Naturvernområder i Trondheim
I Trondheim finnes det verdifulle naturområder med ulike typer vernestatus. Dette er verdier som er viktig å ta vare på med tanke på naturopplevelser og kunnskap om naturen. På denne siden finner du informasjon om hvilke verneområder vi har fokus på i Trondheim.
Naturvernområder
Naturvernområder opprettes for å bevare naturverdier av nasjonal betydning og har hjemmel i naturmangfoldloven kapittel 5 "Områdevern".
Naturvernområdene i Trondheim forvaltes av Fylkesmannen i Trøndelag.
I Trondheim finnes per dags dato 8 naturreservater og ett naturminne. En oversikt finner du i tabellen nedenfor, den har lenker til Naturbasen og faktaark fra Miljødirektoratet.
| Verneområde og naturbase ID | Verneform | Vernedato | Totalareal |
| Apoteket (VV00001489) | Naturreservat | 06.02.1987 | 57,9 daa |
| Bjørnmyra (VV00001447) | Naturreservat | 21.12.1990 | 121,6 daa |
| Bymarka (VV00001462) | Naturreservat | 02.09.2005 | 11 693 daa |
| Falkenborg (VV00002088) | Naturminne | 26.02.1968 | punktobjekt |
| Gaulosen (VV00000708) | Naturreservat | 23.12.1983 | 2 702 daa |
| Lauglolia (VV00000869) | Naturreservat | 31.08.2001 | 155,2 daa |
| Leinøra (BN00087518) | Naturreservat | 23.12.1983 | 47 daa |
| Leira (VV00001433) | Naturreservat | 06.02.1987 | 88,3 daa |
| Rørmyra (VV00001425) | Naturreservat | 21.12.1990 | 194,8 daa |
Naturreservater
Leinøra mot Sundbakken © Einar Kongshaug
Naturreservater er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi. Disse områdene skal bevares og kan ikke bygges ut uten at vernevedtak blir opphevet av statlig myndighet.
Landskapsvernområder
Naturreservatet Gaulosen (tidligere vernet som landskapsvernområde) Foto og © Einar Kongshaug
Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder.
Naturminner
Tidligere ble det benyttet enda flere verneformer. Eksempler på dette er naturminner, områder hvor arter ble fredet og biotopvern etter viltloven. Disse er vedtatt etter naturvernloven (1970) og gjelder fortsatt. Ved eventuelle revisjoner av verneforskriftene, vil de bli vedtatt etter naturmangfoldloven (2009), og tilpasset de verneformene som gjelder der.
I Trondheim finnes det ett naturminne, det er en ca. 80 m lang allé på Falkenborg gård. Alléen består av bjørk, ask, eik, alm, kastanje, douglasgran, blågran og lønn.
Biotopvern
Dette er en ny vernekategori, som for tiden ikke brukes i Trondheim. Et biotopvern beskytter leveområdet til bestemte dyrearter, eller planter. I denne kategorien vernes økologiske funksjonsområder for én eller flere arter. Typiske funksjonsområder er: gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller paringsområder og yngleområder.
Sist oppdatert: 17.07.2019