Arkitektene bak jugendstil i Trondheim

Arkitektene bak jugendstil i Trondheim

Arkitektene i Trondheim og noen også i Ålesund

Det er i undersøkelsen registrert 29 ulike arkitekter i forbindelse med jugendstilarkitektur i mur. [1] Av disse er det noen som utmerket seg med mange bygg.

Arkitekten med flest registrerte jugendstilbygninger i mur er Johan Osness med 58 bygninger i mur [2] og 2 i tre, tett fulgt av Thorkild Gulliksen Borg med 49 i mur. [3] og 33 i tre. Deretter følger Hans Johan Knudtsen med 25 jugendstilbygninger i mur og 33 i tre. Haakan Høye tegnet 16 hus i mur. De øvrige arkitektene har tegnet 10 eller færre hus. Hele 12 arkitekter står registrert med bare ett hus i undersøkelsen, og 10 arkitekter/byggmestre er oppført med bare ett trehus.

Trondheim og Ålesund

Påfallende få av Trondheimsarkitektene har også arbeidet i Ålesund, slik det tidligere har vært antatt. Av de 29 arkitektene i Trondheim er kun fem registrert med bygninger også i Ålesund. Dette er Hagbarth Schytte-Berg, Helge E. Blix, Peter Arnet Amundsen, Karl Norum og Johan Osness. [4]

Schytte-Berg tegnet i Ålesund 16 bygninger, i Trondheim 7 i mur og et trehus. Karl Norum er i Ålesund oppført med 8 jugendstilbygninger, i Trondheim står han for 7 i mur og et trehus. Helge Blix oppførte i Ålesund 6 bygninger, i Trondheim 4 i mur, og Amundsen tegnet 8 bygninger i Ålesund, men kun 2 i Trondheim, hvorav en er usikker. Johan Osness, som i Trondheim er den mest produktive i mur med hele 58 bygninger innenfor stilen, fikk i Ålesund kun oppført ett hus, i tillegg kjenner vi til ett som ikke kom lengre enn til tegneblokken. [5]

Utdanning

Av arkitektene som virket i Trondheim var de fleste utdannet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL). [6] Hele 20 hadde sin utdannelse derifra. Noen av disse hadde også tilleggsutdannelse fra tekniske høyskoler i Tyskland, men hele 14, deriblant Borg og Norum, hadde ingen erfaring fra utlandet. Kun tre arkitekter hadde hele sin utdannelse fra utenlandske lærersteder, to i Hannover og en i USA.

Det er grunn til å tro at de vi ikke kjenner lærestedet til, ikke var utdannet arkitekter, men var byggmestere eller murmestre. En murmester som er oppført i listen over arkitekter, var Carl Arvid Olsen. Han står ført opp som arkitekt for syv av husene i registreringen, og var også ofte byggherre for prosjektet. [7]

Kart og liste som viser arkitekters jugendbygninger

Se liste over alle jugendregistrerte hus i Trondheim. Lista består av flere ark, hvor husene er sortert på adresse, arkitekt, hovedmateriale og jugendstil-registreringsnummer.

Her er oversiktskart over de 305 husene i jugendstil som ble registrert i 2012, vist med fargekode for arkitekt. For oppdatert kart, se kulturminnekartet

Kart over ulike arkitekters jugendbygninger

Johan Osness

Detalj fra fasaden på E. C. Dahls fødselsstiftelse

Detalj fra E.C. Dahls fødselsstiftelse, E.C. Dahls gate 10 av Johan Osness. Dette er en av hans 58 bygninger i mur, som er jugendstilregistrert.

Johan Osness er den mest kjente, og anerkjente, av våre jugendstilarkitekter. Han var egentlig fra Sunnmøre, men bodde og virket i Trondheim hvor han

tok eksamen ved TTL i 1898. I 1901 tok han et halvår ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin. Osness hadde egen arkitektpraksis i Trondheim fra 1903.

