Hjem Støysituasjon og støysonekart for Trondheim

Støysituasjon og støysonekart for Trondheim

Støykartleggingen i byområdene gir et godt bilde av støysituasjonen i kommunen og omfatter beregninger av støy fra veger, skinnegående trafikk og havn. Støynivået for eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner er kartlagt både utendørs og innendørs.

Se støysonekart

Støykartlegging 2017

Det er i 2017 gjennomført kartlegging av støy fra veg, jernbane, trikk og havnevirksomhet i Trondheim. Det ble også gjennomført støykartlegging i 2012.  Kartlegging av støy i de store byene er et krav hjemlet i forurensningsforskriftens kap. 5. Informasjon om kravet om støykartlegging finnes på Miljødirektoratets nettside om støykartlegging

Støykartleggingen skal avdekke spesielt støybelastede områder. Hensikten er å redusere skadelig eksponering for støy. I tillegg er det krav til å kartlegge innendørs støy etter forskriftens kapittel 5. del II. Støynivå innendørs skal beregnes, og anleggseier har plikt til å utrede tiltak dersom verdien innendørs overstiger Lden 42dB. Anleggseier har ingen plikt til å iverksette tiltak for å redusere støy på utendørs oppholdsareal.

Hva viser kartleggingen?

Vegtrafikk er den dominerende støykilden for befolkningen i Trondheim. Siden siste støykartlegging i 2012 har antall private helårsboliger med støynivå over Lden 55 dB utendørs økt med 2565 boliger, eller nesten 9 %. Sammenligningen viser også at antall støyutsatte helårsboliger–annet, som i all hovedsak er studentboliger, har økt med 880 boliger, eller 35 %. Omtrent 70 % av økningen kan forklares med nyoppførte boliger og studentboliger i støyutsatte områder. Andre forklaringer er generell trafikkvekst, økt trafikk i samlegater med eksisterende boliger på grunn av nybygging/økt gjennomkjøring og endringer i beregningsverktøyet.

Støykartleggingen i Trondheim 2017 gir en god oversikt over støysituasjonen i kommunen og utviklingen siden 2012. Data fra støyberegningene må likevel brukes med forsiktighet siden selve metoden har noen begrensninger. Det er beregnet støynivå i 4 m høyde, og man vil da ikke se effekt av støyskjermer som vanligvis er 2-3 m høye. De beregnede verdiene i 4 m høyde vil ikke gi riktig verdi for boliger i 1. etasje og 2. etasje dersom det er etablert støyskjerm ved boligen. Støyberegningen angir også støyutsatte bygninger, og teller med alle boenheter i bygningen som støyutsatt selv om noen av boenhetene kan ha en plassering i bygget som gjør at de ikke er støyutsatt. Slike svakheter med beregningene vil bli drøftet når arbeidet med ny handlingsplan for støy starter høsten 2017. 

Kartleggingen fra 2017 viser likevel at støysituasjonen er forverret siden siste kartlegging, siden beregningsmetoden er den samme som i 2012. Dette begrunnes i befolkningsvekst i 5-årsperioden på ca 14.000 innbyggere. I tillegg har vi hatt en økt tilflytting av studenter. Økt fortetting innenfor sentrale områder og langs kollektivtraseer har også gitt flere støyutsatte nye boliger. Disse boligene skal være sikret akseptable støyforhold i reguleringsprosessen (både innendørs og på utendørs oppholdsareal). Vi ser likevel en økning av antall støyutsatte eksisterende boliger.

Støykartleggingene fra de ulike anleggseierne i Trondheim er sammenfattet i eget notat:

Delrapporter om støy:

De nye støykartene er tilgjengelige på kommunens kartløsning. Gå inn på Kart, Avansert kart og velg karttype Støysoner som kartlag. Slå på tegnforklaringen for å velge ulike støykilder.

Videre arbeid med støysonekartleggingen

Med bakgrunn i støykartleggingen skal anleggseierne (dvs. Statens vegvesen, Bane  NOR, Boreal Bane AS/Gråkallbanen og Trondheim Havn) utarbeide handlingsplaner med forslag til tiltak for å redusere antall støyutsatte.

Handlingsplanene inneholder en beskrivelse av hvilke tiltak som vurderes gjennomført for å redusere støybelastningen. En rekke formelle minstekrav til handlingsplanene er angitt, men det er ikke fastsatt bestemte grenseverdier eller frister i forurensningsforskriften for når tiltak i handlingsplanene skal være gjennomført. Miljødirektoratet anbefaler at de nasjonale støymålene i Stortingsmelding nr 26 legges til grunn i forbindelse med dimensjonering av tiltak i handlingsplanene. Handlingsplanen vil være grunnlaget for videre prioritering av midlene til støytiltak som er avsatt i Miljøpakke transport (gjelder støy fra veg).

Trondheim kommune skal sammenfatte disse handlingsplanene og oversende dette til fylkesmannen innen 31.06.2018.

Handlingsplan støy 2018-2023, oppstart av planarbeid

Som en oppstart av Handlingsplan støy 2018-2023 har eiere av veg, jernbane, trikk og havn kartlagt utendørs støy. Dette i henhold til krav gitt i forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Resultatene fra strategisk støykartlegging finnes på kommunens nettsider. Kartleggingen skal nå følges opp med en handlingsplan mot støy, som skal være ferdig innen 30.juni 2018.

