Hjem Grønlia på Lade - en spennende blomstereng

Grønlia på Lade - en spennende blomstereng

Grønlia på Lade er ei vakker blomstereng og en rest av av det gamle kulturlandskapet på Lade. Tradisjonelle driftsmetoder som slått og beiting med husdyr har skapt den enga vi ser i dag. Uten denne typen forstyrrelser er enga nå i ferd med å gro igjen.

  

Slåtteeng på Grønlia. Foto: Evelyne Gildemyn

Utvalgt naturtype

Gamle slåttemarker er blant de mest artsrike naturtypene vi har her i Norge, men den er også blant de mest truede naturtypene, med gjengroing som den viktigste trusselen. Derfor har denne naturtypen fått status som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven.

Gjengroing av kulturlandskapet - © Sissel Rübberdt

Hvorfor ta vare på Grønlia?

Ta vare på biologisk mangfold

Blomsterenga inneholder mange arter, i overkant av 90 karplantearter er registrert på Grønlia. Mange av disse artene er på tilbakegang her i landet. Før noen ildsjeler tok tak og begynte å slå enga på slutten av 90-tallet, hadde busker og trær begynt å spre seg innover enga. Mange av de karakteristiske slåttemarksarter er avhengige av god tilgang til lys. Om gjengroinga får fritt spill, blir disse lyskrevende arter fort utkonkurrert og det totale artsmangfoldet blir fattigere.

 

 

Storengkall - © Sissel Rübberdt

Grønlia har den største og mest varige forekomsten av storengkall (Rhinanthus angustifolius). Sammen med dunhavre (Avenula pubescens), gulmaure (Galium verum), rundskolm (Anthyllis vulneraria), marinøkkel (Botrychium lunaria) og vill-lauk (Allium oleraceum) er dette typiske arter for den vegetasjonstypen blomsterenga representerer.

Ta vare på historien

Engområdet er en rest av det gamle kulturlandskapet på Lade. Navnet Grønlia er knyttet til et tidligere landsted i Lade allé 25, opprinnelig husmannsplassen Ladevollen under Lade, bortfestet fra 1827. Tidlig på 1900-tallet ble området brukt som storfebeite under Tingsteinen gård. På gamle bilder ser en at hele området var nokså lysåpent, hvor deler av jordene ble brukt som åker, mens bakkene ble beitet og slått.

I 1941 ble området regulert til "Formål park og friområde (herunder kirkegård)", mens den nordre delen av åsen ble regulert til offentlig grøntområde i 1960. Sannsynligvis har det ikke vært noen form for tradisjonell drift eller skjøtsel etter dette.

Ta vare på det estetiske

Bakkene ligger like vest for Lade skole og er mye brukt av både skoleelever og naboer til friluftsaktiviteter. Blomsterenga er en av de få åpne engområdene som er igjen i området.

Skjøtsel og slåttedugnader

Det er laget en skjøtselsplan som beskriver hvilke tiltak som må gjøres for å bevare naturmangfoldet i blomsterenga. WWF Midt-Norge står for den praktiske skjøtselen, mens Miljøenheten ved Trondheim kommune koordinerer arbeidet. Hvert år organiseres det en slåttedugnad i enga i siste halvdel av august. Da slås enga med ljå og graset rakes sammen og kjøres bort. Alle er velkommen til å delta på dugnaden! 

Sist oppdatert: 10.01.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


            IsDev: False
            IsProd: True
            Current: prod
            Is("test"): False
            UrlPrefix: /external/c9/
            Url("client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css"): /external/c9/client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css