Hjem Bygg, kart og eiendomTransport/samferdsel

Transport/samferdsel

Trafikksikkerhet

Samferdselsgruppa jobber med å forbedre trafikksikkerheten på kommunale veger. Vi gjør en faglig vurdering av alle henvendelser som kommer inn til oss og vi bruker ofte hjelpemidler som radarmålinger av både trafikkmengde og fart. Samferdselsgruppa ved byplankontoret samarbeider tett med både Politiet og Statens vegvesen, samt med andre enheter i kommunen.

Vi mottar ofte spørsmål om fartsdempende tiltak, sikring av kryss og krysningspunkt, endring av fartsgrenser og ønske om nye fortau. Vi svarer også på spørsmål om parkering, og behandler avkjørselssøknader om de ikke er en del av en byggesak

Ofte stilte spørsmål

Hvem eier veien?

Hvis du lurer på hvem som eieren bestemt veg kan du finne ut dette i Statens vegvesen vegkart

Du klikker med musepekeren på valgt veg og vil dafå opp denne boksen:

Forkortelser:

KV= Kommunal veg

PV= Privat veg

EV= Europa veg

RV= Riks veg

FV= Fylkes veg

 

Statens vegvesen er forvalter av alle Europa/ riks- og fylkesveger, så evtentuelle spørmål om disse vegene kan rettes dit. 

 

Farthump

Kommunen bruker to forskjellige typer fartsdempingstiltak.

I kollektivtraseer på kommunal veg brukes fartsputer, dette gjøres for å bedre fremkommeligheten til kollektivtransporten.

I alle andre kommunale veger bruker vi fartshumper. Når vi avgjør hvorvidt vi det skal etableres en fartsdemper setter vi opp en radar som måler fartsnivået i veien døgnet rundt i en uke.

 

Fortau

Fortau blir primært bygd i regi av miljøpakken, det er politikerne som prioriterer hvilke prosjekt som blir bygd etter anbefalinger fra rådmannen på de kommunale vegene i Trondheim kommune. Har du innspill til hvor det bør bygges fortau må disse sende til byplan.postmottak@trondheim.kommune.no

Innspillet vil da bli vurdert opp mot andre innspill. Fortau medfører i de fleste tilfeller inngrep i private eiendommer, og det må som regel utarbeides en reguleringsplan før tiltaket kan igangsettes. Det tar gjerne flere år fra et ønske om fortau har kommet inn til dette blir vedtatt og bygd.

 

Gangfelt

Norsk og svensk forskning viser at gangfelt ikke alltid har den ønskede trafikksikkerhetseffekten, men at risikoen for fotgjengerpåkjørsler faktisk kan øke ved etablering av gangfelt. Bilistenes overholdelse av vikeplikten for fotgjengere i gangfelt er ofte lav. Samtidig er en del fotgjengere mindre oppmerksomme og forsiktige når de krysser vegen i gangfelt, fordi de forventer at bilene stopper for dem. Det er dessverre lite hjelp i å ha retten på sin side når det er fotgjengeren som blir skadelidende ved en eventuell påkjørsel.

Plassering av gangfelt har vesentlig betydning for hvordan de fungerer. Bilistene er flinkere til å overholde vikeplikten ved gangfelt i kryss og i gangfelt med høy fotgjengertrafikk. Trondheim kommune er derfor svært restriktive med hvor vi plasserer gangfelt, i tråd med anbefalinger fra våre høringsparter Statens vegvesen og Politiet.

 

Barn leker-skilt

Barn leker"–skilt benyttes i en del private veger, men disse skiltene er ikke hjemlet i skiltforskriften, og settes derfor ikke opp langs offentlig veg. Bakgrunnen er at en ikke ønsker å signalisere at vegarealet skal benyttes som lekeplass og at en ønsker å motvirke at slik adferd blir legitimert. Slik skilting har også liten påviselig effekt, og kan være med å gi barn/foreldre en falsk trygghet.

 

Skilting på privat veg

Informasjon om trafikkskilting på privat veg finnes i Statens vegvesens håndbok N300 Trafikkskilt, del 1 Fellesbestemmelser, kapittel 1-1.9.

 

Visningsskilt

Trondheim kommune ved Byplankontoret har skiltmyndighet på kommunale veger. Vi mottar flere forespørsler med ønske om vegvisningsskilt til ulike virksomheter.

