“Den støtten vi har fått gjennom dette prosjektet, har vært med på å forandre livet vårt…”

Et brev fra ei firebarnsmor i Trondheim viser med all tydelighet hvor kjærkomment og livsviktig et økonomisk bidrag kan være.

Sist oppdatert: 16.03.2022

Utdrag fra et håndskrevet takkebrev fra ei firebarnsmor til Trondheim kommune
Det hjelper å hjelpe. Ei firebarnsmor opplevde stor glede da hun og familien fikk hjelp gjennom prosjektet Pilot 0-24.

“Det har gitt oss tilbake stoltheten over hjemmet vårt, over familien vår, og jentene føler samhørighet med vennene sine og kan igjen be dem hjem til seg”, skriver mora, som har fått støtte til blant annet møbler og klær gjennom Pilot 0-24. “Jeg vet helt ærlig talt ikke hvordan det hadde vært med oss nå, om vi ikke hadde mottatt denne støtten”, avslutter hun i brevet.

Trondheim kommune gir nå direkte økonomisk støtte til utsatte ungdommer og lavinntektsfamilier med små barn. Dette skjer gjennom pilotprosjektet Pilot 0-24, hvor skole, barnehage, NAV og flere andre aktører samarbeider tettere enn før om å se familienes behov.

Tidlig innsats i Brundalen

Et av delprosjektene i Pilot 0-24 er Tidlig innsats i Brundalen, hvor målgruppa er utsatte ungdommer fra 12 til 24 år og lavinntektsfamilier med små barn. 

- Tidlig innsats i Brundalen har som mål å gi familier hjelp ut i fra behov de selv definerer og at dette skjer raskt , sier rektor Sten Frode Solvang ved Brundalen skole.

Brundalen barnehager er prosjektleder og initiativtaker for delprosjektet Tidlig innsats på Brundalen. De deltar sammen med Brundalen skole, politiet, Kulturenheten, Helse- og velferdskontor Østbyen, Barne- og familietjenesten Østbyen og NAV Falkenborg.

Vil utjevne forskjeller

Therese Rystad, enhetsleder ved Brundalen barnehager, forteller at innbyggerne har vært med i prosjektet fra starten av.

- Vi hadde dialog med foresatte før vi søkte på piloten. De fortalte at ikke alle barn har mulighet til å feire fødselsdagen sin. Ikke alle har en egen sykkel. Flere barn mangler klær og utstyr. Foresatte ønsket at barnehagen skulle søke for å være med å utjevne forskjeller, forteller Rystad.

Solvang og Rystad ønsker å bruke barnehagen og skolen aktivt som et sted å komme i dialog med innbyggerne.

- Dette er lokaler som foreldre og foresatte kjenner. Barne- og familietjenesten, NAV og helse- og velferdskontoret kommer hit og møter foreldrene. Sammen ønsker vi å tilby våre ulike tjenester samt å hjelpe  i en tidlig fase, sier Rystad.

Hun håper tettere samarbeid vil gi familier riktig og raskere hjelp slik at de kan klare seg bedre i fremtiden.

Vil unngå menneskelig lidelse

Politioverbetjent Tor Erik Rønne poengterer at økonomiske vansker og bekymringer er sterkt knyttet til vår psykiske helse, vår deltakelse i samfunnet og det omfang av kriminalitet vi har i vårt samfunn.

- Gjennom å vektlegge økonomi og samhandling i delprosjektet rettes innsatsen inn mot tiltak som virker fremmende for psykisk helse og som er med på å forebygge kriminalitet.  Viktige elementer her er god nok omsorg, tilhørighet og mestring i barnehage og skole, integrering, inkludering og fravær av traumer på grunn av alvorlig kriminalitet. Blikket er rettet mot de som er viktigst i forebyggende arbeid, nemlig menneskene som er tettest på  hvor liv skapes og utvikles, sier Rønne.

For politiet er derfor dette delprosjektet, ifølge Rønne, en sjeldent god anledning for å jobbe med, og få synliggjort, at det er en sterk sammenheng mellom tidlig innsats og omfanget av kriminaliteten i samfunnet. 

- Vi har tillit til at folk i stor grad selv vet best hva de trenger hjelp med. Vi kan unngå mye lidelse og spare samfunnet for store kostnader ved å investere i det barna og deres familier trenger hjelp til. 

