Uførepensjon

Uførepensjon tilsvarer begrepsmessig varig uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger i folketrygden. I denne brukerhåndboken vil begrepet “midlertidig uførepensjon” (arbeidsavklaringspenger) forekomme ved tilfeller hvor det er innvilget en midlertidig ytelse i folketrygden, og “varig uførepensjon” der folketrygden yter uførepensjon.

Ved sykdom ut over 1 år har man anledning til å søke uførepensjon fra pensjonskassen, forutsatt at man er medlem av pensjonsordningen, jfr. HTA, vedlegg 5, § 8-1.

Uførepensjon kan innvilges dersom man ikke kan fortsette helt eller delvis i arbeid på grunn av sykdom. Graden på ytelsen er betinget av uføregraden. I motsetning til folketrygden kan pensjonskassen innvilge lavere grad enn 50 %. Ved opptrapping til full jobb kan imidlertid folketrygden også gi for lavere uføregrad enn 50 %.

Det er arbeidsgiver som skal følge opp langtidssykemeldte, og det er arbeidsgivers ansvar å gi pensjonskassen melding slik at de nødvendige søknadspapirer blir sendt medlemmet i god tid før lønn opphører. Uførepensjon kan innvilges enten for en begrenset periode mens man er under medisinsk behandling eller i et arbeidsavklaringsopplegg, eller som en varig ytelse.

Hvis man anses som varig ufør, og blir innvilget en uførepensjon i folketrygden, vil pensjonskassen også innvilge en varig ytelse.

Det kan innvilges uførepensjon på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år, jf. HTA, vedlegg 5, § 8-1.

Ved innvilgelse av varig uførepensjon anses man som fratrådt, og stillingen bør derfor sies opp. Hvis et medlem har løpende uførepensjon fra pensjonskassen og folketrygden blir pensjonen i folketrygden omregnet til alderspensjon ved fylte 67 år. I pensjonskassen må vedkommende stå som uførepensjonist fram til stillingens aldersgrense, selv om aldersgrensen er over 67 år. Ved stillingens aldersgrense endres uførepensjonen til alderspensjon, jf. HTA, vedlegg 5, § 8-1.