Hjem BarnehageBarn med særskilte behov

Barn med særskilte behov

Noen barn vil ha behov for støtte som går ut over barnehagens allmennpedagogiske tilbud. Dette kan være behov for spesialpedagogisk hjelp, tegnspråklig opplæring, skyss og tilrettelegging av barnehagetilbudet på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Spesialpedagogisk hjelp

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage.Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter.

Hva sier loven?

Lov om barnehager (barnehageloven) § 19 a. Rett til spesialpedagogisk hjelp

Enkeltvedtak

Før kommunen kan fatte et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp må det foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT. Enkeltvedtaket skal si noe om hva hjelpen skal gå ut på, hvor lenge den skal vare, hvilket timeomfang hjelpen skal ha, hvordan den skal organiseres, hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha og tilbud om foreldrerådgivning.
Hvis barnet flytter til ny kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til den nye kommunen har fattet nytt vedtak i saken.Foreldre har etter forvaltningsloven klagerett på vedtaket.
Barnehagen har ansvar for at spesialpedagogisk hjelp gis i samsvar med vedtaket. Det skal i samarbeid med foresatte skrives en individuell tiltaksplan som evalueres hvert halvår.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som har en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon.

PP-tjenesten er organisert i Barne og familietjenesten, og du kan komme i kontakt med dem gjennom helsestasjonbarnehageskole eller ved å kontakte Barne- og familietjenesten i din bydel.

PP-tjenesten skal hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med å legge opplæringen bedre til rette for barn og elever med særlige behov, og den skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering i de tilfellene der loven krever det. Lovverket PP-tjenesten arbeider etter er opplæringsloven. 

PP-tjenesten skal bistå barnehager og skoler slik at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser.

Håndbok i spesialpedagogisk arbeid

Tegnspråk

Tegnspråklig tilbud ved Kolstad barnehage er kommunens tilbud for barn som benytter tegnspråk. Tilbudet er forbeholdt barn som benytter tegnspråk pga. egne, foreldres eller søskens hørselsvansker. Ved ledig kapasitet tilbys plass ved det tegnspråklige tilbudet til barn fra andre kommuner, forutsatt at det er inngått avtale med hjemkommunen om refusjon av Trondheim kommunes utgifter til disse plassene. Barn fra andre kommuner tilbys halv eller hel plass.

Hva sier loven?

Lov om barnehager (barnehageloven) § 19 h. Rett til tegnspråkopplæring

Skyss

I noen tilfeller vil det være nødvendig med skyss for at barnet kan benytte seg av tilbudet om spesialpedagogisk hjelp. I disse tilfellene har barnet rett på gratis skyss. 

Hva sier loven?

Lov om barnehager (barnehageloven) § 19 f. Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp

Merknad til loven:

§ 19 f. "(...) Nødvendige behov foreligger når foreldre/foresatte har vesentlig større byrder knyttet til skyss enn andre som har barn i barnehage. Dette vil typisk være i de tilfellene hvor hjelpen gis langt fra hjemmet, eller at barnet transporteres mellom barnehagen og et annet sted hvor barnet mottar hjelpen (...)"

§ 19 h. "(...) Også barn med rett til tegnspråkopplæring har tilsvarende rett til skyss, tilsyn og reisefølge (...)" 

Søknadsskjema barnehageskyss

Last ned søknadsskjema. Søknaden sendes Fagenhet for oppvekst og utdanning (se adresse på søknadsskjema).  Fagenhet behandler og svarer på søknaden med kopi til barnehagen. Svarbrevet er å anse som et vedtak med klagerett. 

Det er barnehagen som bestiller skyss i henhold til Trondheim kommunes innkjøpsavtaler og følger opp kontakten med taxiselskapet.  

Barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud (jf. Barnehageloven §19 g). Det er foreldre, i samarbeid med barnehagen, som søker om individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet til barnet.

Tilretteleggingen kan gjøres innenfor barnehagens rammer - og/eller med hjelp fra kommunen. I tilfeller der tilretteleggingen ikke kan gjøres innenfor barnehagens rammer, er det barnehagen som melder til kommunen hvilket hjelpebehov de trenger støtte til. 

Her finner du Søknadsskjema

Søknadsskjema.

Kommunen kan ikke innhente taushetsbelagte opplysninger om barnet, uten at foreldrene samtykker i dette. Kommunen kan heller ikke dele opplysninger om barnet med andre instanser.

Barnets foreldre skal alltid få mulighet til å uttale seg i saker om tilrettelegging.

Hva skjer videre etter søknad?

Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet. Vedtaket skal inneholde tidsrom for tilretteleggingen, hva som ligger til grunn for tilretteleggingen og hvordan tilretteleggingen skal skje. 

Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreldrene har etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtaket. Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med enkeltvedtaket

Om nedsatt funksjonsevne

Nedsatt funksjonsevne er definert som “tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner” (NOU 2011:22)

Det fremkommer av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.

Noen eksempler på hva som vil omfattes er nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret. Nedsatt kognitiv funksjonsevne, som innebærer redusert evne til mentale prosesser som språk, hukommelse, informasjonsbearbeidelse, problemløsning og ervervelse av kunnskap og erfaringer, er også omfattet (Ot.prp.44(2007-2008) s 91)

Om barnet har nedsatt funksjonsevne må vurderes konkret i hvert tilfelle, og barnets funksjonsevne må sees opp mot den enkelte situasjon barnet befinner seg i. Tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at det skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging.

Forskrift om Rammeplan for barnehage sier følgende om tilrettelegging for barn som trenger ekstra støtte i det allmennpedagogiske tilbudet:

“Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud.Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.”

Det vil være behov som går utover Rammeplanens forskrift som eventuelt vil utløse tilrettelegging etter § 19g.

Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og sikre barnet et likeverdig barnehagetilbud.

Eksempler på tilrettelegging kan være at kommunen sørger for at barnehagen har det nødvendige utstyret, støtte til bygningsmessige endringer, støtte til ekstra bemanning eller andre tiltak.

I tilfeller der tilretteleggingen vil innebære en uforholdsmessig byrde for kommunen, kan barn få tilbud i en annen barnehage som er bedre tilrettelagt.

Sist oppdatert: 11.11.2019

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne? (ikke skriv personlig informasjon)


Din tilbakemelding blir ikke besvart. Hvis du behøver hjelp, vennligst benytt en av våre kanaler for kontakt.

A03-P1-EPI006