Temakartet "Biomangfold og naturverdier"

Utsnitt fra temakartet Biomangfold og naturverdier.

Dette temakartet viser blant annet en oversikt over de kartlagte naturtypene i Trondheim. Du finner det i kommunens kartløsning på nett. I den nasjonale kartbasen Naturbase kan du finne hvilke naturtyper som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks.

Kartlegging av naturtyper i Trondheim

Kommunens naturtypekartlegging på land har fulgt metodikken i denne håndboka:

• DN-håndbok 13 - 1999 (2007) "Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold".

I tillegg utvidet Trondheim kommune kartleggingen etter metodikken til DN-håndbok 13 til å inkludere naturtyper som blir sett på som verdifulle i lokal sammenheng.

Spesielt i tettbebyggelsen er det lagt vekt på å få med områder med en viktig landskapsøkologisk funksjon. Eksempler på disse kan være: Et lite skogholt som fungerer som hekkeområde for spurvefugler, lange smale grøntområder som fungerer som spredningskorridor for planter og dyr, hverdagsnatur og så videre.

I 2015 kom stortingsmeldingen:

• Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold, Meld. St.14 (2015 - 2016)

Denne slo fast at type- og beskrivelsessystemet “Natur i Norge” (forkortet som NiN), skal ligge til grunn for all kartlegging av natur som er offentlig finansiert.

Miljødirektoratet har laget en metodikk for å kartlegge naturtyper etter NiN (kort kalt “Miljødirektoratets instruks”). Miljødirektoratets instruks er den metodikken som i fleste tilfeller benyttes ved kartlegging av naturtyper på land, men det er noen unntak.

I noen tilfeller kan ikke NiN brukes som kartleggingsmetodikk, og for eksempel må man da bruke DN-håndbok 13 (for naturtyper på land og i ferskvann) eller 19 (for naturtyper i marine områder). Eksempler er:

• For naturtyper i ferskvann og marine områder finnes det foreløpig ikke kartleggingsmetode basert på NiN (veiledere vil komme i 2022), og man må benytte seg av tilgjengelig kunnskap etter DN-håndbok 13 og 19.
• Ikke alle områder er kartlagt etter NiN ennå, og da er naturtypedata etter tidligere metodikker, som DN-håndbok 13, den mest oppdaterte og tilgjengelige kunnskapen.
• En del landformer har ikke kartleggingsmetodikk etter NiN, og her er ofte eksisterende data etter for eksempel DN-håndbok 13 og rapporter eneste tilgjengelige kunnskap, for eksempel ravinedaler.
• Noen naturtyper omfattes av forskrift for utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er det kun lokaliteter som er kartlagt etter DN-håndbok 13 som kan få status som utvalgte naturtyper inntil forskriften revideres til å også omfatte lokaliteter kartlagt etter NiN.
• Natur og naturverdier som er lokalt viktige, for eksempel funksjonsområder for arter, kantsoner og grøntområder i byer og tettsteder. Her velger kommunen selv hvordan de ønsker å prioritere og trenger ikke nødvendigvis å forholde seg til en bestemt kartleggingsmetodikk, så lenge det er spesifisert at områdene har lokal verdi.

Kartlagte naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, DN-håndbøkene 13 og 19, samt kommunens egen lokale kartlegging er alle relevante for kommunal planlegging.

For mer informasjon, se veileder fra Miljødirektoratet:

• Veileder: Naturtyper i arealplanlegging, Miljødirektoratet

Verdisetting og lokalitetskvalitet

Naturtyper som er kartlagt etter NiN får en lokalitetskvalitet, hvor naturtypens tilstand og naturmangfold inngår i vurderingen:

• Svært høy kvalitet
• Høy kvalitet
• Moderat kvalitet
• Lav kvalitet
• Svært lav kvalitet
• Ikke kvalitetsvurdert

Naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 utfører verdisetting etter en rekke faktorer som for eksempel forekomst av rødlistede arter, sjeldenhet, kontinuitet, viktig biologisk funksjon, størrelse, m.m. Verdisettingen er delt inn i følgende kategorier:

• Verdi A - Svært viktig
• Verdi B - Viktig
• Verdi C - Lokalt viktig

Videre har Trondheim kommune utført en egen lokal naturkartlegging og har følgende verdisettinger:

• Verdi A - Svært viktig
• Verdi B - Viktig
• Verdi C - Svært viktig lokalt 
• Verdi D - Lokalt viktig

Oppdatering av data

Det foregår en kontinuerlig oppdatering og kvalitetssikring av kartleggingsdataene. Databasen vår inneholder ca. 1500 områder. Det er et betydelig arbeid å holde alle disse data oppdatert til enhver tid. Etter DN-håndbok 13 har vi derfor til nå konsentrert oss mest om de såkalte A- og B-områdene. Disse har bl.a. fått en mer omfattende områdebeskrivelse og verdibegrunnelse. C- og D-områdene oppdateres fortløpende når vi får inn ny informasjon.

Verdi A - svært viktig

Alle utforminger/lokaliteter som etter DN-Håndbok 13 er verdivurdert til “A - Svært viktig” kan ha både regional og nasjonal verdi (for eksempel vernede områder, sjeldne naturtyper), rødlistede arter og er ofte større sammenhengende områder.

Informasjon om Verdi A 

Eksempler:

• Velutviklet edelløvskog (Tomsetlia, Lauglolia naturreservat)
• Rikt strandberg med sårbare arter (Djupvika, Steinslia)
• Intakt rikmyr med artsrik flora (Rørmyra naturreservat).

I områder med verdi A skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Områder med høyest verdi A for biologisk mangfold bør ikke tillates nedbygd. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Verdi B - viktig

Alle utforminger/lokaliteter som etter DN-Håndbok 13 er vurdert som viktig, har regional verdi eller svært høy lokal verdi, og er ofte større sammenhengende områder.

Alle utforminger/lokaliteter som i håndboka er vurdert som viktig, har regional verdi, eller svært høy lokal verdi og ofte er større sammenhengende områder.

Informasjon om Verdi B

Eksempler:

• Viktig bekkedrag som binder sammen naturmiljøer (Ilabekken, Stokkanbekken)
• Naturbeitemark med langvarig drift og ikke eller lite gjødslet (Bruråk, Høstad), myrkompleks (Høstadmyra).

I områder med verdi B skal de økologiske funksjonene opprettholdes. Områder med verdi B for biologisk mangfold bør ikke tillates nedbygd. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Verdi C - lokalt svært viktig

Dette er områder som i lokal målestokk er sjeldne eller på annen måte svært verdifull, kan ha andre naturtyper enn beskrevet i håndboka.

Informasjon om Verdi C

Eksempler:

• Parklandskap (Gløshaugen)
• Parklandskap med eldre allé (Overvik)
• Løvskogområder, for eksempel gråor-heggeskoger

I områder med verdi C skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.

Verdi D - lokalt viktig

Dette gjelder arealer som har et visst biologisk mangfold, men er ikke sjeldne eller spesielt verdifulle med tanke på spesielle arter/naturtyper.

Arealene er lokalt viktige i byens grønnstruktur og fungerer ofte som hekke-, skjule-, trekkområder og spredningskorridorer for dyr og planter.

Informasjon om Verdi D

Eksempler:

• Viktige bekkedrag og småbiotoper i tettbebyggelsen.

I områder med verdi D skal de økologiske funksjonene søkes opprettholdt. Jf. § 11.3 i kommuneplanens arealdel.