Hjem NyheterStress ned under korona-krisa

Stress ned under korona-krisa

Korona-krisa gjør noe med oss. Om vi er i karantene, isolert eller ganske enkelt bare hjemme med en helt annen hverdag å forholde oss til. Den nye og uvante situasjonen påvirker både voksne og barn, og kanskje spesielt sårbare grupper. I en krise må vi forholde oss annerledes både til oss sjøl og andre. Det kan være en krevende øvelse, men ekspertene har noen gode råd.
Det finnes ting du kan gjøre for å dempe stress, både hos deg sjøl og omgivelsene i en krise. (Illustrasjon: Kommunikasjonsgruppa)

For mange er dette en situasjon som kan skape reaksjoner som irritabilitet, sinne, redsel, bekymringer og uro. Dette er helt normalt i en unormal situasjon.

Nyttig informasjon

  • Folkehelseinstituttet (fhi.no) har kommet med råd til personer som er i hjemmekarantene og i isolasjon.

  • I tillegg har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (nkvts.no) lagt ut en samleside med råd til ulike grupper som blir berørt (voksne, barn, sårbare familier, og personer som sliter psykisk).

Råd til personer i hjemmekarantene og i isolasjon

Samleside med råd til ulike grupper som blir berørt

Her er noen av rådene som gjelder for ulike grupper i befolkninga: 

Ikke la nyhetene ta overhånd

  • Hold deg oppdatert på informasjon via pålitelige kilder som fhi.no og helsenorge.no.

  • Unngå overdreven bruk av sosiale medier hvis det medfører økt stress.

  • Ikke stress barna unødvendig med for mye informasjon.

  • Gi barna forståelig informasjon om situasjonen, uten å bagatellisere eller overdrive.

Behold de daglige rutinene 

  • Oppretthold normale rutiner for sunne måltider og leggetider.

  • Unngå skjermaktivitet minst en time før legging.

  • Lag struktur på dagen, også når det gjelder hjemmeskole.

  • For mange barn og unge er overgangen til hjemmeskole en utfordring. Mange har ekstra behov for tilrettelegging i forhold til det faglige og for å holde fokus. Anerkjenn dette, vær tålmodig og lytt til eventuelle frustrasjoner som kommer (anerkjenn også dine egne).

  • Det er viktig å møte barna med støtte, oppmuntring og motivering - unngå kritikk.

  • Oppretthold en åpen og konstruktiv dialog med skole og barnehage. Søk råd ved behov. 

Møt barnas behov

  • Gjør aktiviteter sammen hjemme som vanligvis gir glede og virker avstressende (utelek, film, spill, lese, sang og musikk, tegning, hobbyaktivteter etc.).

  • Barna har behov for å leke og være ute i frisk luft. Sørg for daglige doser fysisk aktivitet og dagslys.

  • Fysisk aktivitet, turer i naturen og dagslys virker positivt inn på psyken og på søvnen. (Følg Folkehelsesinstituttets retningslinjer ved uteaktivitet.)

Vær åpen om følelser overfor barna

  • Husk at redsel, panikk, tristhet og ensomhet er normale reaksjoner i en unormal situasjon.

  • Barn kan virke uberørt, men bekymringer kan komme. Vær spesielt oppmerksom på kveld/natt.

  • Spør om det er noe barna bekymrer seg spesielt for når det gjelder korona-viruset. Lytt til barnet, vær til stede i samtalen og la barnet snakke ferdig.

  • Si at det er lov til å være redd, lei seg eller sint. Anerkjenn barnas følelser, det skaper trygghet. 

Senk forventningene

  • Senk forventninger til hverdagslige gjøremål i barnefamilier.

  • Fokuser på positive ting familien kan gjøre sammen - husk at aktiviteten er viktigere enn resultatet, så unngå å fokusere for mye på prestasjoner.

  • Foreldre er rollemodeller, fokuser på hvordan dere håndterer stress og snakker om situasjonen.

  • Foreldres reaksjoner påvirker barna.

De voksnes behov

  • Voksne kan innimellom ha behov for en liten pustepause – både for å klare å være den voksne i familien, og for å bevare roen og strukturen i den nye hverdagen.

  • De voksne er følelsesmessige sterkere og klokere enn barn. Barna er avhengig av de voksne for å føle seg trygg og utvikle seg følelsesmessig.

  • Hold kontakt med andre gjennom sosiale media og telefon etter behov.

  • Ikke nøl med å be om hjelp dersom du trenger det.

Psykiske plager

  • Ved psykiske plager, ta kontakt med egen behandler eller annet helsepersonell ved behov eller om du har spørsmål.

Trenger du råd, veiledning og/eller hjelp?

  • Trondheim kommunes sinnemestringstelefon, tlf. 477 08 888 har åpent mellom 09.00 og 15.00 på hverdager. Her kan du få råd om hvordan du kan mestre situasjonen din bedre. Ikke nøl med å ta kontakt dersom du føler for en uforpliktende prat.

  • Alarmtelefonen for barn og unge er åpen hele døgnet. 

    • Fra Norge kan du: 

      • Ringe til tlf. 116 111

      • Sende SMS til 41 71 61 11

      • Sende epost til alarm@116111.no

    • Fra utlandet kan du: 

      • Ringe og sende sms til tlf. 00 47 95 41 17 55.

  • Er du bekymret for at et barn eller en ungdom er utsatt for overgrep, mishandling eller ikke får den omsorgen som alle har krav på? 

    • I tilfelle kan du ta kontakt med

      • skolen hvor barnet går (ved mistanke)

      • kommunens barne- og familietjeneste (for å drøfte saken)

      • barnevernet (for å sende bekymringsmelding)

      • politiet (i akutte tilfeller hvor barnets liv og helse er i fare)

  • Trondheim kommune har ulike tilbud der du kan få hjelp hvis du er utsatt for vold, eller utsetter andre for vold. Her finner du informasjon om vold.

  • Ved behov for akutt hjelp: ta kontakt med politi, legevakt eller fastlegen din. Her finner du informasjon om våre sosiale tjenester.

Sist oppdatert: 23.03.2020

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006