Det er et krav om at denne handlingsplanen, i tillegg til tiltak mot støy, også skal inneholde tiltak rettet mot å bevare stille områder. Handlingsplanen er et viktig bidrag fra Trondheim kommune og de enkelte støykildeeierne i arbeidet med å nå nasjonale støymål (jf Stortingsmelding 26)  og lokale målsettinger for Trondheim (Miljøpakke transport, Kommuneplanens arealdel og Kommuneplanens samfunnsdel). Handlingsplanen skal foreslå tiltak for å redusere støyplagen, men forskriften stiller ikke krav til at anleggseiere om at tiltak skal iverksettes (med unntak av tiltaksplikt for innendørs støy). 

Ansvaret for støykartlegging og utarbeidelse av handlingsplan med tiltak mot støy ligger hos støykildeeiere. Trondheim kommune har ansvar for å koordinere utarbeidelsen av en felles handlingsplan mot støy. Handlingsplanen skal behandles i Bystyret og Fylkeskommunen før den oversendes til Fylkesmannen innen 30.06.2018.

Innspill

Fristen for å sende innspill var 1.12.2017.

Miljøpakke for transport

Trondheim er i en særstilling for byområdene som er omfattet av kravet om utarbeidelse av handlingsplan, da det i Miljøpakke for transport i Trondheim er avsatt egne midler til støyskjerming. Dette gir muligheter til å avhjelpe støyproblemene for de mest utsatte. Les mer om dette på nettsiden om Handlingsplan mot støy i Trondheim og på Miljøpakkens nettsider.

Mer informasjon om støysoner og støysonekart

Støykartlegging i 2012

I forbindelse med Handlingsplan mot støy i Trondheim kartla eiere av veg, bane og havn utendørs støy i 2012.

Støykartlegging i 2012

I forbindelse med Handlingsplan mot støy i Trondheim har eiere av veg, bane og havn kartlagt utendørs støy i 2012.

Kartleggingen i byområdene gir et godt bilde av støysituasjonen i kommunen og omfatter beregninger av støy fra veger, skinnegående trafikk, flyplasser og havner samt industribedrifter. Støynivået for eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner er kartlagt både utendørs og innendørs.

Støysituasjon - resultater fra støykartleggingen
Oppsummering av resultater fra støykartlegging i Trondheim
Støysonekart vegtrafikk 4m høyde

Støysonekart jernbane 4m høyde

Kartleggingen fra 2012 viser at 74 000 personer er utsatt for utendørs støy over 55 dB (såkalt gul og rød støysone*). 18 000 personer av disse bor i rød støysone med støy over 65 dB, og dette utgjør 10 prosent av innbyggerne i byen. I rød støysone mangler 4 500 personer en stille side ved boligen.

8500 skoleelever på 23 skoler og 3500 barnehagebarn på 63 barnehager er utsatt for støy over 55 dB på deler av utendørs oppholdsareal. Dette utgjør ca. 30 prosent av barn og unge i Trondheim. Beregningene er foretatt for 4 m høyde over bakken.

Kartleggingen viser at det må gjennomføres tiltak for en rekke skoler og barnehager for å sikre gode utendørs lydforhold. Beregningene viser at 8500 skoleelever på 23 skoler og 3500 barnehagebarn på 63 barnehager er utsatt for støy på utendørs oppholdsareal over Lden 55 dB (gul/rød støysone). Dette utgjør ca. 30 prosent av barn og unge i Trondheim

Beregningene viser at vegtrafikken er den viktigste kilden til støyproblemene i byen, men at støy fra jernbane må vies oppmerksomhet i forbindelse med byens befolkningsvekst, kommunens vedtatte målsetting om fortetting og den igangsatte planprosessen for dobbeltspor for jernbane gjennom kommunen.

De overordnete støyberegningene viser at 381 boliger, en barnehage og en skole har for høye lydnivå innendørs, og omfattes av anleggseiernes plikt til å iverksette støyreduserende tiltak i medhold av forurensningsforskriften.
Støysonekartet viser støyforholdene der du bor
Om du vil vite hvordan støyforholdene er der du bor, kan du gå inn på kommunens støysonekart. Støysonekartet finner du på kommunens kartløsning.

Fremgangsmåten for bruk av støysonekartet
Skriv inn din adresse

Slå på tegnforklaring

Velg "Temadata" – "Støysoner"

Velg riktig målestokk, støysoner blir synlige ved målestokk 1:20.000 og større

Tegnforklaring for de ulike støysonene ser du under avkrysningsboksen for "Støysoner"
Tegnforklaring til støysonekartet
Ved beregning av støy må det tas hensyn til at de fleste lyder varierer over tid. Det er derfor vanlig å oppgi den gjennomsnittlige lydenergien noen har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer (Lden). For å beskrive støynivået i ulike områder brukes bestemte målemetoder og deler inn området med farger etter støysone (støynivå).

Rød og gul støysone
* Rød støysone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.

* Gul støysone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Sist oppdatert: 27.02.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI004