Rett til vurdering

Ditt barn har rett til underveisvurdering og sluttvurdering. Elevene har også rett til dokumentasjon av opplæringa. Målene for opplæringa skal være kjent for eleven, og hva som blir vektlagt av kompetanse slik at eleven vet hva som er grunnlaget for vurderinga. Det samme gjelder vurdering av orden og oppførsel.

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget. Vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og grunnlag for tilpasset opplæring.

Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel.

Forutsetningene til den enkelte, fravær eller forhold tilknyttet orden og oppførsel skal ikke trekkes med i vurderingen av fag. I kroppsøving skal innsatsen til eleven være en del av grunnlaget for vurdering.

Hva sier loven?

Det er flere typer vurdering i Forskrift til opplæringsloven. Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsvirksomheten og kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring.

Karakterer i fag

I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det bare gis vurdering uten karakter. Fra 8. årstrinn skal vurderingen gis med tallkarakterer på en skala fra 1 til 6. Bare hele karakterer skal brukes. De enkelte karakterene har dette innholdet:

• 6 - fremragende kompetanse i faget

• 5 - veldig god kompetanse i faget

• 4 - god kompetanse i faget

• 3 - nokså god kompetanse i faget

• 2 - lav kompetanse i faget

• 1 - svært lav kompetanse i faget

I faget utdanningsvalg brukes kun vurderingen deltatt eller ikke deltatt.

Vurdering i orden og oppførsel

Grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens og kommunens ordensreglement.

Grunnlaget for vurdering av orden er om eleven er forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Det innebærer om eleven er punktlig, følger opp arbeid som skal gjøres, og har nødvendig læremidler og utstyr.

Grunnlaget for vurdering i oppførsel er hvordan eleven oppfører seg mot medelever, lærere og andre ansatte ved skolen i og utenfor opplæringen. Det innebærer blant annet å vise hensyn og respekt for andre.

Vurdering i orden og oppførsel skal holdes adskilt fra vurdering i fag. Det skal tas hensyn til elevenes forutsetninger i vurderingen og det skal ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser, om ikke enkelthendelsen er særlig klanderverdig eller grov. Fravær kan føre til nedsett karakter i enten orden eller oppførsel.

Karakterene som skal brukes for å vurdere orden og oppførsel er:

• God (G) - vanlig god orden og oppførsel
• Nokså god (Ng) - klare avvik fra vanlig orden og oppførsel
• Lite god (Lg) - i ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og oppførsel

Varsling

Eleven og foreldre skal varsles skriftlig dersom:

• det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag.
• eleven står i fare for å få karakteren Ng eller Lg i halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i orden eller oppførsel.

Varselet skal gis uten ugrunnet opphold, og skal gi eleven mulighet til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, eller mulighet til å bedre orden eller oppførsel.

Underveisvurdering

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen i faget. Underveisvurdering i fag, i orden og oppførsel skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig.

Eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlærer (elevsamtalen) om utviklingen sin i forhold til kompetansen i fagene. Samtalen kan gjennomføres i sammenheng med halvårsvurderingen uten karakter og i sammenheng med samtalen med foreldre (utviklingssamtale).

Egenvurdering er en del av underveisvurderingen der eleven skal være bevisst sin egen læring. Eleven skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget. Den skal gi rettledning på hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget. Det skal skriftlig eller muntlig halvårsvurdering uten karakter i hele grunnskolen. Fra 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha en halvårsvurdering med karakter, og denne karakteren skal gis skriftlig. Det samme gjelder halvårsvurdering i orden og oppførsel.

Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon og ståsted. Vurdering som skal fremme læring kan også kalles vurdering for læring.

Les mer om underveisvurdering

Underveisvurdering innebærer allerede fra 1. årstrinn følgende:

• å få vite hva som er målene for opplæringen
• å få vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen
• å få vurdert og begrunnet kompetansen sin i fag og i orden og oppførsel
• å få informasjon om hva som må til for å bli bedre i faget
• å vurdere egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling
• å få en samtale med sin kontaktlærer om faglig utvikling minst en gang hvert halvår
• å ha dialog med lærer om andre forhold rundt opplæringen
• å få halvårsvurdering uten karakter i fag og i orden og oppførsel
• Fra 8. årstrinn har alle elever, i tillegg rett til å få karakter i forbindelse med halvårsvurdering i fag, i orden og i oppførsel

Hva sier loven?

Forskrift til opplæringsloven kapittel 3

Nasjonale prøver og kartleggingsprøver

Elevene skal gjennomføre obligatoriske prøver som nasjonale prøver, kartleggingsprøver og delta i brukerundersøkelser. Formålet er å skaffe informasjon om elevene som skal brukes til å forbedre opplæringen.

Hva sier loven?

Forskrift til opplæringsloven kapittel 2

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver er obligatoriske og skal gi informasjon om elevenes ferdigheter i lesing og regning på tvers av fag, og i faget engelsk. Skolen bruker resultatene til kvalitetsutvikling og som grunnlag for tilpasset opplæring. Prøvene skal gjennomføres om høsten på 5. og 8. årstrinn. Prøvene i lesing og regning gjennomføres også på 9. årstrinn.

Les mer om nasjonale prøver hos Utdanningsdirektoratet.

Kartleggingsprøver

Kartleggingsprøver skal brukes til å undersøke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging i utvalgte ferdigheter og fag. Skolen bruker resultatene i arbeidet med tidlig innsats og tilpasset opplæring. Kartleggingsprøver er utarbeidet for lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Prøvene gjennomføres på våren på 1., 2. og 3. og 4. årstrinn. Prøvene i lesing er obligatoriske fra 1. til 3. årstrinn. I tallforståelse og regning er prøven obligatorisk på 2. årstrinn. Prøvene i tallforståelse og regning på 1. og 3. årstrinn, engelsk på 3. årstrinn og i digitale ferdigheter på 4. årstrinn er frivillige.

Du kan lese mer om kartleggingsprøver på Utdanningsdirektoratet.

Internasjonale undersøkelser

Noen skoler vil også bli plukket ut til å gjennomføre internasjonale undersøkelser som f.eks. PISA, TIMMS. Disse undersøkelsene og prøvene er obligatoriske.

Les mer om internasjonale undersøkelser på Utdanningsdirektoratets sider.

Sluttvurdering

Sluttvurdering i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.

Hva sier loven?

Forskrift til opplæringsloven kapittel 3

Standpunktkarakter

Standpunktkarakterer blir gitt ved avslutningen av opplæringen i fag, og skal føres på vitnemålet. Standpunktkarakteren baseres på et bredt vurderingsgrunnlag. Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsatt. Kompetansen eleven har vist underveis i opplæringa er en del av vurderingsgrunnlaget når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes jf. forskrift til opplæringsloven:

"Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast (...)”

Standpunktkarakteren i matematikk, engelsk skriftlig og norsk skriftlig skal være satt senest dagen før fellessensur av skriftlig eksamen. Standpunktkarakter i de øvrige fagene skal være fastsatt senest dagen før skolen gjennomfører lokalt gitt eksamen (muntlig eksamen).

Standpunktkarakter i orden og oppførsel skal være satt senest når opplæringen er avsluttet.

Les mer om fritak fra vurdering med karakter

Eksamen

På 10. trinn skal alle elever trekkes ut til en skriftlig og en muntlig eksamen. Det er læreplanen i det enkelte fag som fastsetter om eksamen skal være skriftlig og/eller muntlig.

På Utdanningsdirektoratets sider finner du informasjon om sentralt gitt skriftlig eksamen.

Les mer om digitale hjelpemidler til eksamen.

Sentralt gitt eksamen (skriftlig eksamen)

Utdanningsdirektoratet fastsetter hvordan eksamen i de enkelte fag skal organiseres, lager eksamensoppgavene og bestemmer datoene for gjennomføring og sensur av eksamen.

Lokalt gitt eksamen (muntlig eksamen)

Kommunen har ansvar for gjennomføring av muntlig eksamen, og faglærer har ansvar for å utarbeide eksamensoppgaver. Elevene skal få vite hvilket fag de skal prøves i 48 timer før selve eksamen. Eksamen gjennomføres med en forberedelsesdel dagen før eksamen. Forberedelsen er obligatorisk, men inngår ikke i vurderingen. Eksamen er på inntil 30 minutter per elev og vurderes av to sensorer.

Les mer om muntlig eksamen.

Privatisteksamen i morsmål

Som privatist må man avlegge både skriftlig og muntlig eksamen. Man kan ta privatisteksamen i morsmålet sitt selv om man ikke har hatt opplæring i det i grunnskolen.

Man kan velge nivå etter ferdigheter. Som privatist vil man få godkjent underliggende nivå i fremmedspråk hvis man avlegger eksamen på høyeste nivå, som er nivå III.

Du kan lese alt om privatisteksamen i Trøndelag her www.trondelagfylke.no/vare-tjenester/utdanning/Eksamen/privatisteksamen

Eksamen blir utarbeidet etter kompetansemålene i læreplanen. De finnes her www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/privatist/fremmedsprak-for-privatister

E-post:

Klage på karakter

Du kan klage på alle karakterer som skal stå på vitnemålet. Dette gjelder:

• standpunktkarakterer
• eksamenskarakterer
• karakter i orden og oppførsel

Frist for å klage på eksamenskarakter og standpunktkarakter er ti dager etter at karakteren er publisert. Innenfor klagefristen kan du kreve begrunnelse for karakter i fag der det blir holdt muntlig eksamen og fastsatt standpunktkarakter. Du kan ikke kreve begrunnelse for karakter ved skriftlig eksamen.

Elever under 15 år kan ikke klage uten skriftlig samtykke fra foreldre. Klagen må være skriftlig. Den må underskrives av deg som klager eller av den som har fullmakt. Oppgi det vedtaket (karakteren) du klager på, og send klagen til den skolen der du er elev.

Resultatet av klagebehandling kan føre til at karakteren blir stående eller at den blir satt opp eller ned.

For muntlig eksamen kan det kun klages på formelle feil (som f.eks. at brannalarm går under eksamen) og eksamen vil da bli annullert. Du har ikke mulighet til å gå opp til ny muntlig eksamen.

Dokumentasjon

Alle som har fullført grunnskolen har rett til å få opplæringen dokumentert. Elever som har gått igjennom deler av opplæringen har rett til å få dette dokumentert.

Skoleeier (kommunen) skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. Fravær skal dokumenteres hvert halvår.

Alle elever skal få et vitnemål når de avslutter grunnskolen. Vitnemålet skal inneholde standpunktkarakterene, eksamenskarakterene og fravær.

Mangler du vitnemål?

Skal du ha vitnemål fra tidligere skolegang må du ta kontakt med skolen du gikk på eller .