Opp til 70 prosent av kommunens møbler skal brukes på nytt når store deler av administrasjonen i Trondheim kommune flytter inn i nyrenoverte lokaler på Trondheim torg i 2026.
Sist oppdatert: 07.08.2023
Prosjektleder Ingrid Haagensli og Fredrik Kirkestuen fra AFRY vurderer skap. Foto: Adrian Pettersen Vattøy
Trondheim kommune bruker betydelige summer på å kjøpe nye møbler hvert år. Når møblene skiftes ut, er det imidlertid ikke nødvendigvis fordi de er helt utslitt. Mange av de eldre møblene som kommunen har, er av god kvalitet og kan fortsatt brukes.
Jeg synes det hadde vært rart om kommunen nå går inn i nye lokaler og bare hadde kjøpt nytt. Det ville vært problematisk sett i et miljøperspektiv, sier prosjektleder Ingrid Haagensli.
Stol som trenger nytt trekk.
I stedet for å kjøpe nye møbler når de nå skal inn i nye lokaler, tar Trondheim kommune en annen tilnærming. Kommunen har gjennomgått, vurdert og registrert sine eksisterende møbler, og dette har ført til en plan om å gjenbruke så mye som 70 prosent av møblene. De resterende 30 prosent skal hovedsakelig kjøpes brukt.
Vi måler ikke dette før vi flytter tilbake i Trondheim torg. Vi legger planen nå i 2023, så måler vi resultatene om tre år. Men vi har tro på at vi skal klare det, sier Haagensli.
Møbelgruppe som har fått nytt trekk.
I prosjektet jobbes det med å gjenbruke overskuddsmøbler internt og tilby de til andre offentlige organisasjoner. Møbler kommunen ikke kan anvende, kan være aktuelle å legge ut for salg.
Bærekraft er noe kommunen tar på alvor, og dette prosjektet vil være med på å redusere CO2-utslippene betraktelig. Gjennom en digital database har kommunen registrert møblene som de eier. Dermed har de oversikt over hvor mye møblene er verdt, og hvor mye CO2- utslipp de sparer ved å bruke møblene om igjen.
Vi har tilknyttet oss interiørarkitekter som skal hjelpe oss. Vi har registrert alle møblene våre i programvaren Loopfront. Der kan vi systematisere, og kategorisere, hvor møblene skal, og hva som skal gjøres med hvilket møbel, sier Ingrid Haagensli.
Prosjektleder Ingrid Haagensli og Fredrik Kirkestuen
Interiørarkitektene vurderer hva som skal være med og hva som skal gjøres noe med. Gjøres noe med, vil for eksempel si at stoler får nytt trekk eller ny farge på beina. Noen skap kan bygges om, for eksempel til store puffer, så lager man puter til toppen. I de nye lokalene etableres sosiale soner som flere ansatte/enheter deler på. Slike soner har vi ikke i dag, og vi trenger litt andre møbler her i tillegg til møbler vi allerede har som egner seg i slike soner, forteller Ingrid Haagensli.
Trondheim kommune håper at deres tilnærming til gjenbruk og bærekraft vil inspirere andre offentlige organisasjoner og innbyggerne i Trondheim til å tenke annerledes om møbler.
Brukt er bra. Nytt er fint, men i et bærekraftssamfunn må vi tenke at brukt er veldig bra, sier Ingrid Haagensli.
Mens de nye lokalene i DNB-bygget på Trondheim torg klargjøres til innflytting i 2026 skal enhetene flytte ut til midlertidige lokasjoner. Det er funnet erstatningslokaler på fire steder i byen: Holtermanns veg, Kongensgate 87, Prinsens gate 1 og Kobbes gate 2.