Det er ikke praksis å tillate slike visningsskilt i Trondheim, så lenge det ikke er forhold som gjør det spesielt vanskelig å finne frem ved hjelp av geografisk vegvisning og gatenavn. Bakgrunnen for den restriktive holdningen er et ønske om å begrense antall skilt langs veiene mest mulig, slik at oppmerksomheten til bilistene kan være rettet mest mulig mot trafikken.

Vi anbefaler heller virksomhetene å lage en vegbeskrivelse som kan legges ut på egen nettside og eventuelt opplyses til kunder/brukere. Det kan også være lurt å legge ut et kart med markering av virksomhetens beliggenhet.

Samferdselsplaner

Gatebruksplan for Midtbyen

Gatebruksplanen er en plan for bruken av gatene i Midtbyen etter åpningen av Nordre avlastningsveg i 2009. Mindre gjennomgangstrafikk gir rom for et mer oversiktlig vegsystem og bedre forhold for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikanter. Planforslaget viser aktuelle muligheter og anbefalte forslag til tiltak på kort og lang sikt.

 

Trafikksikkerhetsplaner

 

Transportplan for Trondheim 2006-2015 

Transportplanen for Trondheim 2006-2015 ble vedtatt i bystyret 8. februar 2007.  Transportplanen fastlegger hovedlinjene i Trondheims transportpolitikk. Utgangspunktet er byutviklingspolitikken der fortetting og transportbegrensende arealbruk tillegges stor vekt. En rekke elementer i transportplanen er fulgt opp gjennom mer detaljert planlegging (blant annet gatebruksplan og trafikksikkerhetsplan).

 

 

 Trafikksikkerhet - Avkjørsel 

Vegloven § 40-43 gir lovhjemmel for at vegmyndigheten kan sette krav til utforming, bygging og vedlikehold av avkjørsler.Ny avkjørsel til kommunal veg er søknadspliktig.

Søknad til byggesakskontoret

Hvis avkjørselen er en del av en byggesøknad eller søknad om fradeling av eiendom søkes det om avkjørsel sammen med de øvrige tiltakene til byggesak.postmottak@trondheim.kommune.no

Søknad til Byplankontoret

Dersom den nye avkjørselen ikke er del av en byggesøknad, skal søknad om avkjørsel sendes til: byplan.postmottak@trondheim.kommune.no.

  • Vedlegg til søknaden

Legg da med et kart over eiendommen, hvor det er vist hvor ny avkjørsel ønskes plassert, og gammel avkjørsel som skal stenges. Behandling av avkjørselsøknader er en gebyrbelagt tjeneste.

  • Terrenginngrep

Hvis en avkjørsel innebærervesentlig terrenginngrep, må tiltaket søkes til byggesakskontoret – avklar dette med byggesakskontoret.Avkjørselstillatelse behandles da sammen med byggesaken.

  • Nabovarsling

Det må i så fall også dokumenteres at berørte naboer er varslet, det vil si nabo som får tiltaket mot sin eiendomsgrense.Søknad om avkjørsel til kommunal veg skal inneholde:

  • Beskrivelse av det planlagte tiltaket.

Situasjonskart hvor avkjørsel er inntegnet med bredde, frisikttrekant og svingradius. Bygg og eventuelle sikthindringer må vises på kartet.

  • Tegning av avkjørselens lengdeprofil, som viser avkjørselens stigning.

Enhver avkjørsel representerer et potensielt konfliktpunkt, og vi søker derfor å begrense antall avkjørsler og stiller krav til utforming for å ivareta trafikksikkerheten.

Råd og tips til søknaden

 

Trafikken i Trondheim

Trondheim satser hardt på enda mer sykling og gange. En sykkelstrategi med ambisiøse mål ble vedtatt i 2014. Målet er å øke antall daglige sykkelturer til 100 000 innen 2025. Miljøpakken opprettet i 2013 en egen gruppe for å øke antall gående.

Reisevaner

En stor reisevaneundersøkelse (RVU) fra 2013/2014 viser at Trondheim er en vinner innen miljøvennlig transport i Norge. Bilbruken har gått ned siden forrige RVU 2009/2010
* 51 prosent av reisene skjer nå med bil. 
* 28 prosent er gange. 
* Ca 10 prosent er kollektivreiser. 
* Ca 9 prosent er sykkelturer.

