Hjem Om kommunenBrukerråd

Brukerråd

Brukermedvirkning er en forutsetning for å tilby gode tjenester, og brukerrådet er kommunens formelle organ for brukermedvirkning.

Gjennom brukerrådene kan brukerne påvirke innholdet og kvaliteten på tjenestene de mottar fra kommunen. Alle skoler, barnehager, sykehjem, hjemmetjenesten med flere, skal ha hvert sitt brukerråd.

Et brukerråd består av brukere/representanter for brukere av en tjeneste, enhetsleder og ansatte ved tjenesten. Sammen jobber brukerrådet for at tjenesten til enhver tid skal være best mulig.  

Du kan finne informasjon om de enkelte brukerrådene på enhetenes hjemmesider. Se oversikt over alle enheter

Brukerråd i helse og velferd

Brukerrådet er kommunens formelle organ for brukermedvirkning. Det er også et rådgivende organ for enhetsleder.

Hvorfor brukermedvirkning?

Trondheim kommune mener brukermedvirkning er en forutsetning for å kunne tilby helse- og velferdstjenester av høy faglig kvalitet. Derfor har bystyret vedtatt å etablere ordningen med brukerråd som et viktig virkemiddel for å gi brukerne økt innflytelse på kvalitet og omfang i tjenesten.

Hvem er med i brukerrådet?

Brukerrådet består av 3-5 beboere eller pårørende til en beboer, ev. en med erfaring som pårørende. På møtene deltar også enhetsleder sammen med en eller flere av sine medarbeidere. En representant for pårørerende skal være leder i brukerrådet. Brukerrådet skal ha minst fire møter i året. Rådet skal drøfte og gi råd i saker som angår tjenestens kvalitet og innhold. Det skal ikke behandle enkeltsaker eller personalsaker.

Eksempler på saker i brukerråd
  • Bemanning
  • Aktiviteter for beboerne
  • Praktiske forbedringer i hus og uteområde
  • Avviksmeldinger og rapporter
  • Daglige rutiner
  • Kosthold
  • Livsglede-programmet
  • Brukerundersøkelser
  • Enhetens kompetanseplan
Nettverk av brukerråd

Lederne for brukerrådene ved alle helse og velferdssenter og helsehus i Trondheim kommune samarbeider i et nettverk. Nettverket koordineres av en arbeidsgruppe.

Brukerrådet er en spennende møteplass som skal være preget av likeverdighet og gjensidig respekt for hverandres ulike perspektiv og ståsted.

Brosjyre: Brukerråd i helse og velferd

Brukerråd psykisk helse og rus

Brukerrådet er kommunens formelle organ for brukermedvirkning. Det er også et rådgivende organ for enhetsleder

Hvorfor brukermedvirkning?

Trondheim kommune mener brukermedvirkning er en forutsetning for å kunne tilby helse- og velferdstjenester av høy faglig kvalitet. Derfor har bystyret vedtatt å etablere ordningen med brukerråd som et viktig virkemiddel for å gi brukerne økt innflytelse på kvalitet og omfang i tjenesten.

Hvem er med i brukerrådet?

Enhetene innen tjenestene psykisk helse og rus har etablert et felles brukerråd på systemnivå og er sammensatt av representanter fra ulike brukerorganisasjoner. Rådet skal drøfte og gi råd i saker som angår tjenestens kvalitet og innhold. Det skal ikke behandle individsaker – tjenestetilbudet til enkeltpersoner eller personalsaker.

Eksempler på saker i brukerråd
  • Involvering i overordnede plandokumenter, Budsjett og regnskap, handlingsplaner og årsrapportering
  • Overordnede planer for området, som Trondheim Kommunes plan for psykisk helse og rus
  • Styrende dokumenter for enhetene, som for eksempel enhetsavtalen og andre faglige styrende dokumenter
  • Enkeltsaker på generelt grunnlag som eksempel for å løfte inn konkrete problemstillinger

Brukerrådet har 1-2 ganger pr år kontaktmøter med helse- og velferdsdirektøren.

Rådet består av

Leder i Brukerrådet: Arthur Mandal
Medlemmer:
Representanter fra ulike brukerorganisasjoner:
LPP
Mental Helse
LAR nett
Way Back
Vårres

Enhetsleder:
Stig Antonsen
Wenche Landbakk
Hilde Hustad Evjen

Brukerrådet er en spennende møteplass som skal være preget av likeverdighet og gjensidig respekt for hverandres ulike perspektiv og ståsted.

Brosjyre brukerråd psykisk helse og rus 

Brukerråd barnehage (samarbeidsutvalg)

Barnehageloven beskriver organisering av brukerråd (samarbeidsutvalg) i barnehagene.

§ 4.Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

I Rammeplan for barnehagen står det om foreldreråd og samarbeidsutvalg:

Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte.

Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte.
Samarbeidsutvalget skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, og for forholdet til foreldrene.

