning og drikkevann

Innhold:
 Vannforsyningssystemet fra Jonsvatnet
 Miljøulemper ved bygging og drift av et vannforsyningssystem
 Vannrensing og alternative drikkevannskilder
 Sikkerhet i vannforsyningen i Trondheim

Trondheim er i dag 100 % avhengig av vannforsyningen fra Jonsvatnet	UV-anlegg gir bedre vannsikkerhet

I "Forskrift om vannforsyning og drikkevann" er et vannforsyningssystem definert slik:

"Et vannforsyningssystem består av et eller flere av følgende elementer:

• Vanntilsigsområde, vannkilde, vannbehandling, vannbehandlingsanlegg,
  transportsystem og driftsrutiner.
• Vannforsyningssystemet omfatter også vannet.
• Vanntilsigsområdet eller vannkilde er ikke alene et vannforsyningssystem.
• Internt fordelingsnett er ikke en del av vannforsyningssystemet."

Trondheim er i dag 100 % avhengig av vannforsyningen fra Jonsvatnet. For at drikkevannet kommunen leverer skal være best mulig, er en avhengig av samarbeid med byens befolkning. Det er derfor innført restriksjoner i nedslagsfeltene til drikkevannskildene som du kan informere deg om på kommunens nettside om drikkevann og friluftsliv.

Vannforsyningssystemet i Trondheim starter i ytterkanten av Jonsvatnets nedslagsfelt, og ender i stikkledningen fram til den enkelte bruker av systemet. Det passerer forskjellige typer anlegg; inntak i Jonsvatnet, vannbehandling, overføringsanlegg, pumpestasjoner høydebasseng og trykkreduksjonsanlegg.

Vannforsyningssystemet er nærmere beskrevet i Hovedplan for vannforsyning.

Tilstand: Vannforsyningssystemet fra Jonsvatnet

Forsyningsområde og kapasitet

Trondheim kommune forsynes med drikkevann fra vannforsyningssystemet som som starter i Jonsvatnets nedslagsfelt. Dette dekker ca 99% av behovet for drikkevann i Trondheim. Også Malvik kommune forsynes med drikkevann fra Jonsvatnet. Til sammen forsynes ca 170.000 mennesker fra Jonsvatnet.

Det produseres ca 22 mill m3 drikkevann fra Jonsvatnet pr. år (har vært svært likt fra år til år de senere årene).

Vannet tas ut på ca 50 m dyp ved Jervan. Her er det to store ledninger som leder vannet inn på silanlegget som ligger i vannkanten. Vannet passerer en automatisk tilbakespylt silmaskin med maskevidde på 0,5 mm. Deretter ledes det i en 4 km lang tunnel fram til vann-behandlingsanlegget i Vikelvdalen, (VIVA).

Drikkevannet tas ut på ca 50 m dyp ved Jervan. Her er det to store ledninger som leder vannet inn på et silanlegg som ligger i vannkanten. Vannet passerer en automatisk tilbakespylt silmaskin med maskevidde på 0,5 mm.

Etter at drikkevannet har passert silmaskinen i inntaket ledes det i en 4 km lang tunnel fram til vannbehandlingsanlegget i Vikelvdalen, (VIVA).

Vannbehandlingsprosess
I VIVA tilsettes vannet CO2 og filtreres deretter gjennom et 3,5 m tykt marmorfilter. Til slutt desinfiseres vannet ved tilsetting av  klor (ca 0,7 mg /l).
Vannet går også gjennom et UV-anlegg for ytterligere rensing.

Vannbehandlingsanlegget VIVA hvor vannet renses og UV-behandles. Deretter gårdet ut i nettet og passerer bl.a høydebasseng (høyre bilde) Foto: Trondheim kommune.

Godkjenning av vannforsyningssystemet
For Jonsvatnet har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag godkjent at den del av systemet som utgjør nedslagsfelt og vanninntak samt vannbehandlingsprosess. Her utgjør nedslagsfelt og vanninntak en hygienisk barriere, mens den andre barrieren ligger i vannbehandlingen ved at vannet desinfiseres med klor.

Nedslagsfeltet til Jonsvatnet er klausulert dvs. at det er fastsatt regler for arealbruk, og virksomheter i feltet. Videre er det en kommunedelplan for Jonsvatnet som regulerer arealbruken i feltet.

Ca 4 - 22 % av de ukentlige vannprøvene som tas av råvannet i et år, inneholder tarmbakterier. Det er viktig å kjenne mekanismene for hvordan tarmbakteriene kommer ut i kilden samt lokalitetene og samspillet i naturen som fører til at de blandes inn i vannmassene som tas ut på 50 m dyp ved Jervan. Dette er viktig for tilsynsmyndighetenes vurdering av om systemet med dypt inntak og bestemmelser for virksomheten i nedsalgsfeltet, kan utgjøre en hygienisk barriere.

Kommunens miljøenhet foretar jevnlig innsamling av drikkevannsprøver fra Jonsvatnet. Prøvene analyseres på Analysesenteret. Slik holdes en løpnende kvalitetskontroll med drikkevannskilden. Foto: Trondheim kommune.

Transportsystemet
For å lede drikkevannet fram til forbrukerne samt å distribuere det til hver enkelt forbruker, er det bygget et kommunalt ledningsnett som utgjør ca 750 km ledning.

På nettet er det bygget høydebasseng som til sammen har et vannvolum på 82.000 m3. Dette tilsvarer ca 1,5 døgn forbruk.