Tiltakene i Miljøpakken har gjort Trondheim til et nasjonalt forbilde innen miljøvennlig bytransport. Status i 2015:
* Biltrafikken har gått ned med ca 19 prosent siden bomavgift ble innført i 2010 og bomsystemet ble utvidet i 2014.
* Bussbruken i byen har økt med over 38 prosent siden 2009/2010. Bedre og billigere buss kom for fullt fra 2011.
* Sykling til og fra Midtbyen har økt med ca 40 prosent i perioden 2010-2014. Antall daglige sykkelturer har økt fra 35 000 til 45 000.
* Telling av gående inn og ut av Midtbyen viser ca 25 prosent økning 2010-2014.

Trondheim har kuttet bilbruken mest og har størst sykkelandel av de store byene i løpet av fire år.

Nedenfor finner du nøkkeltall om reisevaner i Trondheim. De er basert på:

* Intervju med et utvalg av befolkningen i 2013/2014 (RVU).
* Lokale spørreundersøkelser 2014/2015.
* Fortløpende målinger av trafikken.

Du finner også informasjon hos Miljøpakkens egen nettside Miljøpakken.no

 

Bil

Miljøpakken har som mål å redusere bilens andel av reisene i Trondheim fra 58 prosent (2008) til 50 prosent (i 2018). En undersøkelse i 2013/2014 viser at vi er ved målet. Bilandelen var da ca. 51 prosent.

En undersøkelse i 2009/2010 (RVU) viste at privatbil sto for 57 prosent av alle reiser. Både fører og passasjerer er inkludert i tallene.

Våren 2010 kom bompunktene i Miljøpakken opp. Da falt biltrafikken i bomsnittene med 10 prosent. ("Bomsnitt" er områder som dekkes av bommene. Disse målingene fanger ikke opp økt trafikk andre steder i byen. Den reelle trafikknedgangen er derfor mindre).

Bomsystemet ble utvidet i 2014. Trafikken i bomsnittene falt på ny med ca. 10 prosent.

Siden har trafikken i bompunktene økt litt, slik at den samlede reduksjonen siden 2010 nå er ca 17 prosent.

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU - spørreundersøkelse), viser en faktisk nedgang i antall bilturer fra 2009/2010 til 2013/2014 på ca 2 prosent. Inkludert passasjerervar nedgangen i bilturer på 5 prosent.

I nominelle tall: 4000 færre bilfører og 11 000 færre bilpassasjerer hver dag.

Selv på turer under en kilometer er det vanlig å bruke bil. 32 000 bilturer hver dag er kortere enn 1 kilometer.

En serie mini-RVUer utført for Miljøpakken viser samme tendens. Disse tar også for seg Midtbyen spesifikt. Ca 6 000 kjører bil til jobb i Midtbyen hverdagf. Ca 1 500 av disse parkerer gratis.

Trafikkmengden måles på mange strekninger. Se våre trafikktellinger.

 

Kollektivtransport

Kollektivtrafikken har økt voldsomt de siste årene. Veksten har vakt nasjonal oppsikt. 

  Antall reisendeøkning   2009-
 2009  17 388 722    
 2010  18 789 622  8 %   
 2011  20 875 739 11 %  
 2012  23 173 149  11 %  33 prosent 
2013 24 585 357 6,3 % 41 prosent
2014 25 447 801 3,5 % 46 prosent
2015 26 338 164 3,5 % 51 prosent

Tabellen viser utviklingen i antall reiser med buss og trikk i Trondheim fra 2009 til 2015. Pendlertrafikken med buss til og fra Trondheim har økt enda mer enn kollektivtrafikken i byen. 

Økningen i kollektivbruken er resultat av en målbevisst satsing, særlig gjennom Miljøpakken. Noen av tiltakene:

  • Gjennomgående kollektivfelt etablert i 2008.
  • Billigere buss fra 1.januar 2011.
  • Bedre rutetilbud og bedre busser.
  • Signalprioritering i lyskryss for å få bussen fortere fram.
  • Sanntidsinformasjon om trafikken i busser og på holdeplasser.
  • Universell utforming av holdeplasser.
  • Ny terminal i Prinsenkrysset åpnet i desember 2013.

Utbygging av busstilbudet fortsetter med ny rutestruktur fra 2019. Her inngår Metrobuss. Gjennom Bymiljøavtalen bidrar staten med 1,4 milliarder kroner (50 prosent) av investeringene i Metrobuss fram til 2023.

