FAKTAARK 57: Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks. Hjelp oss å bli kvitt dem!

FAKTAARK 57: Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks. Hjelp oss å bli kvitt dem!

Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks er to arter i skjermplantefamilien som skaper hodebry for mange. Begge artene er såkalte fremmede arter; de ble innført til Norge som prydplanter – tromsøpalme rundt 1830, tidspunkt for kjempebjørnekjeks er usikkert.

tromsøpalme.jpg
Tromsøpalme. Foto: Eli Fremstad.

Tromsøpalme er godt etablert i Trondheim, mens kjempebjørnekjeks er en nykommer til byen, men forekomstene øker her også. Er du i tvil om planten du ser er tromsøpalme, kjempebjørnekjeks eller vanlig bjørnekjeks, så kan du lese mer i faktaarket om bjørnekjeks.

Trussel mot biomangfold

Tromsøpalme (Heracleum persicum) og kjempebjørnekjeks (H. mantegazzianum) er en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet fordi de vokser i store bestander og skaper skygge med sine store blad, slik at andre plantearter blir utkonkurrert. I tillegg inneholder plantene giftstoffer som kan ha negativ effekt på naboplanter.

Begge artene står på Artsdatabankens fremmedartsliste og mange steder i landet er det satt i gang tiltak for å bekjempe dem.

Kjempebjørnekjeks
Kjempebjørnekjeks. Foto: Eli Fremstad.

Både kjempebjørnekjeks og tromsøpalme trives på relativt næringsrik jord og blir vanligvis 2-4 m høye.

Plantesafta kan gi hudirritasjoner

Advarsel !Plantesafta har en irriterende effekt på huden dersom huden blir utsatt for sollys etter kontakt med plantesafta. Du kan få rødt utslett og i verste fall store væskefylte blemmer (tredjegrads forbrenning).

Ta kontakt med lege eller giftinformasjonen, tlf.: 22 59 13 00.

Beskytt deg selv og andre

Ved bekjempelse av planten må du beskytte deg godt. Ha på heldekkende klær, arbeidshansker og gjerne vernebriller (spesielt ved fjerning av større planter) for å unngå å få sprut av safta direkte på huden.

Sørg for at barn ikke kan komme i kontakt med disse plantene.

Husk også å vaske kutteredskaper etter bruk da safta virker oksiderende.

Spredningsmåter

Plantene produserer store mengder med frø som spres med vind, vann og jord. Også løsrevne røtter og rotbiter kan gi opphav til nye planter. Utkast fra hager i bekkedaler og andre grøntarealer bidrar til ytterligere spredning.

Forekomst

Tromsøpalme har hatt to store bestander i Trondheim i lange tider: på Stavne og i Lillegårdsbakken. Derfra har den spredt seg rundt i byen, på skrotemark, langs hagegjerder, i veikanter og skogkanter. Kjempebjørnekjeks ble påvist først i 2005 og er under rask spredning.

 

Rotstikking. Tegning: Vestsjællands Amt
Rotstikking. Tegning: Vestsjællands Amt

Bekjempelse

Det mest effektive er å fjerne planten før den frøsetter seg (mai – juni). Så kuttes roten ved å stikke en skarp spade ca. 15 cm under jordoverflata. Rotstikking bør gjentas midt på sommeren.

Har planten rukket å blomstre, skal blomsterstandene skjæres av rett under skjermen når toppblomstene er i blomst. Putt dem i en plastpose og kast i restavfallet. Dette er viktig for å unngå frøspredning.

I noen tilfeller kan planten danne såkalte ”panikkblomster”, disse skal også skjæres av og destrueres.

Slått er en måte å bekjempe større bestander på, og dette bør gjentas flere ganger utover sommeren for å tyne planten mest mulig for næringsstoffer. Første slått bør være i juni, siste i september.

Kast gjerne planterestene på komposthaugen i hagen, men ikke selve blomsterskjermen (på grunn av frøspredningsfaren).

Felles for alle bekjempelsesmetoder er at behandlingen må gjentas over flere år for å kvitte seg helt med planten. Uansett antall individer og bestandsstørrelse bør plantene hindres i å danne frø.

Hageavfall

Vi minner om at hageavfall ikke skal kastes i bekkeskråninger, skogkanter eller andre grøntområder! Hageavfall kan leveres gratis på Renholdsverkets hageavfallsmottak på Heggstadmoen, også fremmede planter. Små mengder med fremmede planter kan pakkes inn og legges i restavfallsbeholderen. Større mengder legges i sekker og leveres i egen konteiner på hageavfallsmottaket.

Samarbeid

En effektiv bekjempelsesstrategi er avhengig av at flere offentlige og private aktører jobber sammen. Da er det fint hvis du som hageeier, tomteeier og/eller gårdeier også kan bidra til å hindre ytterligere spredning.

Litteratur

Sist oppdatert: 21.11.2022

Gå til toppen

arrow_upward
A03-P1-EPI004