Dag Myklebust gir Osness andreplass i sin kåring av jugendstilarkitekturens høydepunkter, etter Osloarkitekten Henrik Bull (Historisk Museum (1902) og Regjeringsbygningen (1906)).[8]

Osness er særlig kjent for E.C. Dahls fødselsstiftelse (1903-1908), som regnes som et av Norges fremste eksempler innenfor stilen. I den pussede fasaden kommer hans styrke som arkitekt og hans sjeldne følsomhet for flaten til utrykk. Vi kjenner igjen mange av jugendstilens særtrekk i bygningen, som materialblanding, uortodokse vindus- og gavlformer, middelalderinspirert ornamentikk, samt en lek med klassiske elementer.

Osness mestret også materialer som teglstein (Arkitekt Christies gate 4, 1904) og råkopp (Trondhjems Handelsbank, 1906). Begge bygningene er sterkt preget av stilen i volum, i sine bøyde former, runde hjørner, asymmetri, vekslende overflatebehandling og dekorasjon.

Les mer om Johan Osness i norsk kunstnerleksikon

Thorkild Borg

Steinberget 3 - fasade med tegl og hvite felt

Stilen til Thorkild Borg er enkel og geometrisk. Her ser vi murvillaen Steinberget 3. Dette er en av hans 49 bygninger i mur, som er jugendstilregistrert.

Når vi regner med trevillaene, står Thorkild Borg som den mest produktive arkitekten i Trondheims jugendstilarkitektur med 82 hus totalt, men er på langt nær like kjent som Osness.[9]

Også Borg hadde bakgrunn fra TTL, hvor han i 1892 var praktikant, men han ble aldri ferdig utdannet arkitekt. Det er ikke kjent om han hadde utdannelse fra utlandet, ei heller er det dokumentert studiereiser til andre land. Til tross for dette etablerte han etter noen år i Kristiania egen praksis i Trondheim i 1900.

Borg tegnet to murvillaer i Steinberget, men står ikke registrert som arkitekt av noen offentlige bygg i jugendstil og er slik å regne som en «leiegårdsarkitekt».

Stilen til Borg er enkel og geometrisk, men er for de fleste tilfeller klart innenfor jugendstilens formspråk. Det er ikke registrert hverken masker eller dyr i fasadene og kun fire bygninger har smijernsbalkong.

Les mer om Thorkild Borg på WikiStrinda

Hans Johan Knudtsen

Krangata 4

Som Borg var Knudtsen en "leiegårdsarkitekt" og stilen var enkel, som her i Krangata 4, en av hans 25 bygninger i mur som er jugendstilregistrert.

Arkitekten med tredje størst produksjon i Trondheim var Hans Johan Knudtsen, med 58 hus totalt, men som med Borg er han en av de mindre kjente.

Han tok sin eksamen ved TTL i 1897 og tegnet til sammen 27 leiegårder. Han spesialiserte seg på leiegårder som var blant de billigere å oppføre.[10] Knudtsens hus er enkle i stilen og han benyttet seg heller ikke av dyr- eller maskemotiv.

Tre hus har smijernsbalkong og kun ett er registrert med den karakteristiske svungne linjen. Som hos Borg er det den linjebaserte og geometriske dekorasjon som er avgjørende for stilplasseringen.

Les mer om Hans Johan Knudtsen på WikiStrinda

Hagbart Martin Schytte-Berg

Kvartal Krambugata og Olav Trygvasons gate

Shcytte-Berg er arkitekten bak "Jugendstilkvartalet" i Olav Tryggvasons gate/Krambugata. Til sammen er 7 bygninger i mur og et trehus av Schytte-Berg jugendstilregistrert.

Hagbart Schytte-Berg hadde ikke like stor produksjon innenfor jugendstilen som de tre andre arkitektene, men det markante ”Jugendstilkvartalet” i Olav Tryggvasons gate/Krambugata (1908) er av hans hånd.

Også Schytte-Berg hadde sin utdannelse fra TTL, og tok eksamen ved bygningsteknisk linje i 1879. Han studerte dessuten to perioder i Tyskland, 1882-83 ved Polytechnische Hochschule i Hannover og i årene 1889-90 ved Königlich Technische Hochschule i Berlin.