Aldri gjort i Norge før

Tidlig innsats på Brundalen er et av åtte delprosjekter i Trondheim. I hvert delprosjekt samarbeider ulike aktører på nye måter for å kunne hjelpe familier og ungdommer med det innbyggerne sier at de trenger. Vi må ikke definere på forhånd hvordan pengene skal brukes, vi må spør Innbyggerne hva de trenger, for å få et bedre liv. 

Delprosjektene disponerer totalt 16 millioner kroner fram til juni 2023 som skal brukes i samarbeid med innbyggerne. 

Sara Andersson, prosjektleder i Kommunedirektørens fagstab for helse og velferd, forteller at Trondheim kommune driver med radikal innovasjon gjennom Innbyggernes modell.

- Det å gi økonomisk støtte direkte til innbyggere, på denne måten, er aldri prøvd i Norge tidligere. Hva skjer når vi hjelper mennesker i utsatte posisjoner på nye måter. I stedet for å ansette flere mennesker som skal jobbe sammen i kommunen, ønsker vi å gi økonomisk støtte til de som trenger det. Derfor spør vi dem: Hva trenger du for å få et bedre liv?, sier Andersson.

Ledelsen i prosjektet jobber tett med innbyggere, ansatte i kommunen og forskere for å forstå hva som skjer og finne ut hvordan kommunen kan bidra til å skape bedre forutsetninger for dem som trenger det.

Seniorrådgiver Reidun Korssjøen hos Statsforvalteren i Trøndelag sier at Statsforvalteren har store forventninger til denne piloten.

- Vi tror den vil gi mye ny og verdifull kunnskap om kommunenes utviklingsarbeid og innsats for utsatte barn, unge og familier, sier Korssjøen.

Bedre samarbeid mellom tjenestene

Barn og unge og som har behov for hjelp fra flere tjenester får ofte ikke den hjelpen de trenger. Selv om tjenestene hver for seg kan være gode, fører dårlig samordning mellom dem til at innsatsen ofte settes inn for sent. Gjennom 0-24-samarbeidet, som ble avsluttet i 2021, har et av hovedmålene vært å få til et godt samarbeid mellom de ulike tjenestene.

Det nye pilotprosjektet er en forlengelse av 0-24-samarbeidet. I Trondheim kom det inn 15 søknader fra aktører som ønsket å delta i det som kalles “innbyggernes modell”. En jury bestående av representanter fra innbyggerne, Trondheim kommune og politiet valgte ut de åtte delprosjektene som det nå jobbes med. Felles for alle delprosjektene er at det må dokumenteres hvordan pengene er brukt.

12 kommuner deltar

Pilot for programfinansiering er en ny måte for staten å bruke tilskuddsmidler på. I stedet for å gi øremerkede tilskudd som kommunene må søke på, har man i piloten gitt kommunene lokal handlefrihet til å bruke midlene slik de selv ønsker for å nå målet om at utsatte barn og unge og deres familier skal få et godt liv, klare seg selv og høre til i fellesskap. 

Gjennom det nasjonale 0-24-samarbeidet er Trondheim en av 12 kommuner i tre fylker som deltar i prosjektet «Pilot for programfinansiering».  I Trøndelag er Nærøysund, Namsos, Frøya og Trondheim valgt ut til pilotkommuner. Disse kommunene skal fram til medio 2023 utvikle og prøve ut ulike fleksible, mer helhetlige og tverrsektorielle modeller og tiltak rettet mot utsatte barn og unge under 24 år – og deres familier – med utgangspunkt i lokale behov og utfordringer.

Innbyggernes modell i Trondheim

Gjennom «Innbyggernes modell» har kommunen valgt å utvikle og teste ut nye samhandlingsmodeller i nært samarbeid med innbyggerne. Innbyggernes modell forutsetter også samarbeid mellom flere enheter internt i kommunen, i tillegg til samarbeid med politiet og i frivillige organisasjoner.

Innbyggernes modell bidrar også til å avdekke hvilke barrierer som finnes i dagens tjenestetilbud, hvor barn, unge og familier med sammensatte behov ofte faller mellom flere stoler, tjenester og lovverk. Dette innebærer en risiko for at ansvaret pulveriseres fordi mange eller ingen har et tydelig ansvar for å gi helhetlig hjelp.

Oppvekst og utdanning

Helse og velferd

A03-P1-EPI004