En viktig drivkraft for å utvikle et nabolag, er innbyggerne selv. Men der en enkeltstående ildsjel tenner en gnist, er det ofte i organiserte fellesskap at ideer blir til virkelighet. En velforening er en måte å samle slike gode krefter på. Her kan beboere gå sammen om å finne løsninger, dele på oppgaver, og utvikle eget nærområde i lag med andre. 

Så hvordan lykkes man med å mobilisere naboer og oppnå gjennomslag? En forening som virkelig har knekt denne koden, er Møllenberg og Rosenborg velforening.

– Velforeningen er en synlig og samlende aktør som gjør en fantastisk innsats for nabolaget, og som er viktig for kommunens områdesatsing på Møllenberg. Vi jobber for det samme, nemlig å skape et trygt, stabilt og godt bomiljø, forteller programleder for Områdesatsingene i Trondheim, Tonje Bostad.

Så hvordan har foreningen klart å ta en slik rolle? Vi spurte styreleder, Torleif Hugdahl.

Vi lar folk jobbe med det de vil, og har en vennlig tilnærming til alle. Det er vel essensen, forteller styrelederen over et kafébord på Rosenborg Dampbageri.  

Han tar en stor bit av «byens beste kake» før han fortsetter. 

– Men selv om det høres enkelt ut, er ikke arbeidet nødvendigvis det altså. 

Torleif forteller om et uttrykk som lenge har forfulgt velforeningens arbeid: 

– Vi snakker ofte om å fokusere på lavthengende frukter, altså tiltak det er enkelt å gjøre noe med. Men det viser seg at det ikke er noen lavthengende frukter her, alle henger jævlig høyt, ler han. 

– Men vi gir oss ikke av den grunn, skyter han inn med hevet pekefinger. 

Møllenbergdagen 2026

Torleif har bodd på Møllenberg siden 1973 og kjenner både bydelen og bydelsarbeidet godt. Det startet allerede på 70-tallet, da bydelsbeboerne stod sammen om en formidabel oppgave: å unngå at trebebyggelsen ble revet til fordel for en stor trafikkåre gjennom området. 

Mye har skjedd siden 1970-tallet. Men fortsatt handler velforeningsarbeidet om å kjempe for bydelen – om enn på en litt fredeligere måte. I dag er det hyblifisering, mindre biltrafikk, grønnere byrom og bevaring av bydelens historiske særpreg som står øverst på agendaen.

Hugdahls råd til bydeler og velforeninger som ønsker engasjement og slagkraft: 

1. Lag mindre grupper 

Det første punktet Torleif trekker frem, er hvordan man forholder seg til frivillige. Og hvordan man organiserer seg som gruppe. 

– Du får ikke mer ut av et menneske enn det det er villig og har lyst til. Frivillighet er frivillighet. Den forståelsen er veldig viktig. Derfor må folk få bruke engasjementet sitt der de selv ønsker. 

Det meste av arbeidet i velforeningen foregår derfor i mindre grupper under selve styret, som boliggruppa, trafikkgruppa og naturgruppa.

Boliggruppa jobber systematisk med å kartlegge og bekjempe hyblifisering. Naturgruppa har blant annet restaurert Litjskogen og Eventyrskogen. Trafikkgruppa jobber målrettet for mindre gjennomgangstrafikk og flere og bedre oppholdsarealer. 

– Tydelig organisering er kjempeviktig. Og vis anerkjennelse for jobben som blir gjort. Å sitte i et styre er ikke det morsomste i verden. Ting tar tid, og det er lett å miste motet i blant, fortsetter han. 

Det bringer han over på punkt nummer to på lista. 

2. Skaff dere venner

Den andre ingrediensen i oppskriften er kanskje åpenbar, men viktig å nevne likevel. 

– Min innfallsvinkel er at vi må skaffe oss venner. Hvis man har fiender, er det vanskelig å snakke sammen på en god måte. Men hvis man har en venn, kan man drøfte det meste – selv vanskelige ting som man er rivende uenig om. 

– Med andre ord, det er viktig å bygge gode relasjoner til både naboer, politikere og administrasjonen i kommunen, forklarer Hugdahl. 

I praksis betyr det å søke samarbeid og løsninger framfor konfrontasjon og steile fronter. 

Men det betyr ikke at velforeningen er redde for å være tydelige. Snarere tvert imot, ifølge Torleif. De bruker mye tid på å snakke direkte med folk som kan påvirke saker de engasjerer seg i. Og de inviterer jevnlig til befaringer og dialogmøter.

 – Jeg starter hver uke med å bake et stort brett med boller. Og de blir stort sett spist opp i løpet av uken. Så det blir mange kaffe- og bollemøter, for å si det sånn, blunker Torleif.  

