FAKTAARK: Kornkråke

Kornkråka er en sjeldenhet

2/3 av bestanden av kornkråke i Norge finnes i Trondheim. Den finnes bare på 3 steder i Norge i dag: Mjøsa, Stavanger og Trondheim. Vi har dermed et spesielt ansvar for å ta vare på kornkråka. Kornkråka er en av identitetsbærerne for Trondheim by og en sjeldenhet. Dette faktaarket har informasjon om kornkråkas biologi og om hva som kan gjøres om kornkråka gjør skade.

______________________________

Om faktaarket

Faktaark nr. 33. Revidert i 2006.
Last ned pdf-versjon av faktaarket om kornkråke, (2 sider).
Utgiver og fagansvar: Trondheim kommune, Miljøenheten - Landbruk og Naturforvaltning.
________________________________

Kornkråke Foto: Einar Kongshaug
Kornkråke: Foto: Einar Kongshaug

Biologi og forekomst 

Med sitt blanke svarte nebb med grått hudparti ved nebbrota og svart fjærdrakt med glans i blått og purpur, er kornkråka lik en smokingkledd spradebass med kvit snipp. Kornkråka er stivpyntet alle dager hele året til alle anledninger. Her har du å gjøre med en skikkelig gentleman, en sjeldenhet, "en trondhjemmer som ingen annen".

Kornkråka kom til byen i 1972 og etablerte seg på Brøset ved Reitgjerdet. Fortsatt oppholder mesteparten av bestanden seg i de østre bydelene der favorittstedene er Østmarka, Tunga, Jakobsli, Charlottenlund og Festningen.

I 2005 ble kornkråka for første gang også registrert hekkende på vestsida av Nidelva, nemlig på Kolstad. I 2005 er det registrert 9 kolonier med Østmarka som den største med 70 par. Utviklingen av kornkråke har vært positiv med en tendens til stabilisering mellom 260 og 310 siden 1991.

Antall hekkende kornkråkepar i Trondheim i perioden 1971-2005
Antall hekkende kornkråkepar i Trondheim i perioden 1971-2005

De fleste kornkråkekoloniene i Trondheim har hatt fast tilhold over lang tid, mens andre har flyttet mye rundt, sannsynligvis på grunn av menneskelige inngrep ved hogst av hekketrær og stressende tiltak. Trondheims bestand av kornkråke regnes for å ha fast tilholdssted her, men merket ungfugl kan trekke ut og er gjenfunnet så langt av sted som på Færøyene og Island.

 

Kornkråke Foto: Einar KongshaugKornkråker Foto: Einar Kongshaug

Fakta om kornkråka 

Kornkråka (Corvus frugilagus) er en av åtte forskjellig kråkefugler som finnes i Norge og i Trondheim: nøttekråke (en sjeldenhet som også de seinere år har hekket i Trondheim og er sterkt knyttet til sembrafuru), skjære, lavskrike, nøtteskrike, kaie, ravn og kornkråke. Voksen fugl er mellom 45 og 50 cm lang og veier mellom 400 og 500 g. Fuglen kan bli over 10 år gammel. Kornkråka lever i faste parforhold og hekker i kolonier.

Kornkråka er ”alteter”og den spiser korn, meitemark, fugleegg og avfall. En kan ofte se flokker på søppelfyllinger, langs veikanter og utenfor gatekjøkken og bensinstasjoner på jakt etter mat. Vår og høst sees den i kulturlandskapet på leiting etter meitemark, innsekter, korn og andre kulturvekster. Om kvelden overnatter de gjerne i store høye trær, gjerne furuer.

Kornkråka etablerer reirene i kolonier i mars. Rugingen begynner gjerne i månedsskiftet mars/april. Rugetiden er opp til 20 dager. Ungene forlater reiret først etter 4 - 5 uker, gjerne sist i mai og først i juni. Ungene holder sammen med foreldre i 5 – 6 uker etter at de forlater reiret. Kornkråka regnes som en av de mest intelligente og lærenemme av fuglene.

Kornkråke Foto: Einar Kongshaug
Kornkråka er en sjeldenhet, en del av bybildet vi bør være stolte av! Foto: Einar Kongshaug

Hva kan gjøres med kornkråke som gjør skade? 

I hekketiden kan kornkråkekoloniene oppfattes som støyende, fuglene kan også
gjøre skade. Flere oppfatter dette som et problem. Hva som oppfattes som problem, er ofte svært forskjellig. Ofte er det en eller få personer som får et negativt fokus på ulike forhold. Dette blir gjerne et diskusjonstema, og det negative fokuset sprer om seg til flere og får et sterkere rotfeste.

 

Kornkråker Foto: Einar Kongshaug

Kornkråker Foto: Einar Kongshaug

Viltlovens bestemmelser om fredning

Jf. viltlovens § 3 er alt vilt, herunder dets egg, reir og bo fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Kommunen kan gi tillatelse til tiltak mot kornkråke som gjør skade. Dette med hjemmel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon (fastsatt 01.09.97 iht. viltlovens §§ 14 og 14a). Dette er for skade av vesentlig økonomisk betydning på hus, hage, åker, plante- og frøkultur.

Det kan også gis tillatelse til tiltak dersom dette er av sanitære eller helsemessige årsaker.

Ut fra kommunens ansvar for kornkråka er det sannsynligvis ikke aktuelt å gi tillatelse til tiltak i hekketida. Det mest aktuelle tidspunkt er å gjøre tiltak i mars når kornkråkene etablere nye reir. Fjerning av reir under bygging kan være et tiltak slik at de vil prøve å finne andre reirplasser. Andre tiltak kan være å plassere forstyrende elementer i trær, som vimpel og flagrende plastbånd.

Kornkråker Foto: Einar Kongshau

Kornkråke Foto: Einar Kongshaug

Tiltak mot kornkråke

Tiltak må avklares med Miljøenheten i Trondheim kommune,
tlf. 72 54 25 50.

Litteratur om kornkråke 

- Viltet i Trondheim v/Georg Bangjord, TM rapport 93/03
- Kornkråke Corvus frugilegus v/E. Røskaft, 1994

 

 

Sist oppdatert: 17.07.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006