Etter brannen i Ålesund hadde han i årene 1904 -1907 praksis der og tegnet blant annet et av de mest karakteristiske bygningene i byen, Svaneapoteket (1907). Han hadde aldri egen arkitektpraksis i Trondheim og var etablert i Kristiania i de årene han tegnet husene i Trondheim.

Bygningene i Jugendstilkvartalet er blant de mest karakteristiske for stilen i Trondheim med en utpreget bruk av den svungne linjen, asymmetri og plastisitet og har likhetstrekk med Schytte-Bergs produksjon i Ålesund (blant annet Apotekergaten 6).

Les mer om Hagbart Schytte-Berg i Norsk biografisk leksikon

Karl Norum

detalj med brevdue fra fasaden på posthuset

Dronningens gate 10 har detaljer som knytter det til husets opprinnelige funksjon som posthus. Dette er en av Karl Norums 7 jugendstilregistrerte bygninger i mur.

Heller ikke Karl Norum har tegnet en stor andel av Trondheims jugendstilbygninger. Han står imidlertid som arkitekt for noen av de flotteste og mest kjente bygningene, som Posthuset, Tollboden og Nordre gate 9. Norum hadde bare ett års hospitantutdannelse fra TTL i 1872.

Posthuset og Tollboden er begge bygget i råkopp og er begge tydelig inspirert av middelalderen både i utseende og dekorasjon. Sammenliknet med Osnes´ Søndregate 15 er Posthuset strammere, mer geometrisk, mindre organisk og har flere fellestrekk med Norums «Rønnebergsbua» (Notenesgate 9) i Ålesund.

Nordre gate 9, som var det første huset Norum tegnet i jugendstil i Trondheim har et mer klassisistisk preg, dessverre er bygningens originale hesteskoformede vinduer i første etasje i dag borte.

Alle virket dessuten som arkitekter i Trondheim over en lengre periode, enkelte både før og etter jugendstilens utbredelse, og har derfor en større eller mindre produksjon av hus i andre stilarter. 1 trehus av Norum er jugendstilregistrert.

Les mer om Karl Norum i Norsk biografisk leksikon

Arkitekt ikke funnet


Av jugendstilregistreringens totalt 415 hus, er det 9 murhus og 38 trehus, hvor vi ikke har funnet arkitekt. For 369 hus er arkitekten kjent. Antall hus knyttet til arkitektene, viser det vi har funnet ut så langt.

Fotnoter

Klikk her for å se alle fotnoter

[1] Vi kjenner arkitekten bak 186 av de 211 murhusene. Det var ikke et stort antall arkitekter i Trondheim. Trondheims første arkitektforening, Nordenfjeldske Arkitektforening, ble stiftet i 1902 av ni arkitekter. I 1914 hadde den 14 medlemmer. I 1910 ble dessuten Trondhjems Arkitektforening stiftet. De hadde 10 medlemmer. Håpnes 2002:109

[2] Hvorav fire er usikre. J-00015, J-00019-J-00021 kan ha arkitekten Johan Christensen (Håpnes 2002)

[3] Hvorav tre er usikre. J-00105 kan ha arkitekt Svendsen, J-00104 Claus Hjelte og J-00205 N. W. Grimnes (Håpnes 2002)

[4] Helga Stave Tvinnereim, Arkitektur i Ålesund 1904-1907. Oppattbygginga av byen etter brannen 23. januar 1904. Aalesunds Museum, Skrift nr. 13. Volda 1981.

[5] Tvinnereim 1981: 217

[6] Vi kjenner ikke utdannelsen til 2 av arkitektene.

[7] Se Nasjonalbiblioteket "Trondhjemsteknikernes matrikel : biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems tekniske læreanstalt 1870-1915: med ca. 1300 ungdomsportrætter"

[8] Dag Myklebust. 2005a. «Jugendstilarkitektur i Norge» S. 71-79 i Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring) Bind nr: 159 :75f

[9] 74 gårder, Håpnes 2002: 106

[10] Håpnes 2002:111

Til hovedsiden om jugendstil

Sist oppdatert: 30.12.2021

Fant du det du lette etter?

Gå til toppen

arrow_upward