Hjem NyheterForesatte med mange spørsmål om skolestart

Foresatte med mange spørsmål om skolestart

Mandag 27. april er det skolestart for 1. - 4. trinn ved Trondheim kommunes skoler. Etter flere uker med hjemmeskole, er det nok mange som gleder seg til å treffes igjen. Rektor Trude Mathiesen ved Ila skole
KLAR FOR SKOLESTART: Trude Mathiesen ved Ila skole er en av rektorene i Trondheim som nå forbereder skolen for gjenåpning.

Trondheim kommune inviterte foreldre og foresatte til å sende oss spørsmål. Og vi fikk mange. Spørsmålene ble besvart i en livesending på kommunens egen tv-kanal, torsdag 23. april.

Sendingen kan du se i opptak her.

Panelet som svarte på spørsmålene besto av Camilla Trud Nereid, direktør for oppvekst og utdanning, Eva Elisabeth Belboe, kommunalsjef for skole, Betty Johanne Pettersen, kommuneoverlege, Torgunn Reitlo Malmo, psykologspesialist, og Trude Mathiesen, rektor ved Ila skole.

Vi gjengir en del av de viktige spørsmålene i denne artikkelen. Artikkelen er også oversatt til engelsk, polsk, somali, farsi, tigrinja, arabisk, fransk, spansk, tyrkisk og kiswahili.

 

- Hvorfor åpner skolene bare for 1.-4. trinn?
Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid: Det er fordi at når vi skal legge smittevernhensynet først, så er det en del nye rutiner og organisering som må på plass for at de ansatte og elevene i skolen skal bli trygge nok. At vi begynner med de yngste elevene, handler om at det er de som det er vanskeligst å nå gjennom bare digital undervisning. Folkehelseinstituttet anbefalte gjenåpning for 1.-7. og regjeringens mål er at full åpning dette skoleåret. Vi er særlig bekymret for 10. trinn som nå har sitt siste år i ungdomsskolen under helt ekstraordinære forhold.

 

- Vil elevgruppene ha ulike leveringstidspunkt?
Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid: Det er lagt opp til stor fleksibilitet med hensyn til oppstartstid, lengde på skoledagen og SFO. Det er viktig med en tett dialog på den enkelte skolen, med ansatte, tillitsvalgte og verneombud og ikke minst med foresatte for å finne den beste løsningen her. Samtidig må kommunen som skoleeier passe på at kvaliteten i tilbudet blir like god uavhengig av løsningen man velger lokalt.

 

- Er det obligatorisk oppmøte?
Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid: Det er opplæringsplikt i Norge, og det betyr at man må komme på skolen dersom det ikke er særskilte grunner til å la være. Det er også tillatt med hjemmeundervisning i foresattes regi, men vi anbefaler jo veldig sterkt at barna kommer på skolen.

 

- Er det mulig å fortsette med hjemmeundervisning hvis man har muligheten (for eksempel ved foreldre som er i foreldrepermisjon eller ikke er i arbeid)?
Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid: Når skolen åpner igjen vil de ansatte i skolen drive undervisning for barna som kommer på skolen. Vi kan ikke ha doble løp med bare et sett ansatte.  Barn som må være hjemme på grunn av sykdom over lengre tid, vil få et tilrettelagt tilbud. Sånn er det også til vanlig.

 

- Vil barnet mitt få fravær hvis vi fortsetter med hjemmeskole?
Kommunaldirektør Camilla Trud Nereid: Hvis foresatte har tatt over ansvaret for barnets opplæring selv, går ikke barnet lenger i skolen og vil heller ikke få fravær. Da må foresatte ta kontakt med kommunen og si ifra at de overtar opplæringen selv. Hvis barn som er friske og kan komme i skolen holdes hjemme, uten at foresatte har overtatt undervisningen, vil det føres fravær.

LIVESENDING: Kommunens folk svarte torsdag på spørsmål fra foresatte ved skolene i Trondheim.

 

- Hvilke åpningstider blir det på skole og SFO?
Kommunalsjef Eva Elisabeth Belboe: Det er viktig for Trondheim kommune å ivareta smittevernhensyn og ta imot elevene på en måte som er i tråd med den nasjonale veilederen. For å få til dette, kan det være behov for å redusere noe på tida i SFO, og det åpner vi for at den enkelte skole kan avklare i samarbeid med ansatte, brukerråd, FAU, tillitsvalgte og verneombud på sine enheter. Men vi anbefaler en åpningstid mellom 8 og 15.30. Elever med foresatte som har samfunnskritiske funksjoner og elever i sårbare situasjoner, vil uansett få et tilbud og bli ivaretatt. Hovedregelen er at smittevern går foran full åpningstid.

 

- Hvis det blir redusert åpningstid på SFO, reduseres da også betalingen?
Kommunalsjef Eva Elisabeth Belboe: Nei, foreldrebetalingen blir lik den som var før stenging, og i tråd med den prisen som var opprinnelig avtalt, oppholdstid uavhengig av antallet timer som tilbudet omfatter i dag. Men dersom barnet har med seg egne matpakker på SFO, som vi ønsker nå de første ukene, vil vi redusere på kostpengene.

 

- Går skolebussen/skoleskyssordningen som vanlig?
Kommunalsjef Eva Elisabeth Belboe: Ja, vi har hatt tett og jevnlig dialog med AtB om hvordan skyss skal foregå, og den vil være som vanlig. AtB har laget en “Smitteverninfo” som forteller om hvordan man jobber med smittevern i skoleskyssen. Denne gir også veiledning til skoler, elever, foreldre og sjåfører i dette arbeidet. Jeg anbefaler at dere går inn på den.

 

- Hvordan skal skoledagen organiseres med tanke på smittevern?
Rektor Trude Mathiesen: Veilederen vi har fått er veldig tydelig, og den gir oss gode råd og føringer. Nå holder vi på å organisere ungene slik at smittevernet blir ivaretatt. Det handler om denne gruppestørrelsen på inntil 15. Det handler om hygienetiltak, og det handler også om hvem som kan og ikke kan komme på skolen. Skoler er forskjellige. Både bygningsmasse, uteområde og nærområde er ulikt. Fasiliteter som garderober og toalett og så videre er ulikt, så løsningene vil bli forskjellig fra skole til skole. Likevel så følger vi rådene og føringene som er blitt gitt.

 

- Hvordan skal dere få plass til 15 elever per rom med 1 meters avstand?
Rektor Trude Mathiesen: Her vil det også variere fra skole til skole. På Ila skole har vi en liten og trang skole. Vi trenger virkelig å organisere og planlegge dette veldig detaljert og nøye. Det vi begynner med nå, er å rydde bort alle unødvendige ting i klasserommet. Så sprer vi pultene, og da ser vi at vi får det til. Vi kan ha bare det som er helt nødvendig i klasserommene. Det anbefales også at vi skal ha mye uteaktivitet.

 

- Hvordan kan vi være sikre på at lærere og miljøarbeidere klarer å holde styr på at barna ikke er så tett sammen når gruppene er såpass store?
Rektor Trude Mathiesen: Det handler om god og nøye planlegging. Graden av detaljer er nesten uendelig, men dette skal vi få til. Det er faste grupper og faste voksne gjennom hele skoledagen. Dette handler om organisering. Alle kan ikke være ute samtidig, for eksempel.

 

- Hvordan organiseres friminuttene? Alle ute samtidig eller i puljer?
Rektor Trude Mathiesen: Vi er nødt til å ha det puljevis. Skoler som har større uteområde enn oss, kan nok sikkert ha flere puljer ute.