3. Ikke vær redd for å ta kontakt 

Kaffen og kaken er fortært. Nå geleider Hugdahl oss rundt på Møllenberg, mens han peker på tiltak og visjoner for området. Visjoner som handler om fotgjengerfelt, bredere fortau, mindre trafikk, mer liv i gatene. 

Hugdahl har selv politisk erfaring. Det har gitt ham en innsikt som er verdifull for velforeningen.

– Fordelen min er at jeg har vært politiker selv. Så jeg vet jo dessverre at politikere er helt vanlige mennesker. 

Bak spøken ligger det en oppfordring til andre velforeninger: Ikke nøl med å ta kontakt.

– Gå til toppen og se om det er noe å få til. I Trondheim er det forholdsvis lett å komme i kontakt med politikere og kommuneadministrasjonen, mener Torleif. 

For velforeningen har også kommunens områdesatsinger gitt nye muligheter til å koble frivillig engasjement med kommunens ressurser.

– Jeg mener den brede kontakten vi har med kommunen har vært avgjørende for mye av det vi har fått til. Og vi har ikke bare satset på én hest, forteller styrelederen. 

4. Vær synlig

De fleste velforeninger gjør veldig mye bra, men hvis ingen vet om det, er det vanskelig å skape engasjement. De siste årene har velforeningen brukt stadig mer tid på kommunikasjon. Facebook og Instagram oppdateres jevnlig, og de sender ut månedlige nyhetsbrev til alle  medlemmer. De har også en egen nettside hvor de publiserer informasjon om både arrangementer, politiske saker og byhistorie. Målet er å få frem alle de positive historiene fra bydelen.

– Sosiale medier er spesielt godt egnet til å løfte fram de positive historiene og skape stolthet og tilhørighet. Vi som bor her trives, og det ønsker vi å vise fram, slik at også andre får lyst til å flytte hit, forteller Kirsti Tangen som er kommunikasjonsansvarlig for velforeningen. 

Velforeningen bruker også mye tid på å skape fellesskap og tilhørighet via møteplasser som Møllenbergdagen, julegrantenning og dugnader. 

5. Vit hvem og hva som er viktigst 

Bak trafikktiltak, boligpolitikk og naturprosjekter på Møllenberg, ligger det et grunnleggende spørsmål for velforeningen: Hva slags bydel ønsker Møllenberg og Rosenborg å være i framtiden?

For Torleif er svaret åpenbart. Han mimrer om tiden da studenter kom til bydelen, ble kjærester, fikk barn og ble boende. Med andre ord, han ønsker seg flere barnefamilier som etablerer seg og blir fastboende. 

– Løsningen på Møllenberg ligger ikke i en gammel mann som meg. Den ligger i de unge. Det betyr at vi må våge å prioritere. I en tett bydel er det ikke mulig å gi alle alt. Noen parkeringsplasser må kanskje vike for felles oppholdsarealer til barn. Gjennomgangstrafikken må begrenses, hvis ikke sender ikke foreldre barna sine ut alene. Framtiden til nærskolen, Bispehaugen, er også kjempeviktig for oss. 

– Skal kommunen nå sine egne mål om flere barnefamilier på Møllenberg, må det legges til rette for det. Der savner jeg litt helhetstenkning fra kommunen, sukker Hugdahl. 

6. Frivillighet må føre til noe

Det siste punktet i oppskriften handler egentlig ikke om velforeningen, men om «dem» på den andre siden av bordet, forklarer Torleif. 

– Frivillige er en kjemperessurs som kommunen bør se og anerkjenne. Men frivillig engasjement varer ikke evig. Folk må få oppleve at arbeidet fører noe sted. 

– Når det er kamp om noe helt konkret, er det lett å få folk engasjerte. Men når man skal begynne å drifte ting over tid, kan folk fort bli utmattet. Skal kommunen dra nytte av ressursene som ligger i frivilligheten, må de derfor gjøre mer enn å invitere til møter. Stemmene til beboere og frivillige må bli hørt, også i beslutningene, understreker Torleif.

På Møllenberg er samarbeidet mellom kommunen og velforeninga tett. Lær om noen av tiltakene her:

Om Møllenberg og Rosenborg Velforening

Møllenberg og Rosenborg Velforening har et styre på ni medlemmer (i tillegg til varamedlemmer) og en lang rekke frivillige som engasjerer seg gjennom arbeidsgruppene.

Velforeningen jobber med store, langsiktige spørsmål som boligutvikling og hyblifisering – og med helt konkrete ting som fartshumper, grøntområder og møteplasser.