Fagplaner

TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE - FAGPLAN


Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Opplæringa skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse.

Fagplaner for hver disiplin finner du under undervisningstilbudene

Musikk

All instrumentalundervisning har som siktemål å utvikle og ivareta elevens spilleglede og mestringsfølelse, og bevare og videreutvikle elevenes egen musikalitet. Elevene skal få forståelse av musikk som uttrykksform, lære å formidle og forme musikk. Læringsmålene inngår i en plan tilpasset den enkelte elevs progresjon, teknisk nivå og alder.

Læringsmål:

Ferdigheter på instrumentet
Kjennskap til instrumentet/kroppen
I sang- og instrumentalundervisning er kunnskap om instrumentet en forutsetning. Elevene vil lære om sitt instruments egenart og oppbygning, hvordan det stemmes og vedlikeholdes. For sangere, som er sitt eget instrument, lærer man om kroppens fysiologi som grunnlag for sangen.

Spille-/sangteknikk

For at elevene skal utvikle en avspent og naturlig spille- og sangstil er det viktig å utvikle god teknikk. Det legges vekt på å utvikle en naturlig og intuitiv bruk av kroppen. Elevene skal bli kjent med kroppens holdning i forhold til instrumentet, sitte- og ståstilling, pust og bevegelse. Elevene lærer hvordan tonene dannes og formes på instrumentet. I sangen, og på de fleste instrumenter, er intonasjon (det å spille rent) en viktig del av opplæringen. For sangere inngår også arbeidet med tekst og tekstuttale.

Øving

I all musikalsk virksomhet er egenøving en forutsetning for fremgang på instrumentet. Elevene får instruksjon i å opparbeide gode øverutiner og blir kjent med lærernes anbefaling til hjemmearbeid, og elevenes og foreldrenes oppfølging av dette.

Samspill

Samspill er en viktig del av musikalsk praksis. Elevene skal få en sosial opplevelse av musikk, og lære å forholde seg til andre både musikalsk og sosialt gjennom samspill i ulike former. Elevene lærer å forholde seg til flerstemthet, orientere seg i et musikalsk landskap, spille lyttende, og kommunisere musikalsk. Gjennom samspill lærer de å forholde seg til instruktører og dirigenter som leder samspillet.

Musikkteori og gehør

Elevene får en gradvis innføring i musikkteori og hørelære. Dette innebærer notelære og annen nødvendig notasjon, øving av rytme og telleferdigheter, å lytte og oppfatte toneforhold og andre musikalske strukturer


Sjangerforståelse/repertoar

Elevene skal bli kjent med ulike sjangere og tidsepoker, og lære å kjenne deres særtrekk, og bygge opp et variert repertoar tilpasset elevens tekniske nivå og alder.

Skapende musisering - Komposisjon og improvisasjon

I instrumentalundervisningen legges det til rette for ulike aktiviteter som stimulerer elevenes skapende evner gjennom bruk av rytme, klang, dynamikk og melodi, som å skape enkle sanger og melodier, improvisere, og lage enkle komposisjoner.

Framføring

Å spille sammen og spille for andre er en viktig del av musikalsk virksomhet. Vi legger vekt på at alle elever får fremføre musikk, enten i små eller store forsamlinger, opptre både alene, med akkompagnatør eller i samspill med andre, og å skape trygge rammer for framføring. Elevene lærer hvordan man forbereder seg til opptreden, om konsentrasjon, tilstedeværelse og innlevelse ved opptreden, og i noen tilfeller, hvordan man presenterer musikken verbalt når man skal framføre for publikum. Slik vil vi opparbeide en delingskultur for musikalske uttrykk, og gi elevene erfaring i å framføre musikk.

 

Visuelle kunstfag

Undervisningen har som siktemål å utvikle og ivareta elevens skaperglede og mestringsfølelse, og bevare og videreutvikle elevenes egen skaperkraft. Utvikle kompetanse i å sanse, skape, reflektere og formidle. Læringsmålene inngår i en plan tilpasset den enkelte elev og elevgruppes progresjon, tekniske nivå og alder.