 

- Hvordan skal vi foreldre gå fram dersom vi ikke ønsker å sende barna våre på skolen før sommerferien?
Psykologspesialist Torgunn Reitlo Malmo: Det kan være ulike årsaker til at man ønsker å ha ungene sine hjemme. Det kan være redsel for smitte, at man er permittert eller at man har mulighet til å følge opp hjemmeundervisning. Ungen trives godt med hjemmeskole eller får gjort med skolearbeid enn vanlig, eller at ungen også vegrer seg for å dra tilbake til skolen. Noen barn kan ha behov for en mer gradvis overgang og tilvenning etter et langt avbrekk fra skolen. Da er det viktig at foreldrene går i dialog med skolen om dette. Mange barn kan reagere litt annerledes enn vanlig nå, if rom av sterkere eller svakere følelsesreaksjoner. Det er også vanlig at unger søker mer trøst, støtte og nærhet i perioder hvor det er mye uro rundt dem. Dette er det viktig at vi voksne har forståelse og aksept for. Det er ingen automatikk i at ungen er redd for akkurat det samme for deg, og da må vi høre hva de faktisk er redd for. Barn kan også ta over foreldrenes bekymringer. De tolker hva foreldre er redd for, og de kan også ta grundig feil i tolkningene sine.

 

- Skal barn med foreldre i risikogruppe fortsette med hjemmeskole?
Kommuneoverlege Betty Pettersen: Det kommer an på hva slags medisinske vurderinger som ligger bak. Det er laget kriterier for dette, og det avhenger av hva slags type underliggende sykdom foreldrene har og hvor regulert den er. Behandlende lege må hjelpe foreldre til å vurdere. Om sykdommer er velregulert og behandlet kan barnet være på skolen. Hvis det dreier seg om alvorlig sykdom, kan tilrettelagt undervisning, til og med hjemmeundervisning, vurderes og kartlegges i samråd med skole.

 

- Må vi ha sykemelding fra lege for å holde barnet hjemme fra skolen når en eller flere i familien har astma og andre underliggende sykdommer?
Kommuneoverlege Betty Pettersen: Hvis barnet har astma og den er velregulert, kan barnet komme på skolen. Dersom foreldre har en alvorlig og ustabil sykdom, kan vi gå inn i prosess om tilrettelegging for barnet. Da ønsker vi legeerklæring.

GLEDER SEG: Kommunalsjef for skole, Eva Elisabeth Belboe, ser fram til at skolene igjen kan åpne.

 

- Hvor ofte skal det være renhold av kontaktpunkter, og hvem skal stå for det? Hva med lekestativ o.l.? Skal de sprites/vaskes før og etter bruk?
Kommunalsjef Eva Elisabeth Belboe: Veilederen sier 2-4 ganger per skoledag, og dette er et samarbeid mellom renhold og de ansatte på skoler og barnehager. Renhold vasker disse grundig mens ansatte tørker av i tillegg. Renhold vasker alle flater grundig hver dag. De samme barna vil ha tilgang på de samme lekene i en periode, og det vil bli rengjort etter bruk.

 

- Hva er rutinene for rengjøring etter skoledagen? Og vil alt skolemateriell og pulter, stoler, benker, osv. være vasket/desinfisert til ny skoledag? Hvem har ansvar for det?
Kommunalsjef Eva Elisabeth Belboe: Veileder sier at elevene skal tørke pulter selv. Renhold klargjør lokalene i rengjort stand før skolestart. Skolene har direkte kontakt med renholderne og avtaler direkte med dem om noe skal oppstå. Vi har også et godt samarbeid med enhetsleder for renholderne, så dette skal vi få til.

 

- Hvordan kan skolen garantere at barnet mitt ikke blir smittet med covid-19?
Psykologspesialist Torgunn Reitlo Malmo: Jeg skjønner godt behovet for en garanti. For når vi er redd søker vi garantier, vi vil redusere usikkerhet for å trygge oss selv. Det er imidlertid få ting i livet vi kan garantere. Vi kan ikke garantere at barnet ikke blir smittet, til tross for at sannsynligheten er å anse som veldig lav på grunn av gode smitteverntiltak.

Sist oppdatert: 27.04.2020

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI004