Hjem NyheterByggeskikkpris til Lysholmbygget

Byggeskikkpris til Lysholmbygget

Trondheim kommunes byggeskikkpris 2018 går til E.C Dahlskvartalet, også kalt Lysholmbygget, representert ved Bergersen arkitekter AS og tiltakshaver E.C.Dahls eiendom AS. Hedrende omtale går til eksperimentboligene på Svartlamon, representert ved Nøysom arkitekter og tiltakshaver Svartlamon Boligstiftelse.

Prisene ble delt ut av ordfører Rita Ottervik under en tilstelning på Trondheim folkebibliotek i dag.

Vinner Byggeskikkpris.

Vinneren av Byggeskikkprisen er et kvartal på Kalvskinnet som består av ny og gammel arkitektur. Tidligere holdt E.C. Dahls bryggeri til i kvartalet. Nå er det campus for NTNU. Juryen mener de har fått til god byutvikling ved å ta vare på historiske elementer. Samtidig har de skapt nye uterom. Utvendig framstår de historiske bygningene i hovedsak som før, mens de innvendig er bygget om og modernisert slik at de fungerer som et moderne universitetsbygg. Bygningene i komplekset synliggjør historien og fører videre navnene fra den gang; Brygghuset, Fyrhuset, Kjelhuset og Malteriet.

Juryen mener prosjektet er gjennomarbeidet og oser kvalitet på alle nivåer. Det har en størrelse og betydning som bidrar svært positivt i utviklinga av Midtbyen.

Les mer fra juryens begrunnelse

I år velger juryen å gi byggeskikkprisen til et prosjekt som har vist evne til å løse en krevende oppgave med et stort romprogram som tilpasser seg i en historisk situasjon i Midtbyen, og som skaper et spennende møte mellom nytt og gammelt. Det har klart å tilføre nye arealer i et historisk kvartal uten å sprenge seg ut av skala, delvis ved å ta i bruk arealer under bakken og samtidig få inn dagslys på kreativt vis. Juryen gir samtidig en hedrende omtale til et prosjekt som har mye til felles med vinneren. Felles for begge prosjektene er videreføring av historie, gjenbruk og transformasjon. Begge prosjektene har skapt spennende rom inne og ute, gjennom å ta vare på gamle bygninger eller bygningsdeler, i kombinasjon med nytt.

Resultatet er steder med egen identitet, som gir noe ekstra til nærområdet sitt og byen. De har begge vist at ved å være innovativ, evne å lese konteksten, gå dypt ned i materien og jobbe iherdig i en kompleks situasjon, kan man skape forbilledlige prosjekter som er til stor inspirasjon, og som forsterker Trondheims egenart og byggeskikk. Utgangspunktet for vinneren av årets byggeskikkpris var et kvartal på Kalvskinnet bestående av ny og eldre arkitektur. Tidligere holdt E.C. Dahls bryggeri til her, og før det drev familien Lysholm akevittproduksjon på stedet. I senere tid har bygningene blitt brukt av HiST som campus for ingeniørutdanningen. I fusjonen med NTNU ble det avklart at lærerutdanningen skulle få sin campus her.

Vi vil gratulere E.C Dahls eiendom og Bergersen arkitekter med årets byggeskikkpris for E.C Dahls-kvartalet, også kalt Lysholmbygget.

Grepet som er gjort viser at det er mulig å få til god byutvikling ved å ta vare på historiske elementer, tilføre nye, skape nye uterom og samtidig tilpasse seg byens struktur i form og høyder. Vinnerteamet har vist en edruelighet i arbeidet med fortetting i et historisk kvartal. Dette er noe juryen vil fremheve som et svært godt eksempel til etterfølgelse.

Bergersen Arkitekter var tidlig med i prosjektet og utarbeidet en detaljert reguleringsplan for området. De utformet et romprogram i samarbeid med brukerne. Siden gjorde de et skisseprosjekt som de kunne ta med seg inn i prosjekteringsfasen. Essensielt for arbeidet var en grundig oppmåling
av de eksisterende bygningene. Det ble også utarbeidet en 3D-modell som ble flittig brukt på byggeplassen, og var et nyttig hjelpemiddel i en kompleks situasjon.

Bygningene i det nye undervisningskomplekset synliggjør historien og fører videre navnene fra den gang: Brygghuset, Fyrhuset, Kjelhuset og Malteriet.

Utvendig fremstår de historiske bygningene i hovedsak som før, mens de innvendig er bygget om og modernisert slik at de fungerer som et moderne universitetsbygg. Det er gjort en omfattende jobb med å skape gode forbindelser mellom bygningene, både med tanke på ulike takhøyder og fremkommelighet med rullestol. I hvelvkjellerne er den varierende takhøyden markert med en oransje farge i samråd med Byantikvaren.

Bakgården har fått en ny utforming der bruken av lys betong er fremtredende. Det var ønskelig å skape en fleksibel plass som også kunne gi lys inn i bygningen. Løsningen ble en uteplass over to plan i tillegg til en egen trapp ned til underetasjen. Med tiden vil gårdsrommet fylles av aktivitet og liv.

Det er vel først og fremst studentene som skaper dette, men etterhvert vil plassen også berikes med grønne vekster.

Store vinduer i forbindelse med trappa slipper dagslys ned til underetasjen, som er et sentralt og attraktivt vrimleareal i bygningen. I andre etasje er det mindre overbygg som slipper lys ned til etasjene under. Juryen berømmer byggherre og arkitekt for godt gjennomtenkte løsninger. Bygget henvender seg ut mot plassen, og oppfordrer til at uterommet benyttes aktivt. Juryen håper å få oppleve konserter i disse amfiene på et tidspunkt!

Mange nye kvadratmeter er godt pakket inn i det nybygde Kjelhuset. Det har fått et dempet uttrykk både med tanke på høyder, materialbruk og utforming. Sett fra gatene rundt er det fortsatt de eldre bygningene som dominerer synsinntrykket. Dette mener juryen er en klar styrke til prosjektet. De har lyktes med å bevare hovedstrukturen i kvartalet i tillegg til å skape en moderne campus midt i
byen. Dette er et forbilledlig eksempel på fortetting med kvalitet, der man har sett verdien av kulturminner på stedet og tilpasset seg omgivelsene.

Kvartalet oppleves som effektivt og gjennomtenkt, med gode løsninger. Bruken av indirekte belysning er svært vellykket, og selv om det er fortettet nedover under bakken, oppleves rommene som romslige, lyse og attraktive. Prosjektet er gjennomarbeidet og oser kvalitet på alle nivåer: Fra overordnet byplangrep, via samspillet mellom nye og eksisterende bygninger, formgivning av enkeltbygningene, og helt ned til detaljering og møblering. Det er vist et samfunnsansvar gjennom smarte og bevisste valg av byplangrep, formgivning av bygg og uterom, materialer, program og organisering. Juryen mener at prosjektet har en størrelse og betydning som bidrar svært positivt i utviklingen av Midtbyen. 

Prosjekt: Tilpasningsprosjektet Lysholmbygget
Arkitekt: Bergersen Arkitekter AS (Involverte: Ingvild Edelsteen Kjær, Marianne Løbersli Sørstrøm, Thov Sanden, Heidi Hynne, Iver Berg Blomsøy, Bodil Angard Rian, Gunnar Stenberg, Svein Øvsthus)
Tiltakshaver: E.C. Dahls eiendom AS

 

Vinner Byggeskikkpris.

Byggeskikkpris vinner

Svartlamon Boligstiftelse og Nøysom arkitekter får hedrende omtale for Eksperimentboligene på Svartlamon. Dette er fem unike boliger og et felleshus bygd på dugnad av beboerne selv, der egeninnsats og gjenbruk holder boligprisene nede. Alt fra gammelt scenegulv til europaller, kjøkkeninnredninger fra 70-tallet og vinduer og dører fra rivings- og ombyggingsprosjekter i Trondheim har fått nytt liv i Eksperimentboligene. Boligene føyer seg også fint inn i den tradisjonelle byggeskikken med nøkternt boligareal og tett og lav bebyggelse i området, mener juryen.

Les mer fra juryens begrunnelse

Juryen velger å gi hedrende omtale til et prosjekt som løfter fram medvirkning og gjenbruk.