Læringsmål:

Ferdigheter

Elevene lærer å mestre fagspesifikke ferdigheter i ulike teknikker, former, materialer og uttrykk som tegning, grafikk, maleri, skulptur, animasjon, og får en bred kjennskap til ulike materialer som benyttes i visuell kunst.

Øving og selvstendig arbeid

Elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling. For å lære grundighet må elevene øve på, og forstå basisferdighetenes teknikk og metoder gjennom oppgaver som stimulerer observasjon og fantasi. I dialog med lærerne lærer elevene å vurdere sine mål, og reflektere over eget arbeid.

Kollektive arbeidsprosesser

Elevene lærer å dele erfaringer med hverandre, presentere eget arbeid, og ta imot tilbakemeldinger fra lærer og medelever, både i selvstendig arbeid og i fellesoppgaver.

Kunsthistorie og sjangerforståelse

Vi legger vekt på å utvikle en dialogisk tilnærming til kunst med utgangspunkt i elevens egne erfaringer. Elevene får en innføring i kunsthistorie, blir kjent med ulike kunstretninger og tidsepoker, og lærer å kjenne deres særtrekk. Kunsthistorien er en naturlig referanse i alle prosjekter.

Skapende prosesser, fra idé til produkt

Gjennom deltakelse i skapende prosesser, fra idé til produkt, får elevene være selvstendige, skapende mennesker, og utvikle eget uttrykk og kreativitet. Våre fag er knyttet til observasjon, refleksjon og selvstendig tenkning, hvor intuisjon, fantasi og improvisasjon er sentrale begreper. Samtidig øver vi på grundighet og tålmodighet, og oppmuntrer elevene til å utvikle sin kritiske sans, og reflektere over eget arbeid for å frigjøre sin iboende skaperkraft og fantasi.

Formidling og utstillinger

Å formidle for andre er en viktig del av kunstnerisk virksomhet. Vi legger vekt på at alle elever får delta i å skape små og store utstillinger, og vise arbeidene sine for medelever, foreldre og for det generelle publikum.

Scenekunst - Teater

Undervisningen har som siktemål å utvikle og ivareta elevens skaperglede og mestringsfølelse, og bevare og videreutvikle elevenes egen skaperkraft og spilleglede. Elevene får delta i dramapedagogiske prosesser, arbeid med roller og teaterproduksjon. Gjennom teaterfaglige arbeids- og uttrykksformer skal elevene utvikle kompetanse i å skape, utøve, formidle, oppleve og reflektere. Læringsmålene inngår i en plan tilpasset den enkelte elev og elevgruppes progresjon, deres tekniske nivå og alder.

Læringsmål:


1. Tekniske og sceniske ferdigheter

Dramatisering
Elevene får innføring i teaterteknikker som rollespill, improvisasjon, figurteater, tekstskaping, manusarbeid og arbeid med objekt. De lærer å forholde seg til rekvisitter, kostymer og scenografi. Elevene skal også arbeide med teateruttrykk relatert til ulike rom og arenaer.

Kroppsbevissthet og stemmebruk

Gjennom fysisk teaterarbeid, koreografi og dans opparbeider elevene økt kroppsbevissthet og utvikler forståelse for det fysiske teateruttrykket. Samtidig oppøver de forståelse for bevegelse, for bruk av kroppen i forhold til rom, tid, kraft og dynamikk. De skal lære å bli bevisst på samspillet mellom egen og andres kropp og stemme. Gjennom å øve stemmeteknikk lærer elevene å bruke stemmen på forskjellige måter.

Øving, selvstendig arbeid, selvdisiplin

Elevene får instruksjon i å opparbeide gode forberedelsesrutiner, bli kjent med lærernes forventning til hjemmearbeid, og lærer rutiner og arbeidsmetoder for selvstendig arbeid. De lærer å vise respekt for normer og verdier i teaterfaget; være forberedt, positiv og motivert i undervisningen, vise god arbeidskultur og selvdisiplin.

2. Samspill og sosiale arbeidsprosesser

Teater er en sosial kunstform, og sosiale prosesser er derfor en viktig del av arbeidet. Eleven skal oppleve glede ved å mestre, skape og utøve i samarbeid med andre. De skal arbeide i ulike relasjoner og grupper. De skal også arbeide med spilleregler og gruppedynamikk, og trener på å sanse og lytte til de andre i gruppa. Slik øver vi elevene i å gi trygghet og ta ansvar for både seg selv om medelevene.