Påvirkning: Miljøulemper ved bygging og drift av et vannforsyningssystem

Ved bygging av ledningsanlegg, høydebasseng og pumpestasjoner, kan det skje store inngrep i et nærmiljø. Disse søkes dempet mest mulig, og når ledningsanlegget først er etablert er miljøpåvirkningene minimale.

Konsekvensene for miljøet ved lekkasjer eller brudd på systemet kan være store. Graden av påvirkning er avhengig av lokalitet og størrelse på lekkasjen. Ved brudd er ledningsdimensjon avgjørende. Brudd på en hovedvannledning kan få konsekvenser både for materiell og mennesker som befinner seg i umiddelbar nærhet av bruddstedet.

Samferdselen nær bruddstedet kan stoppe opp, og store områder kan bli uten vann.

Sikkerhet i distribusjon
Vannledningsnettet er 750 km langt. Det er lagt over en 150 år lang tidsperiode. Gjennomsnittsalderen er 35 år. Ledningsnettet er en av kommunens mest verdifulle objekter, og det er viktig å utarbeide en riktig takt for utskiftning av ledningsnettet. Ledningen skal skiftes før det skjer et brudd/ oppstår en lekkasje, men ikke før forventet levetid er omme.
 

Målsettinger: Vannrensing og alternative drikkevannskilder

For å kunne ha sikkerhet mot et utfall av Jonsvatnet, samt å kunne drive nødvendig vedlikehold på enkelte anleggsdeler i forsyningen, arbeides det med å ta inn Benna som er kilde i Melhus kommune, i Trondheims vannforsyning. Benna kan gi ca 500 l/s. Dette vannet har en god kvalitet og det er godkjent etter kravene i Drikkevannsforskriften.

Foruten å forsyne Melhus kommune med drikkevann, nyttes vannet i dag til produksjon av elektrisk kraft.

Utfordringer og tiltak: Sikkerhet i vannforsyningen i Trondheim

Sikkerheten i vannforsyningen omfatter både sikringen av hver enkelt anleggsdel, driftsorganisasjon som driver anleggene, og sikring av tilstrekkelig og kvalitetsmessig godt drikkevann.

 

Sikkerhet i mengde
Trondheim er i dag 100 % avhengig av vannforsyningen fra Jonsvatnet. Hvis denne av en eller annen grunn skulle svikte, må reservekilden Leirsjøen tas i bruk. Den kan gi ca 230 l/s, mens det produseres i dag ca 710 l/s i snitt fra Jonsvatnet. Vannkvaliteten i Leirsjøen holder ikke de krav som stilles til vannet i Drikkevannsforskriften.

For å sikre en trygg vannforsyning i Trondheim, er det nødvendig at det tas hensyn til viktige vannforekomster og drikkevannsanlegg ved byplanlegging, vurdering av byggesaker og når vi anlegger friluftsområder, etc. Aktsomhetskart drikkevann gir en oversikt over viktige overvanns- og grunnvannsforekomster innenfor Trondheim kommune. Dette gjelder også f.eks for høydebasseng, vannledninger og fjell- og løsmassebrønner. Lenke til større kart m.m.

 

Sikkerhet i kvalitet

I drikkevannsforskriften står det at:

"eier av godkjenningspliktig vannverk skal gjennom valg av vannkilde, beskyttelse av denne og etablering av vannbehandling, sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer".

Sikkerhet i kvaliteten på drikkevann, er et område som i dag både nasjonalt og internasjonalt vies stor oppmerksomhet. Overflatevannkilder som mottar vann som inneholder tarmbakterier fra varmblodige dyr eller mennesker, kan medføre at sykdomsfremkallende stoffer finnes i vannet. Nasjonalt folkehelseinstitutt regner med at det Norge i dag er ca 100 000 sykedøgn pr år som kan tilskrives smitte gjennom drikkevannet. De fleste av sykdomstilfellene gir seg utslag i lettere diarè.

Det er satt fokus på de sykdomsframkallende organsimene Cryptosporidium og Giardia. Disse organismene vil overleve en desinfeksjon med klor. Det har vært registrert parasitter i Jonsvatnet, i en beredskapsmessig sammenheng er det viktig å være klar over virkemåte og hvilke konsekvenser som må tas for å bygge opp en hygienisk barriere mot disse. 

Sikkerhet i vannbehandlingen

I juni 2009 ble det åpnet et UV-anlegg som skal sikre tryggere vannkvalitet fra Jonsvatnet. Fram til i dag har bekjempelse av sykdomsfremkallende stoffer som har kommet inn i råvannet (parasittene Cryptosporidium og Giardia), skjedd ved at vannet er blitt tilsatt en tilstrekkelig mengde klor. Klor trenger inn og dreper bakterier, men det skal store mengder til for å drepe eventuelle sykdomsframkallende parasitter.

Kontroll av drikkevannskvalitet på ledningsnettet gjøres ved at det tas ukentlige prøver av drikkevannet fra 20 steder rundt om i kommunen. I Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA) gjennomgår vannet en behandling som sikrer stabil og god kvalitet fram til forbrukerne. Alle skal ha levert vann som tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav.  Bilder viser UV-anlegget samt analyser ved Analysesenteret.

Med det nye UV-anlegget blir vannet nå behandlet med ultrafiolett lys som ødelegger eventuelle parasitters evne til å formere seg og de blir dermed uskadeliggjort.

Sikkerhet i transportsystemet

For å ha et sikkert overførings- og distribusjonsnett utarbeides det fornyelsesplaner. Disse innarbeides i kommunens budsjetter.