Arkitektene har valgt en eksperimentell tilnærming til boligprosjektering, hvor beboerne selv har hatt den største rollen i planleggingen og byggingen av sine egne boliger. Dette lot seg gjøre med den spesielle reguleringa av Svartlamon som byøkologisk forsøksområde, og tomta som eksperimentell byggetomt. Det gjorde mulig et alternativt prosjekt, som utfordrer tekniske standarder og forskrifter.

Vi vil gratulere Svartlamon Boligstiftelse og Nøysom arkitekter med hedrende omtale for Eksperimentboligene på Svartlamon. De fem selvbygde eksperimentboligene utfordrer oppfatningen om at bærekraftig boligarkitektur kun handler om å redusere energibruk og klimagassutslipp. I stedet for å se de framtidige beboerne som passive brukere, har arkitektene gjennom å legge til rette for aktiv deltakelse i planleggingen og byggingen av boligene, ønsket å stimulere til en nøysom ressursbruk, kreativt gjenbruk og tilpassede løsninger.

Arkitektene har utarbeidet et enkelt konsept bestående av fem rekkehus og et felleshus, med et tydelig arkitektonisk uttrykk, som kan tilpasses og bygges selv av de fremtidige beboerne. Resultatet er fem unike boliger bygget på dugnad av og for sine fremtidige beboere, der gjenbruk av materialer og egeninnsats holder byggeprisen nede. Juryen mener at boligenes styrke er at de gjenspeiler beboerne, og at hvert enkelt rekkehus har fått sin kvalitet og særpreg gjennom de løsningene som er valgt i alt fra fasader, detaljering og til planløsning som er spesialtilpasset beboernes behov.

Gjenbruk preger husenes fasader og interiør. Alt fra et gammelt scenegulv til europaller, kjøkkeninnredninger fra 1970-tallet, en ribbevegg, bølgeblikk fra en låve på Ranheim, og vinduer og dører fra diverse rivnings- og ombyggingsprosjekter i Trondheim har fått nytt liv i prosjektet. Dette er med å gi hver enkelt bolig en helt unik identitet med mye sjel og nostalgi. I den grad det er mulig innenfor et stramt budsjett har dessuten naturlige materialer med lav miljøbelastning blitt valgt, husene er for eksempel isolert med trefiber- og hampisolasjon.

Selvbyggerne ble valgt ut gjennom en åpen søkeprosess. De fem familiene ble valgt på bakgrunn av motivasjon og forståelse av prosjektet av en komité bestående av representanter fra Beboerforeninga på Svartlamon, Boligstiftelsen og arkitektene. Den karakteristiske fasaderekka med gjenbrukte materialer har blitt et sosialt og miljømessig forbildeprosjekt, og bevis på at det går an å få til alternativt boligbyggeri i dagens Norge. Dette har vært mulig pga at området er regulert til spesialområde med dispensasjon fra plan- og bygningsloven.

Boligene føyer seg inn i den tradisjonelle byggeskikken med nøkternt boligareal, og tett og lav bebyggelse som den eldre trehusbebyggelsen i den nordlige delen er preget av. Samtidig representerer rekkehusene en typologi som det ikke finnes mye av fra før akkurat her.

Prosjekt: Eksperimentboligene på Svartlamon
Arkitekt: Nøysom arkitekter ved Trygve Ohren, Haakon Haanes og Cathrine Johansen Haanes.
Tiltakshaver: Svartlamon Boligstiftelse

 

Byggeskikkpris hedrende omtale

Svartlamoen, hedrende omtale

Byggeskikkprisen er en hederspris som deles ut til byggverk/prosjekt som bidrar til å heve og utvikle allmenn byggeskikk, som er av høy kvalitet, er knytta til folks dagligliv og nærmiljø, og som tar hensyn til Trondheims egenart.

Trondheim kommune har delt ut byggeskikkprisen siden 2006. Årets jury har bestått av varaordfører Ola Lund Renolen, Thea Hougsrud Andreassen fra Trondhjems arkitektforening, Aase Sætran fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Fredrik Lund, NTNU og Einar Aaasved Hansen, byutviklingsdirektør.

Publisert: 14.09.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?