3. Teori og teaterhistorie

Elevene skal få kjennskap til teori- og teaterhistorie gjennom arbeid med ulike sjangre som integrert del av faget.

4. Sjangerforståelse

Eleven skal få kunnskap om teater i et kunstnerisk, sosialt, historisk og kulturelt perspektiv gjennom å møte ulike sjangre. Undervisningen kan inneholde arbeid med ferdig manus, improvisasjon, dramaturgi, komposisjon av tekst, monologarbeid, fortellerteater, figurteater, musikal, m.m.

5. Sceneproduksjon

Vi arbeider med alt fra små til store fremvisninger, som åpne prøver for foreldre og venner i undervisningslokalet, til full teaterproduksjon for publikum i teatersal eller en annen valgt arena. Elevene lærer også å arbeide med strukturen i et kompani, og får innblikk i en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres for at en teateroppsetning når sin premiere.


Scenekunst - Sirkus

Undervisningen har som siktemål å utvikle og ivareta elevens skaperglede og mestringsfølelse, og bevare og videreutvikle elevenes egen skaperkraft og treningsglede. Elevene vil lære ulike sirkusdisipliner, og kunstnerisk og scenisk arbeid i sirkus. Samtidig legger vi vekt på å utvikle elevens evner til samarbeid og selvdisiplin. Grunnopplæringen tilbyr et bredt utvalg av sirkusdisipliner. Gjennom møte med ulike teknikker bygges det opp en forståelse og trygghet for faget som gir grunnlag for senere spesialisering. Hovedmålet er at elevene skal opparbeide en bred erfaringsbase, og finne sin plass i sirkusfaget. Læringsmålene inngår i en plan tilpasset den enkelte elev og elevgruppes progresjon, deres tekniske nivå og alder.

Læringsmål:

Tekniske og sceniske ferdigheter

Kroppsbevissthet og sirkusteknikk

Elevene vil lære ulike teknikker for å øke kroppsbevissthet og mestre fagspesifikke ferdigheter relatert til egen kropp, nivå og fagets egenart. Undervisningen gir kunnskap om trening av styrke, fleksibilitet, tekniske ferdigheter og hvordan en tar vare på kroppen. Vi legger vekt på å utvikle et sunt og godt forhold til egen kropp.

Rom- og formforståelse

Elevene skal utvikle sansen for bevegelse, og lære sirkusuttrykk relatert til ulike rom og arenaer, dynamikk og musikk. De får øve kompleksitet i koreografi med differensiering fra solo og duo, til større ensembler.

Trening, selvstendig arbeid, selvdisiplin

Elevene blir kjent med regler og rammer i sirkusundervisningen, undervisningsmetoder og sirkus-etikk. De lærer å vise respekt for normer og verdier i sirkuskunsten; være forberedt, positiv og motivert i treninga, vise god treningskultur og selvdisiplin. De lærer rutiner og arbeidsmetoder for selvstendig arbeid. Elevene skal reflektere over egen læring og utvikling, arbeide med å sette langsiktige mål og øve mot dette.

Samspill og sosiale arbeidsprosesser

Elevene arbeider ofte i par eller grupper. Vi arbeider med spilleregler og gruppedynamikk, elevenes evne til å lytte og sanse andre i gruppa, gi trygghet og ta ansvar. Elevene lærer seg selv å kjenne, og blir bevisst sin egen rolle i gruppa. Undervisningen legger vekt på mental utvikling og kroppsbevissthet. Elevene skal oppleve glede gjennom egen og felles mestring og samarbeid.

Teori- og sirkushistorie

Elevene skal få kjennskap til sirkusfagets historie og utvikling, kunnskap om trening, kosthold og lære gode sikkerhetsrutiner. Slik blir teori- og sirkushistorie en integrert del av faget.