For enheter i Trondheim kommune med flere hus, skal de ha ett brukerråd per hus. For å sikre felles retning og utvikling for enheten bør det opprettes et koordinerende samarbeidsutvalg. De respektive foreldre- og ansatterepresentanter fra de ulike husene vil da utgjøre dette felles samarbeidsutvalget. 

Foreldreråd i barnehage

§ 4.Foreldreråd og samarbeidsutvalg
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna. Foreldrerådet skal fremme foreldrenes felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter § 20 satt en maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke til foreldrebetaling utover dette.

Rammeplan for barnehagen står det om foreldreråd og samarbeidsutvalg:

Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte.

Intensjonen med foreldreråd og samarbeidsutvalg er at disse ordningene skal gi mulighet for å ivareta foreldrenes kontakt med barnehagen på en aktiv måte.
Foreldrerådet skal bli forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Det kreves samtykke fra foreldrerådet dersom foreldrebetalingen settes høyere enn den fastsatte maksimalgrensen.

Brukerråd skole

Brukerrådet er et rådgivende organ for enhetsleder. Brukerrådet skal behandle og gi råd i saker som vedrører tjenestens kvalitet og innhold og brukere og ansatte som grupper, men ikke som enkeltpersoner.

  1. Brukerrådet kan bestå av tre eller fem brukerrepresentanter. Medlemmene velges med personlige vara for to år om gangen.
  2. Leder og medlemmer av brukerråd velges etter gjeldende regler for hvert tjenesteområde.
    • I skolen velges foreldrerepresentantene av FAU og elevrepresentantene av elevråd (to foreldre og tre elever).
    • På sykehjem, enheter for hjemmetjenester, boliger, dagsentra og andre tjenesteområder velges brukerrepresentantene blant de som mottar tjenestene, pårørende og blant brukerorganisasjonene.
  3. På møtene i brukerråd deltar enhetsleder sammen med en eller flere av sine medarbeidere.
  4. Brukerrådene kan fatte rådgivende vedtak. Bare brukerrepresentantene har stemmerett. Enhetsleder gir brukerrådene jevnlig tilbakemelding om de rådgivende vedtak blir fulgt opp og eventuelt på hvilken måte.
  5. Samspillet mellom brukerråd og enhetsleder bygger på likeverdighet og gjensidig respekt.
    • Brukerrådets rett til å fatte rådgivende vedtak og foreslå tiltak, aksepteres og respekteres av enhetsleder og ansatte. Det skal være tungtveiende grunner for å ikke ta et rådgivende vedtak til følge. 
    • Enhetsleders myndighet og ansvar for den daglige driften aksepteres og respekteres av brukerrådet.
  6. Arbeidet i brukerrådet kan organiseres slik:
    • Det settes opp en møteplan med jevnlige møter.
    • Saksliste settes opp i samarbeid mellom enhetsleder og brukerrådets leder.
    • Enhetsleder og brukerrådets leder har et gjensidig ansvar for at sakene er godt forberedt.
    • Referat godkjennes av møtedeltakerne og gjøres kjent.
    • Alle rådgivende vedtak skal føres i protokoll og referat.
  7. Brukerrådet kan ta opp et hvert tema, unntatt er individsaker – tjenestetilbud til enkeltpersoner og personalsaker, til diskusjon og gi råd om:
    • Kriterier for god kvalitet ved enheten (organisering, tjenestetilbud, personale, kompetanse, brukermedvirkning, utviklingsarbeid, etc.).
    • Årsplan for enhetens virksomhet, herunder tiltak for gjennomføring av lederavtalen og hovedpostene i disponering av budsjett.
    • Tiltak som kan gi bedre kvalitet ved enheten.
    • Tiltak for vurdering av enhetens virksomhet.
    • Tiltak for utvikling av enhetens samlede kompetanse
    • Disponering av enhetens ressurser (personale, utstyr, bygninger, etc.).
    • Åpningstider og/eller besøkstider.
    • Dagsaktuelle tema – i enheten, nærmiljøet eller kommunen.
  8. Brukerrådet forventes å bli gjort kjent med:
    • Prosessene vedr. resultatvurdering og signering av lederavtalen.
    • Oppfølging av medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser og annet vurderingsarbeid som har betydning for kvalitet og utvikling av virksomheten.
  9. I forhold til omgivelsene bør brukerrådene:
    • Samarbeide med andre brukerråd.
    • Kontakte og/eller sende informasjon til de politiske komitéene.
    • Ved behov invitere politikere/rådmannen til møte.
    • Forvente å motta informasjon fra rådmann om tema som berører enhetens virksomhet og/eller nærmiljø.
    • Fungere som høringsorgan for rådmann, både i forhold til enhetens tjenesteområde og enhetens nærområde.
    • Delta på et årlig kontaktmøte med bystyret v/fagkomitéene.
    • For sykehjem og hjemmebasert omsorg (soner) invitere medlemmer av tilsynsutvalget (øst/vest) til å delta på møtene

       

Sist oppdatert: 19.08.2020

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006