Les om planene for Metrobuss hos Miljøpakken.no

Les om prosjekter i Miljøpakken, inkludert tiltak for kollektiv.

Bussene i byen går nå på naturgass, og delvis på biogass for ytterligere å redusere utslippene av klimagasser.

 Transportplan for Trondheim 2006-2015 prioriteres bedre framkommelighet for kollektivtransporten, spesielt i sentrale byområder.

En konkurransedyktig kollektivtransport forutsetter bevisst areal- og transportplanlegging. Dette innebærer effektiv arealutnyttelse og lokalisering av arbeidsplasser og viktige servicefunksjoner langs de tyngste kollektivaksene, samt en restriktiv parkeringspolitikk i sentrale byområder.

 

Sykkel

Sykkelandelen i Trondheim er ca 9 prosent, ifølge RVU 2013/2014. Bare Kristiansand har mer sykling enn Trondheim av de større, norske byene. Trondheim har som mål å doble sykkelandelen fram til 2025. 

Det betyr en økning til 100 000 sykkelturer i snitt hver dag. Ifølge RVU var det 45 000 daglige sykkelturer i Trondheim i 2013/14. Dette tilsvarte en økning på 33 prosent siden 2009/2010.

Manuelle tellinger på bruene viser 50 prosent vekst i sykling til og fra Midtbyen i perioden 2010-2017.

I snitt sykler 15 prosent til jobb eller skole gjennom året. 22 prosent bruker sykkel til jobb og skole i perioden mai-oktober. Det tilsvarer henholdsvis 10 000 og 15 000 jobb-/skolesyklister. Sykkelandelen er størst på reiser mellom en og fire kilometer.

Ca 130 000 i Trondheim trenger mindre enn en time på å sykle tur/retur Torvet fra der de bor.

Ei telling i februar 2014 viste at vintersykling lå på 40 prosent av registrert sommersykling - anslagsvis 6-7000 sykkelturer per dag i Midtbyen. Vinteren 2014 var uvanlig mild og sykkelvennlig.

 

Hovednett for sykkel

Gjennom Miljøpakken satser Trondheim på en omfattende utbygging av anlegg for sykling. Et av målene i Miljøpakken er å ha på plass et godt, sammenhengende nett for sykling innen 2018. Et forslag til sykkelstrategi legger opp til at nettet skal måle 170 kilometer i 2025.

Kart over sykkelnettet i 2010
Plan for sykkelnettet i 2025

Miljøpakken bygger nå sykkelveger, sykkelfelt, sykkelbruer og andre typer anlegg. Se oversikt over Miljøpakkens sykkelprosjekter.

Det er utarbeidet et sykkelkart for Trondheim der du finner oversikt over alle sykkelruter i byen. En papirversjon (mer lesbar) får du ved å henvende deg til  Trondheim kommune, Bytorget i Erling Skakkes gate 14, eller ved Trondheim Folkebibliotek, hovedbiblioteket.

Areal- og transportplanleggingsmodellen (ATP-modellen) gjør det lettere å planlegge gode hovedruter for sykkeltrafikk i byområder. Informasjon om ATP-modellen

Andre aktuelle linker:

 

Gående

Fotgjengerne står for 27 prosent av reisene i Trondheim, ifølge RVU 2013/2014.

Det tilsvarer 140 000 gåturer i snitt hver dag. Manuelle tellinger på bruene viser at gangtrafikken til og fra Midtbyen har økt med 28 prosent i perioden 2010-2015.

Trondheim kommune arbeider for å få flere til å gå mer. Miljøpakken bygger fortau, særlig nær skolene. Miljøpakken har også etablert en egen arbeidsgruppe for tiltak for gående. Gågruppa sørger blant annet for å kartlegge og utbedre snarveger.

Byplankontoret har regnet ut at ca 40 000 av byens innbyggere bor innenfor 30 minutters gåavstand fra Torvet. Det tilsvarer mer enn hver femte trondheimer.

Her kan du lese om Miljøpakkens tiltak for trafikksikkerhet.

Flere gående og syklende gir en rekke fordeler for byen:

  • Mindre utslipp av klimagasser og annen forurensing.
  • Mindre kø i trafikken, og dermed bedre framdrift for de som må kjøre eller reise kollektivt.
  • Bedre folkehelse.

Stortingets Klimamelding slår fast at trafikkveksten i de store byene må tas på kollektiv, sykkel og gåing.

Se også trafikksikkerhetsplan 2012-2016

 

Parkering

Nedenfor finner du lenke til parkeringsveilederen for Trondheim kommune og til Trondheim parkering.

Parkeringsveileder for Trondheim 

Trondheim parkering

Enkelt sagt skal parkeringspolitikken bidra til følgende:

  • Begrense trafikkøkningen, særlig ved en restriktiv politikk der det er lett å gå, sykle eller reise kollektivt.
  • Hindre villparkering.
  • Sørge for at knappe arealer blir brukt til andre formål en biloppstilling.

Tilbudet for sykkelparkering skal bli bedre.

Reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 viser at mange fortsatt har gratis bilparkering på jobb, selv om andelen faller:

  • 67 prosent av alle som kjørte bil til arbeid i Trondheim parkerte gratis på jobben.
  • 25 prosent av alle som kjørte bil til arbeid i Midtbyen parkerte gratis på jobben.

I Midtbyen finnes det ca 3000 offentlige parkeringsplasser, en stor del på gateplan. Til en hver tid er det minst 600 ledige plasser i p-hus.

Flere store arbeidsplasser etableres nå langs kollektivbuen uten parkering for ansatte. 60 prosent av nye, arbeidsintensive arbeidsplasser skal bygges i de sentrale byområdene. Dette er også tatt inn som ett av ti mål i Miljøpakken.

 

Trafikktellinger

Trondheim kommune og Statens Vegvesen gjennomfører tellinger på det offentlige veinettet. Resultatene ligger i dette kartet
Her kan du zoome inn på aktuelt område og klikke på en vegstrekning for å finne trafikkmengde (ÅDT) for denne vegen.

 Støy og miljø

Handlingsplan mot støy 2013-2018

Handlingsplan mot støy  beskriver resultatene fra en helhetlig støykartlegging som ble foretatt i Trondheim i 2012. Handlingsplanen omtaler dessuten mål og strategier for reduksjon av støyplager. 

Planen omtaler også ulike forslag til støytiltak og vurderinger av hvilken effekt disse kan ha.

Handlingsplan mot Støy 2013-2018

Bakgrunnen for Handlingsplan mot støy

EUs rammedirektiv for støy stiller krav om at utendørsstøy skal kartlegges,og at handlingsplaner mot støy skal utarbeides hvert 5. år

Kartleggingen skal avdekke spesielle støybelastede områder. Hensikten er å redusere skadelig eksponering for støy.

Regelverket gjelder også for Norge og er beskrevet i forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy,her stilles krav til kartlegging av støyutsatte områder i hele Trondheim.

 Handlingsplanen er en oppfølging av støykartlegging

Støykartleggingen for Trondheim ble utført av anleggseierne (eierne av veg, bane og havn). Dette er Trondheim kommune, Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim havn, Jernbaneverket og Boreal transport. Handlingsplan mot støy i Trondheim er en sammenstilling av de ulike anleggseiernes egne handlingsplaner for å følge opp kartleggingen.

Handlingsplanen inneholder forslag til støyreduserende tiltak i forhold til vegtrafikk, bane og havnevirksomhet.

 Resultater fra Støykartlegging

Støykartleggingen i byområdene gir et godt bilde av støysituasjonen i kommunen og omfatter beregninger av støy fra veger, skinnegående trafikk og havn. Støynivået for eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner er kartlagt både utendørs og innendørs.

Bystyrets behandling av planen

Handlingsplan mot støy i Trondheim ble vedtatt av bystyret 21.11.13.

Videre arbeid og økonomi - Miljøpakke for transport

Trondheim er i en særstilling for byområdene som er omfattet av kravet om utarbeidelse av handlingsplan, da det i Miljøpakke for transport i Trondheim er avsatt egne midler til støyskjerming. Dette gir muligheter til å avhjelpe støyproblemene for de mest utsatte.

Miljøpakke for transport har ansvar for å følge opp at avsatte midler til støyskjerming prioriteres i henhold til Handlingsplan mot støy.

Fram til 2025 er det foreløpig avsatt ca. 200 millioner kroner, som skal brukes til støyreduserende tiltak langs eksisterende vegnett. I tillegg vil støyskjermingstiltak i de store vegutbyggingene dekkes av de enkelte prosjektene.

Bystyret i Trondheim vedtok i sak 63/13 Årsoppgjøret 2012, at 2 millioner kroner skulle avsettes til registrering, vedlikehold og oppgradering av eksisterende støyskjermer. De avsatte midlene er likevel ikke tilstrekkelig til å innfri vedtatte nasjonale og lokale målsettinger. Statlige myndigheter må iverksette flere virkemidler og budsjettere med økte ressurser til støyreduserende tiltak for å oppnå egne målsettinger.

 

Neste støykartlegging

Neste støykartlegging for Trondheim skal gjennomføres i 2017, og handlingsplanen skal revideres i 2018.

Arbeidet med handlingsplanen

Den sammenstilte handlingsplanen er utarbeidet av en prosjektgruppe med deltakere fra Sør-Trøndelag fylkeskommune , Statens vegvesen i Sør-Trøndelag og Byplankontoret, Kommunalteknikk og Miljøenheten i kommunen. Arbeidet med kartlegging og sammenstilling av handlingsplanen har vært ledet av Miljøenheten i Trondheim kommune.

Planen vil legges til grunn for arealforvaltning og ved planlegging/prosjektering av støyskjermingstiltak i regi av Miljøpakke transport.

Anleggseiernes plikter

Anleggseierne/eiere av støykilder har plikt til å utarbeide egne planer for sitt ansvarsområde. Trondheim kommune har samordnet handlingsplanen og rapportert resultatene til statlige fagmyndigheter.

Anleggseierne/eiere av støykilder skal vise virkning av foreslåtte tiltak og rapportere til Trondheim kommune. Det vises spesielt til §§ 5-14, 5-15, 5-18 og vedlegg 3 i forurensningsforskriften.(Lovdata)

Informasjon om støykartlegging og støy

For nærmere informasjon vises det til nettsidene hos Miljødirektoratet:

Miljøkommune.no er en veiviser for ansatte i kommunene. Nettstedet er utviklet for å styrke kommunenes arbeid med miljøforvaltning og planlegging.  På nettstedet finnes egne sider om støy.

Det vises også til kommunens overordnete målsettinger som omhandler støy i Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel og i Miljøpakke transport.

Ønsker du mer informasjon om arbeidet med handlingsplanen

 

Samarbeid

Miljøenheten 

Miljøenheten jobber for Trondheim som miljøby med ren luft, ren jord, rent vann og en bærekraftig forvaltning av ressursene. Vi ønsker å styrke og utvikle store, lilleTrondheim til beste for innbyggerne, næringslivet, offentlige og private aktører.

Vi er om lag 40 ansatte som arbeider med forvaltning, tilsynsoppgaver, strategisk, forebyggende, handlings- og holdningsskapende arbeid innen miljø, klima og energi, natur, landbruk, kulturminnevern og miljørettet helsevern.

Miljøsjef i Trondheim kommune er Marianne Langedal.

Miljøenheten ønsker å bidra til en god byutvikling som tar miljøspørsmål på alvor, og som legger til rette for at byen og innbyggerne kan ta  sin del av det globale miljøansvaret.  

 

Miljøpakken

Miljøpakken for transport i Trondheim kommune skal gi bedre hovedvegnett, kollektivtilbud og bedre forholdene for de som går og sykler. Gjennom en rekke tiltak er målet klimautslipp, kortere bilkøer og mindre trafikkstøy. 

 

Trondheim bydrift

Her kan du  henvende deg med spørsmål og trafikksikkerhet i forbindelse med drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet.

For mere informasjon:

 

 

Statens vegvesen

Spørsmål som gjelder riksveger og fylkesveger  kan rettes til  Statens vegvesen som  er forvaltningsorgan.

Statens vegvesen/ kontakt oss

 

Nyttige lenker

Lenker til aktuelle etater, organisasjoner og selskap for samferdsel i blant annet Trondheim kommune.

Større prosjekter
Etater og organisasjoner
Kollektivselskaper
Annet
  • Håndbøker og vegnormaler Statens vegvesen
  • Nasjonal transportplan
  • Sykkelby
  • Parkeringsnorm

Kontaktinformasjon

Trondheim kommune Byplankontoret
7004 Trondheim 
eller: byplan.postmottak@trondheim.kommune.no

Spørsmål kan rettes til Bytorget

Sist oppdatert: 10.01.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


            IsDev: False
            IsProd: True
            Current: prod
            Is("test"): False
            UrlPrefix: /external/c9/
            Url("client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css"): /external/c9/client-grunt/prokom/inter-ver3/prod/prokom.css