Faglig forståelse og kritisk sans

Det å oppleve sirkus som uttrykksform er en del av opplæringen. Å se andre utøvere, og samtale om faget bidrar til å utvikle elevenes kritiske tenkning, og til å utvikle forståelse for sirkus og for egen faglige utvikling.
Elevene oppmuntres til å reflektere over egen trening og innsats, vise fram arbeid under utvikling til medelever, og øve på å gi tilbakemeldinger til hverandre. På denne måten styrker de sitt eget uttrykk. De bidrar til å utvikle det lokale sirkusspråket, og er med på å skape felles forståelse og felles referanser for samtaler omkring sirkusfaget.

Sceneproduksjon

Sirkus er scenekunst, og møte med publikum er viktig. Elevene får utvikle sine sceniske ferdigheter som sirkusutøvere, og får delta i en årlig forestilling. De skal lære å være både utøvere og publikum. I arbeidet med forestilling får de oppleve bredden i faget i møte med ulike uttrykk og fagområder. De får også innblikk i en rekke arbeidsoppgaver som skal utføres for at en sirkusforestilling når sin premiere.

Scenekunst - Dans

Undervisningen har som siktemål å utvikle og ivareta elevens danseglede og mestringsfølelse, og bevare og videreutvikle elevenes egen skaperkraft. Elevene skal få forståelse av dans som uttrykksform, lære å forme og formidle dans. Læringsmålene inngår i en progresjonsplan tilpasset den enkelte elev og elevgruppe, deres tekniske nivå og alder.


Læringsmål:

Tekniske og sceniske ferdigheter

Kroppsbevissthet og fysisk arbeid
Elevene vil lære teknikker for å øke kroppsbevissthet og mestre fagspesifikke ferdigheter relatert til egen kropp, nivå og fagets egenart. De skal lære å arbeide selvstendig med å memorere koreografi. De skal lære forholde seg til musikk, utvikle musikalsk forståelse for frasering, holde takt og øve musikalitet. Undervisningen gir kunnskap om trening av styrke og fleksibilitet og tekniske ferdigheter, og hvordan en tar vare på kroppen. Vi legger vekt på å utvikle et sunt og godt forhold til egen kropp.

Rom- og formforståelse,
Elevene skal utvikle sansen for bevegelse, og lære danseuttrykk relatert til ulike rom og arenaer. De får øve kompleksitet i koreografi med differensiering i solo, duett og trio til større ensemble.

Øving, selvstendig arbeid, selvdisiplin

Elevene blir kjent med regler og rammer i danseundervisningen, undervisningsmetoder og danseklasse-etikk. De lærer å vise respekt for dansekulturens normer og verdier; være forberedt, positiv og motivert i dansetreninga, vise god treningskultur og selvdisiplin. De lærer rutiner og arbeidsmetoder for selvstendig arbeid. Elevene lærer samtidig til å reflektere over egen læring og utvikling.

Samspill og sosiale arbeidsprosesser

Eleven skal oppleve glede ved å mestre, skape og utøve i samarbeid med andre gjennom arbeid i ulike relasjoner og grupper. De skal også arbeide med spilleregler og gruppedynamikk, og trene på å sanse og lytte til de andre i gruppa. Slik øver vi elevene i å gi trygghet og ta ansvar for både seg selv om medelevene.

Teori- og dansehistorie

Som integrert del av undervisningen får elevene økt kjennskap til grunnleggende teori- og dansehistorie. Vi legger vekt på å formidle dansens mangfold og rolle i samfunnet, og få elevene med i samtaler om dans.

Sjangerforståelse

Elevene skal lære om ulike sjangre i scenisk dans som jazz, klassisk, hip/hop og moderne dans. Elevene skal forstå prinsipper for improvisasjon og koreografi.

Sceneproduksjon

Dans er scenekunst, og møte med publikum er en viktig del av danseformidlingen. Elevene får kunnskap om enkle koreografiske prinsipper og får delta i skapende prosesser, fra idé til produkt. Vi arbeider med alt fra små til store fremvisninger, fra åpne prøver for foreldre og venner i undervisningslokalet, til større danseoppsetninger. Slik oppøver også elevene forståelse av formidling, koreografisk nyansering og dramaturgiske verktøy.

Sist oppdatert: 18.01.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?