Stien følger siden Ladehammerområdet som slynger seg langs fjorden og som rommer boligfelt, Ringvebukta med Adrianstua (skrivestua som disponeres av Norsk Forfattersentrum Midt-Norge) og Sponhuset (kafé), Ringve Museum med botanisk hage. Leangen gård, Statoils anlegg i Trondheim og Rotvollbukta med sitt fugleliv. I dette området skal det også etableres en park basert på tematikken stein, knyttet til Norges geologiske undersøkelse NGU. Ladestien er planlagt å forlenges til kommunegrensen mot Malvik. Det betyr at det blir enkelt å komme til friområdene Hasselbakken, Grillstadfjæra, Hansbakkfjæra og Væreholmen som er i forlengelsen av dagens sti.
Trondheim vokser hurtig i dag og mye av veksten i nær fremtid skjer i dette området. Dette betyr at behovet for friarealer og bruken av strandsonen vil øke betraktelig i årene framover. Ideen er å utvikle deler av Ladestien, strekningen Ila - Brattøra - Væreholmen til en annerledes utendørsløype, en tur-, kultur- og kunststi, med et mangfold av opplevelser og oppdagelser som spenner fra natur til historie, arkitektur og kunst. Fra biologisk mangfold, til kulturhistoriske begivenheter, opprinnelse til forskjellige stedsnavn m.m. I tillegg bør det være en viss tetthet av kunstneriske intermesso som driver en videre i sin ferd langs stien. Beliggende i byens østkant har vi i dag skulpturen til Karl Nessjar ved Statoil på Rotvoll, ”Papirarbeidermonumentet” av Jan Erik Beck ved Ranheim museum og ved utløpet av Jonsvatnet, øverst i Vikelva, står en bronseskulptur av Stein Rønning (se vedlegg Eksisterende kunstprosjekter). Disse skulpturene tilhører alle en moderne skulpturtradisjonen og setter en standard for et nivå det er ønskelig å legge seg på. Disse skulpturene er viktige som utgangspunkt for utviklingen og foredling av Ladestien. Ved bygging av ny barneskole på Ranheim vil det også komme kunst i uterommet langs Ladestien.
Det ble av kunstnerisk konsulent Leiken Vik utarbeidet et forprosjekt for Ladestien som kunstløype i april 2007. I mars 2010 ble det på oppdrag fra Trondheim kommune laget en overordnet plan for området fra Hasselbakken til Grytbakkfjæra, med en delplan for området vest for utløpet av Vikelva. Det er området rundt utløpet av Vikelva som skal bygges ut de neste årene og som kunstprosjektet er lokalisert. Utbyggerne i området, Ranheimsfjæra utbyggingsselskap DA og Skanska, ble kontaktet i 2010 og de var interessert i å delta i prosjektet.
Vikelva har sitt utløp fra Jonsvatnet 150 moh. Jonsvatnet er byens drikkevann. Elva har et variert forløp, en kulturhistorisk reise, på sin ferd til fjorden. Fra ca 1880 til 2009 har elva blitt brukt som avløp for spillvann/lut fra papirfabrikken og har på folkemunne fått det passende navnet Lutelva. I dag er situasjonen slik at elva er fri for forurensning og elveløpet skal restaureres slik at det igjen kan bli attraktivt for bl.a. sjøørret, som det var i tidligere tider. Det er mulig å komme til elva langs det meste av strekningen, gjennom skog, kulturlandskap, historiske landskap, friområder, industri og boligfelt.
Den overordnede ideen er gjennom en serie kunstprosjekter av ulik karakter (holdbarhet) å øke bruken av og bevisstheten om friområdene (felleskapets rom) og også sette fokus på vårt fellesgode: vann – dets betydning i alle former og vår forvalting av denne livsnødvendige væske. Globalt er tilgang på vann et svært aktuelt tema, også politisk (de fleste konflikter handler bl.a. om tilgang til vann) og her kan kunst være med på å synliggjøre, problematisere, poetisere m.m. Kunstprosjektene bør gi rom for mange forskjellige uttrykksformer: Det kan bli integrert, temporært, autonomt, filosofisk, relasjonelt, politisk, poetisk m.m.
Prosjektet ”FRA DRIKKEVANN TIL MATFAT” vil benytte Vikelvas ferd fra Jonsvannet til utløpet i Strindfjorden, med boligfeltet som første området i prosjektet. Kunstutvalget vil at de inviterte kunstnerne vurderer hele det markerte området på kartet (se vedlegg utomhusplan) og vurderer muligheten for også å benytte vannspeilet/elven i sin besvarelse. Torget, amfiet, grunnen langs elvebredden og elva er de aktuelle områdene som vi ønsker besvart i konkurransen.
Grunnen langs Vikelva fra Jonsvatnet til utløpet vest for kirkegården på Ranheim utgjør en viktig del av bydelens friområde. Det er viktig å gi området langs elveleiet en karakter som gjør at det oppfattes som fellesareal og naturlig brukes til allmenn fornøyelse og ferdsel.
Elveløpet representerer en kvalitet som gjør området unikt i forhold til å kunne bo moderne ”i naturen”. I forbindelse med boligbygging skal Vikelva restaureres og igjen bli ørretførende, slik den har vært med et biologisk mangfold. I dag har området karakter av sump og urskog. Noe av dette blir bevart på østsiden av elveløpet.
Møte mellom land og elv (vann) er meget viktig og et av områdets kvaliteter, og det er ønskelig å bevare en stor grad av variasjon/mangfold. Forløpet i en elv inviterer både til kontemplasjon og aktivitet.
Kunstprosjektet vil være med og gi området integritet og være et bindeledd mellom natur og kultur. Bruk av vann i offentlig utsmykking er krevende i vårt klima, dette kan være en anledning til å prøve ut noen modeller som baserer seg på enkel teknologi, og som tar utgangspunkt i vannets bevegelighet og skifte i vannstand samt særlig hensyn til sjøørretens vandring og gyting i elva.
Område(ne) som er aktuelle for kunst er: torget, amfiet ned mot vannet og strekningen langs vestsiden av elva fra gangbrua i nord til brua i sør.
Foreløpig beløp til prosjektet er 1,7 millioner NOK.
Det søkes KORO om midler til prosjektet.
Trondheim kommune og Ranheimsfjæra utbyggingsselskap DA, Skanska